Ett spørsmål går igjen i diskusjoner om samfunnsutvikling: «Hva skal vi leve av etter oljen?» Det begynner så smått å avtegne seg noen svar, selv om vi fortsatt skal leve lenge og vel med oljen.
Sparebank 1 SMNs andre konjunkturbarometer for Trøndelag og Nordvestlandet er et hjelpemiddel både for å se i bakspeilet og hva glasskulen sier om fremtiden. Barometeret som nylig ble utgitt for andre gang, er et nyttig dokument for dem som er opptatt av økonomi, næringsliv, sysselsetting og samfunnsutvikling. I mange år har det vært publisert ulike barometre med et nasjonalt utgangspunkt, men det er første gang det systematiseres kunnskap om denne regionen.
Vi er ikke helt der at vi allerede i dag lever av det som i morgen skal gi arbeid, smør på maten og betale for neste weekendtur, men vi er et stykke på vei, viser konjunkturbarometeret. Banken har analysert 20 000 bedriftsregnskap for å finne ut mer om helsesituasjonen i midtnorsk økonomi. En av konklusjonene er at veksten i offshore, havbruk og fiskerelaterte næringer til en viss grad kompenserer for den negative utviklingen i olje, gass og skipsbygging.
Utvinning av råolje og naturgass viser et fall med nesten 12 prosent fra 2012 til 2014. Regnskapstallene viser i den andre enden av skalaen at havbruk er den næringen som vokser mest, i gjennomsnitt med 25 prosent. Offshore servicefartøyer vokser nest mest med 18 prosent. Den sterke veksten viser muligens et etterslep i petroleumsrelaterte næringer. Andre bransjer som har vokst over ti prosent i denne perioden er transport, bygg og anlegg og eiendomsdrift. Like bak følger fiskeindustri og hotell og restaurant.
Det er ikke veldig overraskende at havbruk gjør det bra. Det er bonanza i havbruksnæringen. Kommuner, lokalsamfunn, bedrifter, eiere og ansatte langs kysten lever meget bra av lakseeventyret. Større produksjon, høyere priser, og i det siste også lav kronekurs, har bidratt til at i de tre siste årene har avkastning på sysselsatt kapital vært mye høyere i havbruk enn i olje og gass. Barometeret bekrefter at havbruksnæringen har vært i en egen divisjon når det gjelder lønnsomhet de siste årene, langt bedre enn alle andre.
Fisk er ikke det verste vi kan leve av. Verden trenger mat, det er et naturprodukt og en distriktsnæring. Olje og gass har betydelige klimautfordringer, men heller ikke havbruk er plettfritt. Lakselus, rømming, forholdet til ville bestander, lokal forurensning og diskutabel bærekraft ved bruken av fôr reiser alvorlige og kritiske spørsmål.
Olje og gass har vært svært lønnsomt og viktig. Fortsatt er Norge avhengig av oljen og vil være det i mange år. Vi er også blitt avhengige av oppdrettslaks, og begge deler har sine plusser og minuser. Det blir utfordringer og konflikter uansett hvilken fot vi står på.
Teknologi er en annen støtdemper. Teknologi er ikke en egen bransje. Vi ser sporene av ny teknologi i alle næringer, ikke minst i olje og gass. Der er det blitt så stort at teknologi knyttet til olje- og gassutvinning er blitt en viktig eksportvare. Bedrifter i disse næringene blir dels rammet av konjunkturnedgangen, slik vi nå ser med børsnoterte EMGS, mens andre virksomheter gjør det godt nettopp på grunn av at oljebransjen har vært nødt til å kutte kostnader. I sum er det en svak økning i ansatte i bedrifter som jobber i petroleumsteknologi, mens oljesektoren som helhet har nedgang. Teknologibedriftene er så mye mindre enn oljenæringen totalt at det derfor monner lite.
Tilbake til fisken: Hvis det er den vi må stole på i fremtiden, er Midt-Norge godt skodd. Ifølge barometeret kommer halvparten av Norges fiskeeksport fra Møre og Romsdal og Trøndelag. Det inkluderer både «tam» og «vill» fisk. Fiskeindustrien i landsdelen hadde i 2014 en samlet omsetning på 49,2 milliarder kroner og et overskudd på 8,6 milliarder. Fiskebåtredere i Møre og Romsdal haler opp fisk fra havet, mens oppdrettere i Trøndelag holder fisk i merder.
Hva skal vi leve av etter oljen? Svaret er altså fisk og teknologi. Både med og etter oljen. Den kjente retten fisk og chips får nytt innhold.