Selv om Nordsjøen sakte, men sikkert tømmes for petroleumsressurser, kan den komme til å forbli Norges pengebinge. Denne gang er det energien over havoverflaten forskerne ser potensialet i.
– Det er ikke ressursene det står på, sier seniorforsker John Olav Tande ved Sintef Energiforskning. Han presenterte fremtidsscenarioene på NTNU og Sintefs vindkonferanse i Trondheim.
Langsiktig
Teoretisk er det mulig å produsere 14 000 terrawattimer (twh) vindkraft årlig fra flytende havvindmøller, ifølge Tande. Til sammenligning eksporterer Norge i dag olje og gass tilsvarende 2500 twh.
– På lang sikt kan vi nok forestille oss at vi kan eksportere like mye fornybar energi som vi i dag eksporterer olje- og gass. Men det vil ta tid og derfor må vi starte nå, sier han.
På kort sikt er ambisjonene mindre, men fortsatt vil de ha store positive konsekvenser for miljøet.
– Hvis vi ser frem til 2020 kan vi godt få til 20 twh, sier han.
Det er omtrent like mye energi som i dag brukes til å drive oljeinstallasjonene utenfor kysten av Norge.
I dag er det svært forurensende gassturbiner som sikrer kraft til fortsatt olje- og gassutvinning, men det er et politisk mål at norsk sokkel skal elektrifiseres. Spørsmålet er hvor strømmen skal tas fra.
Tande og andre forskere ser for seg et «supernett» som skal forbinde sokkelen med fastlandet, og at vindkraft erstatter de forurensende gasskraftverkene til havs.
– Det vil spare 18 millioner tonn CO2 i året, som er en fjerdedel av Norges utslipp, sier han.
Fordeler
Satsingen kan også gi bli en potensiell gullgruve for norsk industri. Det er krevende å bygge vindmøller som tåler de vanskelige forholdene langt ute på havet, men Norge har allerede en godt etablert offshoreindustri.
– Nå kan vi utvikle teknologi som kan brukes globalt, sier han. Aker Kværner fikk i fjor en kontrakt på å levere understell til havmøller utenfor Frankrike og Tyskland.
– Men vi skal være klar over at det er nå vi har sjansen. Hvis ikke vi satser er det andre som gjør det, sier han.
StatoilHydro har fått penger fra Enova for å bygge et demonstrasjonsanlegg for sitt Hywind-konsept. Tande peker på at miljøer i USA forsker på det samme, men at de ikke har kommet like langt som det norske selskapet.