- Hovedregelen bør være at utbyggingsavtaler fremforhandles samtidig med reguleringsplanen, og at alle avtaler over en viss sum, eksempelvis 30 millioner kroner, går til politisk behandling, sier Jasinski.

Havnetrappa

Adresseavisen møter Ap-representanten på Brattøra. Der finner vi ett av argumentene for at han nå ønsker endring i utbyggingsavtaler mellom kommunen og utbyggere; havnetrappa.

- Dessverre så er det ikke ukjent at det blir tatt omkamper om rekkefølgekrav fra utbyggere etter at en plan er vedtatt. Det har vi sett i saken om havnetrappa, selve kronjuvelen på Brattøra, som fortsatt står uferdig selv om hotellet har vært åpent i mange år. Alle som bruker byen taper når vi får disse årelange konfliktene om utbygginger. Å få utbyggingsavtaler til politisk behandling der man er enig om både kvalitet og finansiering før planen er vedtatt vil gjøre det mye vanskeligere å ta disse omkampene. Da har alle parter akseptert kostnadene på forhånd, sier han.

LES KOMMENTAREN: Noen trappetrinn i riktig retning

Problematisk

En ting er at han mener det handler om god økonomistyring å gjøre det på denne måten. Men også at politikerne skal følge med på hva skattebetalernes penger går til.

- Dette er en prinsipielt viktig sak som omhandler en god del milliarder kroner i løpet av en bystyreperiode. Det er problematisk at vi vedtar store planer uten at det er klart hva slags kostnader det betyr for kommunen. Når de får dette til i både Oslo og Bergen så ser jeg ingen grunn til at vi skal være noe dårligere i Trondheim, mener han.

- Vil ikke forslaget ditt sørge for at det tar ekstra tid før utbygging kommer i gang?

- Nå lager man hele reguleringsplanen på forhånd, og når den er vedtatt starter jobben med hvordan utbyggingsavtalen skal se ut. Jeg ber om at dette gjøres samtidig. Det vil kanskje ta lengre tid å forhandle, men jeg tror gjennomføringen blir gjort mye raskere, sier han.

Spektrum

Fokuset på hvem som skulle ta rekkefølgekostnadene under utbyggingen av Trondheim Spektrum ble heftig debattert. Der endte det med at kommunen og utbygger ble enige om kostnadsfordelingen før det endelige bystyrevedtaket i mars.

- Åpenbart så var det bra for debatten at kostnadene ble avklart, og jeg ser ingen grunn til at vi ikke burde gjøre det samme for andre utbygginger, sier han.

Han trekker frem både Sluppen og Nyhavna som to områdeplaner hvor kommunen må ta en del kostander til offentlig infrastruktur.

- Mener du slik avtaler skal gjelde for alle utbygginger?

- Ja, jeg mener det skal være en hovedregel for alle store utbygginger, også Overvik og Rotvoll for å ta to andre store utbyggingsområder. I dag er det slik at mesteparten av kostnadene for de aller fleste reguleringsplanene er vei, vann og kloakk. Det besørger utbygger selv. Men med en gang kommunen skal dekke kostnader til infrastruktur, eller gjennom et spleiselag med utbygger, bør utbyggingsavtalen være kjent før vedtaket gjøres, sier Jasinski, som vil fremme sitt forslag i formannskapet neste uke.

Rolleblanding

Men han møter motstand. Høyre og Frp støtter rådmannen, som i sitt saksframlegg sier at det ikke bør være et generelt prinsipp at fremforhandlet utbyggingsavtale skal legges frem for politisk behandling sammen med plansaken.

Det skjønner Jasinski lite av:

- Jeg synes det er merkelig at Høyre, som var så opptatt av kostnadene med nye Spektrum, mener det. Det bør være minst like viktig at det er åpenhet når det gjelder utbyggingsavtaler med kommersielle utbyggere, sier Jasinski.

Gruppeleder i Høyre, Ingrid Skjøtskift, ser at det i noen tilfeller kan være rett som Jasinski foreslår

- Men en generell regel er ikke hensiktsmessig. Åpenhet og transparens i planprosesser handler i stor grad om klare roller, forutsigbare rammer og likhet for loven. Rolleblanding kan gi mindre åpenhet, ikke mer, fordi det kan oppstå glidende overganger, sier hun.

Åpenhet

Blant annet viser hun til at utbyggingsavtaler ble lovregulert i plan- og bygningsloven fordi det fantes eksempler på at kommuner blandet sin planmyndighet med andre roller.

- Vi ønsker ikke at utbyggingsavtaler brukes til å stille vilkår som er planfaglig tvilsomme eller diskutable. Det må heller ikke kunne reises tvil om dette blir gjort. Planprosessen skal gå i henhold til plan- og bygningsloven. Kommunens planmyndighet skal ikke ta utenforliggende hensyn, forklarer Skjøtskift.

- Er ikke du redd for at det blir sammenblanding, Jasinski?

- Planprosessene og utbyggingsavtalene skal håndteres av forskjellige avdelinger i kommunen nettopp slik at det ikke blir rolleblanding, og det vil jeg også slå fast i vedtaksforslaget. At det er åpenhet rundt hvem som skal betale for hva gir en tydeligere rollefordeling enn at det skal være en kamp om dette etter at vedtaket er gjort. Jeg håper Høyre snur i denne saken, sier han.