Rundt et møtebord i Trondheim sentrum sitter et knippe byråkrater, forskere og teknologiutviklere. De skal sammen løse en liten men viktig del av klimafloken. Hvis de lykkes, blir det ikke bare mulig å måle faktiske utslipp av klimagass. Det kan også bane vei for nye tiltak for å bremse drivhuseffekten.

Det er ganske utrolig at det i 2015 ikke er mulig å måle eksakte utslipp av det som er verdens største problem. Det budskapet som er blitt gjentatt flest ganger i verden de siste årene er at det slippes ut altfor mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren og at dette truer med å endre klimaet i verden på dramatisk vis. På global basis vet vi hvor mye som er blitt sluppet ut og hvor mye vi kommer til å slippe ut. FNs klimapanel har beregnet hvor mye av klodens karbonbudsjett som er igjen og kan slippes ut for å greie togradersmålet. Videre finnes det gode tall på hvor mye hvert land slipper ut og hvor mye de har som ambisjon å kutte.

Men det finnes ikke annet enn beregninger av utslippene fordelt på geografiske regioner innenfor et lands grenser. Det er derfor Statistisk sentralbyrå i 2012 sluttet å føre statistikk over utslipp fordelt på kommuner og fylker.

Det er dette problemet Trondheim kommune og NTNU vil løse. Hvordan kan de faktiske utslippene av CO2 måles? Hvis forskere, utviklere og byråkrater finner svar på dette spørsmålet, kan Trondheim bli først i verden til å finne ut hvor mye CO2 som slippes ut. Ideen er å lenke sammen ulike sensorer som skal måle utslipp først og fremst fra transport. Måleinstrumentene finnes allerede. Det nye er å koble dem sammen og få dem til å snakke det samme språket og kunne gjenta målingene i Trondheim og hvor som helst andre steder i verden.

Informasjonen fra prosjektet skal være åpen og gratis tilgjengelig for andre byer og land. Om noen år, ingen kan i dag si når, kan det bli mulig å få øyeblikksinformasjon om hvor mye CO2 som slippes ut over Trondheim. -Ambisjonen er å måle lokal luftkvalitet samtidig, forteller Hans-Einar Lundli i Miljøenheten i Trondheim kommune. Han har ansvar for prosjektet Carbon Track and Trace (CTT) fra kommunens side. NTNUs del av prosjektet er organisert i Fakultet for arkitektur og billedkunst, som igjen har en enhet som jobber med et EU-prosjekt som heter Smart Cities. CTT-prosjektet har til nå vært finansiert gjennom EU.

Les mer om Smart Cities ved NTNU

Les mer om Miljøenheten i Trondheim kommune

Les mer om Carbon Track and Trace-prosjektet

Det er ennå mange løse tråder og ubesvarte spørsmål. Noen svar håper forskere og byråkrater å få tidlig i januar. Da skal et stort antall studenter ved NTNU bruke sin kreativitet på utfordringene ved å skaffe et bedre klimaregnskap.

LES OGSÅ: NTNU blir med i EUs klimaforskningsprogram

Hvorfor skal karbonutslipp måles? Når det er bred enighet om at karboner i atmosfæren er kilden til klimaproblemene, må vi også vite hvor mye som slippes ut, når og fra hvor. Dessuten er det viktig informasjon for lokale politikere å kunne se hva som blir de faktiske resultatene av politikken de vedtar.

Teknologi og systemer for å måle utslipp har også nøye sammenheng med menneskelig adferd. I dag er det lett å si at «lille jeg kan ikke påvirke klimakrisen uansett.» Når klimautslipp lar seg måle, endres spillereglene. Da får vi se om sykling, bussing, gåing og mindre bilkjøring monner. Det kan i neste omgang påvirke adferd og politisk vilje til nye tiltak.

Utslippsmålinger er derfor ikke bare rapportering. Måling er også påvirkning.