Når debatten om bilfri midtby i Trondheim har begynt å løpe igjen, er det på sin plass å minne om da Nordre gate ble lansert og presentert som gågate til julehandelen i 1971. Det som da var byens andre gågate, fikk urpremiere 27. november 1971.

Dette bildet illustrerte premieren, til tittelen «Tusener fotgjengere og en bil». Adresseavisen karakteriserte premieren som: «En suksess, med et stort oppbud av gående i alle aldre – lett undrende over å kunne bevege seg midt i kjørebanen uten fare for å bli nedkjørt».

Som den oppvakte leser av i dag også vil legge merke til, var ikke gaten helt bilfri i premieren. Den hensatte kjøretøyet sentralt på bildet ble den gang kommentert slik: «Vi misunner imidlertid ikke eieren av den enslige bilen som var blitt stående igjen fra før helgen, ulovlig parkert og med rød lapp til almen beskuelse i menneskemylderet».

Til tross for rosende ord i starten, ble Nordre gate som gågate fort et omstridt prøveprosjekt. Alt i mars 1972, kom Adresseavisen med forslag om et nytt konsept i gaten på avisens førsteside: «La Nordre bli en bilshopping-gate». Avisen fastslo at: «Man har gått for vidt i første omgang», at forholdene ikke var lagt «godt nok til rette for en slik omkalfatring».

Avisen framholdt at Nordre etter omlegging til gågate var «i ferd med å bli kjedelig», og påpekte at varebiler «suser gjennom gaten som før inntil klokken 14, og stort sett med hastighet oppunder 50 km/t. Svært få drister seg ut i den delen av gaten som nå i første rekke er forbeholdt fotgjengerne. Når trafikken dør ut i 14-tiden har de fleste husmødre og andre på byshopping dratt hjem», skrev avisen og løftet fram et forslag fra formann i City-gruppen Leif Henrik Larssen: Med enveiskjøring og parkometer i stedet for gågate, kunne man få: «en alle tiders shopping-gate».

Adresseavisen meldte om merkelige tilstander i gaten i starten av prøveperioden. I dagene etter dette bildet sto på trykk, ble det fortalt om fotgjengere som demonstrativt gikk opp og ned midt i gaten for å hindre bilister som ikke hadde fått med seg nyordningen. «De fleste bilførere tok det meget pent og beklaget sin tabbe, men en del ba de nesevise fotgjengerne om å dra dit pepperen gror», sto det.

Etter den turbulente prøveperioden, var det blandede reaksjoner på vedtaket om å utbedre og tilpasse sentrale deler av Nordre gate til permanent gågate fra 22. august 1974. I april 1974 advarte de forretningsdrivende i Nordre gates Vel mot å stenge gaten for biler. «Det er ingen fra distriktet som vil sette igjen sin bil på Bakklandet–Ila–Sluppen for så å komme inn til byen på annet vis», het det.

Da den offisielle åpningen av Nordre som permanent gågate nærmet seg, i august 1974, var også Nordre gates Vel, ved formann Fridthjov Brun positiv til arbeidet som var gjort og prosjektet. Benker, blomster og varmekabler i fortau gjorde ham spent på publikums mottagelse av den nye gågaten. «Brun tror at innvielsen av Nordre gate som gågate foreløpig setter punktum når det gjelder å få biltrafikken ut av sentrumskjernen», het det. Han skulle bare visst.

Denne artikkelen ble for første gang publisert i 2015, men er løftet frem igjen til glede for nye lesere.