– Det har ikke bare vært en ekspansjon i aktiviteten på få år, men en eksplosjon, smiler innkjøpssjef Jostein Lerstad i oljebaserte selskapet Inrigo i Vanvikan.
Lerstad og produksjonssjef Otto Rosvoldaune er to av veteranene som kom fra hjørnesteinsbedriftene Mabo og Pipelife, og som ble med da eierne flyttet fabrikken fra Vanvikan til Surnadal.
Etter noen år med pendling fikk de to tilbud om å bli med å bygge opp et selskap i den nedlagte fabrikken. Det tok nemlig ikke lang tid før gründeren Reza Hazari og et par lokale næringslivsledere og kommunens ledelse opprettet utviklingsselskapet Leksvik Industrivekst (LIV). Både Siva og Innovasjon Norge har vært viktige medspillere.
Spleiselag på fabrikken
– De fikk med det lokale næringslivet på et spleiselag og kjøpte fabrikken i Vanvikan. Da LIV tok over bygget i 2004, flyttet fem bedrifter og 13 ansatte inn, sier daglig leder Bjørn Damhaug i LIV.
Før helgen feiret LIV tiårsjubileet og utviklingsselskapet inviterte 22 bedrifter og rundt hundre ansatte. De har nå plass i det 11 500 kvadratmeter store bygget. Damhaug sier at i starten hadde selskapet et stort bygg og liten inntekt.
Blanding av små og store
– Nå har vi et bredt spekter av bedrifter, alt fra Fosen bedriftshelsetjeneste til Inrigo som leverer til oljesektoren. Det er også investert rundt 50 millioner kroner i et nytt kontorbygg der blant annet Lyng Gruppen, som er største eier i LIV, holder til.
Industrikommunen Leksvik har de siste ti årene opplevd at flere lokale eiere er erstattet med eiere utenfra, og i mange tilfeller flagget ut hovedkontor og deler av produksjonen. I tillegg til Pipelife er Oras, Elsafe og Aqua Lyng eksempler på det.
– Noe av drivkraften til den største gründeren, Bjørn Lyng, var vel ønsket om å utvikle nye ting, før produksjonen ble satt bort og eventuelt solgt. Det ga kapital til å utvikle nye selskaper. Så er også evig utvikling den eneste konstanten for å overleve i industrien, sier Damhaug.
Han mener at omstillingen i Vanvikan på mange måter har vært vellykket, uten at han vil ta æren for det.
– Landbasert industri er sårbar og marginal. Derfor har vi beveget oss fra mer tradisjonell industri til kompetansekrevende industri, i nært samarbeid med forskningsmiljøene blant annet i Trondheim.
Dobler omsetningen
Han mener industriklyngen i Leksvik har gode muligheter for å lykkes gjennom solide forbindelser over fjorden, og gjennom lang industrierfaring. Denne lykkelige forbindelsen mener han Inrigo er et eksempel på.
Trondheimsbaserte Reza Hazari har utviklet mange selskaper, med ulik suksess. Inrigo har imidlertid på få år vokst til 40 ansatte og 50 millioner kroner i omsetning.
– Da en bedrift med nesten hundre ansatte forsvant over natten, så måtte vi gjøre noe. Vi hadde jo etterhvert håpet å kunne bygge en solid virksomhet, men jeg hadde ikke trodd at det skulle gå så fort, sier Hazari.
Hoveddelen av virksomheten skjer i fabrikken i Vanvikan, med et kontor også i Trondheim. Hazari sier dette fungerer helt utmerket, og bedriften har nå ambisjoner om å doble omsetningen i løpet av to år.
– Jeg er optimist selv om markedet svinger, sier Hazari.
– Må snu seg rundt raskt
– Det er ikke så viktig hva som skjer, men at noe skjer raskt, sier næringssjef Trygve Vannebo i Verran.
Det var dyster stemning da de svenske eierne av hjørnesteinsbedriften Södra Cell takket for seg høsten 2012. Bygda Follafoss sto med en svær bygning og 50 arbeidsledige, men kommunen deppet ikke lenge, sier Vannebo.
– Det var ingen tid til å lage rapporter eller analysere situasjonen. Her var det bare å snu seg rundt. Mange utmerkede folk, blant annet fra fylkeskommunen, bidro med ideer og nettverk. Det ble oppnevnt utviklingsstyret Verran i vekst. Vi fant raskt ut at vi kanskje skulle ta kontakt med den nedlagte bedriftens største kunde, østerrikske MM Karton.
Dermed fikk nedleggelsen en lykkelig løsning. De fleste av de femti ansatte er tilbake i jobb, mens noen fant andre muligheter. Støttepakken på seks millioner som kommunen fikk, er ennå ikke brukt opp.
– Verran erstattet en hjørnesteinsbedrift med en annen. Dere er fortsatt utsatt dersom det går galt igjen?
Sats på mange små
– Vi hadde planer om å etablere en næringsklynge av mindre bedrifter, men det vil ta lenger tid. Valget sto mellom MM Karton eller noe annet om ti år. Vi jobber imidlertid fortsatt med utvikle et miljø for nye mindre bedrifter, sier Vannebo.
Seniorforsker Roald Sand i Trøndelag forskning og utvikling sier mange kommuner i Nord-Trøndelag har utsatte hjørnesteinsbedrifter. Han har utarbeidet en rapport om konsekvensene av nedleggingen av Lierne bakeri. Det sårbare lokalsamfunnet Sørli risikerer betydelig utflytting og Lierne kommune får svekket kommuneøkonomi dersom ikke ny virksomhet kommer på plass raskt.
– Mye skal klaffe for får en ny hjørnesteinsbedrift på plass. Strategien bør heller være å satse på flere småbedrifter enn en stor.
Sand har liten tro på reiser verden rundt og kostbare konsulenter. Han har heller ikke tror på satsing på bolyst dersom målet er å etablere ny virksomhet.
Lever godt med verftet
I Rissa har ordfører Ove Vollan mest positive erfaringer med å ha en hjørnesteinsbedrift i kommunen.
– Det er først og fremst store fordeler med verftet, og det var viktig å få solide eiere på plass. Vi er vant til svingninger i aktiviteten ved verftet Det gir store ringvirkninger i lokalmiljøet i perioder, men har mindre betydning for kommuneøkonomien. Samtidig jobber vi med å utvikle det øvrige næringslivet. Det har vi lykkes med, sier Ove Vollan.
