Pene plastpakkede blåbær. Jordbær fra Belgia. Holdbare noen dager til, ser det ut som. Men har du lurt på når de ble plukket eller pakket?
Det kan du faktisk få svar på ved å kikke litt nøye på etiketten, skriver Aftenposten.no. Egentlig er det ingen hemmelighet, men de som pakker varene har valgt å kamuflere akkurat den datoen i en rekke tall, under det de kaller lot-nummeret.
Let etter det lange nummeret som kalles «lotnr». Litt avhengig av leverandør, starter dette nummeret med en D. Det forteller hvilken dag i måneden bærene eller frukten ble pakket. Bakerst finner du en M som sier hvilken måned det dreier seg om.
Vi har vært ute i butikkene og tatt bilder av ulik frukt og bær, så ser du nøye på bildet og leser bildetekstene, forstår du lettere hvilket nummer det dreier seg om. Blåbærene øverst i saken ble pakket 7. mai, mens bringebærene ble pakket 31. mai.
Bama, som er Norges største distributør av frukt og grønnsaker bekrefter dette systemet overfor Aftenposten.
– Alle produkter vi importerer er påført et Lot-nummer, enten på ytteremballasje eller på pakning eller pose, sier informasjonssjef Hanne Linnert i Bama.
– I tillegg er nummeret en sporingskode som identifiserer pakkeri, produsent og det spesifikke feltet produktet er dyrket på, og hvor vi om nødvendig kan få opplysninger om den aktuelle produksjonen, sier hun videre.
– I tillegg er nummeret en sporingskode som identifiserer pakkeri, produsent og det spesifikke feltet produktet er dyrket på, og hvor vi om nødvendig kan få opplysninger om den aktuelle produksjonen, sier hun videre.
I dag er sporing ett ledd tilbake et krav fra myndighetene.
– Våre sporingskrav til leverandører går helt tilbake til der produktet faktisk er dyrket, legger Linnert til.
Skal være merket
I butikken skal du som forbruker få opplysninger om hvilket land frukt, bær og grønnsaker kommer fra. Det gjelder enten varene selges i løs vekt eller er ferdigpakket, skriverMatportalen.no på sine hjemmesider.
Også varer som selges i løsvekt skal være merket. Da skal opplysningene stå tydelig på et skilt i nærheten av varen.
Linnert forklarer at myndighetenes krav til merking av frukt og grønt (Merkeforskriften) er omfattende, men dette er det viktigste:
Produktet skal være merket med navn/sort, opprinnelse, pakkedato, eventuelt navn på pakkeri og distributør.
På importerte produkter det samme, men med tillegg av LOT-nr. for sporing
For poteter vasket og pakket i Norge skal «best før»-dato opplyses.
For ferskforedlede produkter (vasket og kuttet) produsert i Norge skal «best før»-dato og LOT-nr. opplyses.
Ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt, spiste vi i Norge i fjor 142 kilo fersk frukt, grønt og poteter, tilsvarende 389 gram pr. dag.
Sommerens slagere – Sommerens slagere er jo norske og kortreiste produkter. Starten på den norske sesongen var super, jordbærene kom to uker tidligere enn vanlig og tidliggrønnsakene fikk en «flying start», sier Linnert. Nå har produsentene dessverre ikke værgudene med seg og nedbøren skaper problemer, legger hun til. – I Bama har vi trukket frem noen «gjemte skatter» som vi har stor fokus på i sommer, blant annet neper, reddiker, squash og knutekål, i tillegg til norske bønner og sukkererter, sier hun og ønsker seg masse sol og varme. For forbruket av slik mat påvirkes masse av været.
