Forskeren og professoren i bygdesosiologi tror på en grunnleggende endring av norsk landbrukspolitikk for å få til et bærekraftig og multifunksjonelt landbruk over hele landet basert på lokale ressurser.
Derfor lanserer han fornyede virkemidler i norsk landbruk i boka Omstart, som er en debattbok om framtidens landbrukspolitikk. -
Soyaimporten må ned
- Jeg foreslår at vi går fra passivt, produksjonsnøytrale virkemidler til mer aktive tilskudd som premierer produksjon og at utmarken brukes. Vi må produsere mer gress, korn og kjøtt – og få ned importen av soya og mais, sier Almås til Adresseavisen. Hans forslag innebærer et grønt skifte innenfor landbruket.
- Om du er småbruker eller storbonde så premieres du dersom du legger ned stor arbeidsinnsats og er endrings- og omstillingsvillig. Dette er tiltak som er ment til å motivere aktive bønder – og kanskje få opp de som ligger på sofaen og bestiller nytt kraftfor, sier Almås.
Vil flytte milliarder
I dag står et samlet politisk miljø bak målsettingen om økt matproduksjon og tilpasning til klimaendringene.
- Derfor må vi utvikle nye tilskudd og flytte store penger mellom tilskuddene, noe som sikkert vil skape mye internt bråk og politisk støy, tror Almås.
Det viktigste og dyreste virkemidlet som Almås vil sette i spill, er areal- og kulturlandskapstillegget, som for avtaleåret vi er inne i nå (2015–2016) koster 3149 millioner kroner.
Han vil omfordele over to milliarder – og foreslår dette:
Nytt områdedifferensiert pristilskudd for storfekjøtt med en opptrapping på 40 mill kr pr år over en femårsperiode, til sammen 200 millioner kroner etter fem år, vil kunne ha en ønsket effekt på tilførsel av storfeslakt.
Tilskudd til beitelag og enkeltpersoner for å gjerde inn utmark som er egnet til utmarksbeite. Med en egeninnsats for de med beiterett på 50 prosent og 100 millioner kroner i statlig tilskudd til ny inngjerding, vil dette koste 150 millioner kroner pr år i en oppbyggingsperiode over ti år.
Forskning på og utvikling av fôrvarer basert på norske ressurser bør styrkes med 200 mill. med formål om å øke innblandingen i kraftfôr av norskbasert protein til konkurransedyktige priser.
Kontanttilskudd til alle eiere som bor på og driver gårdsbruk i grunnkretser med nedgang i folketallet den siste tiårsperioden. Foreslår 20 000 kroner per bruk.
Rydde- og bioenergitilskudd til vegkanter, utsiktspunkt og synlige kulturlandskap. Tilskuddet utlyses som femårs kontrakter for innenbygdsboende bønder.
Beitetilskudd til overflatedyrking og opparbeiding av kulturbeite i utmark. Siden beite sesongen allerede har blitt lengre og vil bli enda lengre i framtida med klimaendringene, bør mer av tiden til produk sjonsdyrene over på godt beite. Bør settes av 150 millioner kroner årlig.
For å styrke effektiviteten og legitimiteten til virkemidlene, må det skje en kraftig styrking av kontrollen med at arealene blir drevet slik det er oppgitt i søknad om produksjons tilskudd.
- Det blir merarbeid av dette, men dersom bøndene blir med på denne grønne omstillingen av landbruket, kan de med langt større rett kreve en tetting av inntektsgapet til andre grupper. Dessuten deler mange aktører virkelighetsbeskrivelsen om at vi må reformere landbruket. To år med Frp-statsråder i landbruksdepartementet har åpnet debatten og har gjort at ting er i bevegelse. I dette forandringsvinduet må vi kjenne vår besøkelsestid, og komme opp med ideer og forslag til en ny og radikal politikk som vil reformere landbruket, mener Almås.
Spennende tanker
Bondelagsleder Asbjørn Helland vil innskjerpe kontrollen med dyrkajorda for å øke matproduksjonen.
- Det er viktig å håndheve jordloven strengt.
Helland mener Reidar Almås har mange spennende tanker i sin nye bok.
- Det er fint at Almås engasjerer seg. Han har en tydelig stemme og kjenner landbruket godt. Hans innspill er radikalt, men han bygger på den norske modellen med jordbruksforhandlinger, markedsregulering, konsesjonslover og tollvern, sier Helland.
For mye leiejord
Bondelagslederen i Nord-Trøndelag mener det er et problem med for mye leiejord i dag.
- Det beste er at eier og driver er samme person. Formålet er at jorda skal drives godt, altså stor arealeffektivitet for å øke matproduksjonen.
Helland sier Almås, under boklanseringen i Oslo, pekte på det fenomenet at regjeringen ikke nevner landbruk i forbindelse med det Grønne Skiftet.
- Dette er uforståelig i det mye av løsningen må ligge i å forstå og utnytte fotosyntesen. Klima vil bli sterkt fokusert og vi har kort tid igjen, understreker Helland.
Må premiere økt produksjon
Melkebonde Eskil Brenne (bildet) i Åsen mener det er helt riktig å satse på tilskudd som premierer økt produksjon.
- Det er riktig å gå fra passive til aktive tilskudd. Dersom vi skal øke matproduksjonen her til lands må vi ha økte priser per liter melk og per kilo kjøtt. Det må lønne seg å produsere kvalitet.
Brenne liker dessuten forslaget om å stimulere til økt beitebruk.
- Det har jeg sansen for. Økt bruk av beite vil begrense import av soya og har legitimitet i befolkningen. Men beitebruk er veldig arbeidskrevende og jeg er ikke sikker på om det er nok penger i forslaget til Almås til at det lønner seg å gjerde inn områdene.
Brenne er i samdrift med fire andre gårdbrukere som til sammen har en melkekvote på 450 000 liter.
- Vi har fellesbeite på Åsfjellet som ble etablert på 1970-tallet. Da var det snakk om tilskudd samt ildsjeler som jobbet på dugnad for å gjerde inn det 400 dekar store området. Det er det samme beitet vi bruker i dag hvor vi har 65 kviger gående. Det er daglige tilsyn med dyr og gjerder. Det er arbeidskrevende. Hvis vi ikke har hatt felles innsats og kårkaller med på jobben hadde vi ikke fått det til. Men vi holder kulturlandskapet i sjakk. Det er ren idyll.
Brenne er også enig i at man må ha kontroll på hva dyrkajorda brukes til.
- Jeg er i utgangspunktet skeptisk til mer kontroll, men vi må ha det for å ha legitimitet i folket. Vi må ta hensyn til forbrukerne som etterspør norsk kvalitet, ser Brenne, som ikke har tro på et kontanttilskudd til «siste bonde».
For lite storfekjøtt
Bondelagsleder Asbjørn Helland er også enig i at det er viktig å stimulere til utnytting av beiteressursene.
- Dette heier jeg på både når det gjelder overflatedyrking, inngjerding og forlenging av beitesesongen, sier Helland.
Han oppfatter Almås innspill som positivt.
- Det er viktig å stille spørsmål ved om ordningene fungerer etter hensikten. Det er også viktig at man stimulerer til høyere produksjon generelt, og til de produktene det er rom for i markedet. For tiden produserer vi for lite storfekjøtt, og det er riktig som Almås peker på at mye av løsningen her ligger i å ta i bruk beitene og marginale jordbruksområder til beiting.
