Stadig flere søker tilgivelse hos skattedirektør Hans Christian Holte. I fjor meldte 295 nye angrende personer seg med unndratt formue og inntekt.

Det er knapt 30 prosent flere enn i 2013. Året før var det bare 115 som meldte seg, skriver Aftenposten.no.

- Vi synes det er positivt at vi stadig får mer ut av ordningen. Det har hvert år vært en kraftig økning i antallet som melder seg, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Gunstig ordning

Holte ser to årsaker til at stadig flere melder seg.

- For det første ser mange at kontrollen i samarbeid med andre land er blitt mer effektiv. Skjulte formuer er ikke så trygge som før. De skjønner at informasjonsutvekslingen med sveitsiske banker er blitt bedre, sier han.

- For det andre har vi en gunstig ordning for å melde seg frivillig. De som melder seg blir ikke straffet i form av ekstra skatt, og de kan gjøre dette uten at navnet blir kjent eller at de risikerer politianmeldelse, sier han.

Ferdig behandlet

Det tar tid å vurdere de angrende synderne, så antallet nye saker og antall innvilgede amnesti i løpet av et år er ikke sammenfallende.

Skatteetaten behandler sakene og innvilger amnesti hvis vilkårene er oppfylt. Som en del av tilgivelsen blir det fastsatt skattepliktige beløp for formue og inntekt. I fjor fikk 226 personer innvilget amnesti. Dette er noen flere enn i 2013 og over 80 prosent flere enn i 2012.

Summene i fjor ble 6,6 milliarder kroner i økt skattepliktig formue og 280 millioner kroner i økt skattlagt inntekt.

Desidert mest i Sveits

Nesten alle sakene som ble ferdigbehandlet i fjor gjelder skjult formue og inntekt i utlandet. Over halvparten av de ferdige sakene dreier seg om skjulte verdier i Sveits.

- Sveits har tradisjonelt vært et land med mye hemmelighold i bankene. De har profilert seg veldig på å hindre innsyn og å beskytte kundene. Det har vært en tjeneste Sveits har solgt til kunder i mange land, sier Holte.

Internasjonalt press har gitt en annen holdning.

- Jungeltelegrafen har gått og Sveits blir ikke lenger sett på som like sikkert for å skjule penger, sier han.

Stabile summer

Selv om antallet skattytere som får innvilget amnesti øker, så er summen av de fastsatte, nye skattegrunnlagene ganske stabilt. For de tre årene 2012–2014 viser Skatteetatens tall:

  • Den innrapporterte skattepliktige formuen ble fastsatt til mellom 6,6 og 8 milliarder kroner i hvert av de enkelte årene. Med formuesskatteprosent på rundt 1 prosent blir dette grovt regnet 70 millioner kroner i økte skatteinntekter årlig.

  • Fastsatt skattepliktig inntekt i ordningen ble satt til mellom 270 og 480 millioner kroner årlig. Hvis en legger til grunn en gjennomsnittlig skatteprosent på 35 for denne ekstrainntekten blir den økte skatten grovt regnet mellom 95 og 170 millioner kroner i hvert av de tre årene.

  • Arv for arveavgiften ble fastsatt til 4,2 og 6,5 milliarder kroner i 2012 og 2013. I fjor ble arveavgiften opphevet.

Den skjulte formuen blir multiplisert opp med antall år den har vært skjult. 1 millioner kroner skjult i 10 år betyr 10 millioner kroner i økt skattepliktig formue i tallene ovenfor.

Sjømann i Sveits

Holte forteller om to eksempler:

  • En tidligere sjømann opp i årene har fått lønnen sin i utlandet. Etter hvert har pengene «hopet seg opp» på konto i Sveits. Han vil rydde opp på grunn av dårlig samvittighet og en god ordning for å få det gjort.

  • En enke finner ut at mannen har syltet ned penger i utlandet uten at hun vet det. Hun rapporterer inn pengene.