Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 201: Kom fra øst og sør. Fant sin plass og oppgave i byen i herskapelige omgivelser sammen med spesielle ting hentet fra alle verdensdeler. Grunnla, bygde opp og drev det som er blitt en av byens viktigste og best kjente institusjoner med nasjonal status.
Spørsmål 202: Teltformet, brukt mest til underholdning. Etter hvert ved siden av en annen bygning med delvis samme type underholdning. Ble også brukt av en egen gruppe, som tok med seg fasongen da de flyttet. Fins ikke lenger.
Spørsmål 203: En av landets største bygninger for utdanning, selv om det ikke så ut til å være plass. Var nødvendig for å få aksept for et fellesskap som da ble det nest største i landet i sin sjanger. Åpnet 100 år etter en annen viktig begivenhet for samme institusjon.
Spørsmål 204: Verdenskjent trondhjemmer, men ikke født her. Har ikke bodd her som voksen, men er her av og til. Har fått et stort rom relatert til profesjonen oppkalt etter seg. Har en spesiell tilknytning til både byen og universitetet, og delvis hørlig.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 50:
Spørsmål 197: En skinnetransportvei på tilsynelatende feil sted. Den varte svært kort tid på overgangen fra vanskelig tid til glede. Den gikk parallelt med en annen skinnetransportvei med en annen sporvidde.
«Tilbaketoget»
På slutten av krigen fikk tyskerne behov for å legge et alternativt jernbanespor gjennom Trondheim sentrum. Det ble ikke mer enn gjennom Olav Tryggvasons gt og et stykke utover i Sandgt de rakk å legge det. Det ble lagt langs nordre fortau i kjørebanen, parallelt med trikkesporet. De to kunne ikke bruke hverandres spor, trikkesporet i Trondheim har sporvidde (avstand mellom skinnene) 1000 mm, «meterspor» – jernbanen har normalsporet på 1435 mm.
På folkemunne ble dette anlegget ironisk nok kalt tilbaketoget. Det lå der som anleggsområde i maidagene 1945. Det ble ganske fort fjernet!
Spørsmål 198: Velutdannet handelsmann, eiendomsbesitter, bedriftseier, investor og velgjører som sørget for å ha nok til fattig og rik fra sin tid og fram til i dag. Markeringsår i år.
Thomas Angell (1692-1767)
Thomas Angell døde for 250 år siden, han bør markeres. Besteforeldrene var europeiske rike innflytterfamilier, fra Slesvig (Angeln) og England (Hammond). De bygde formuen videre her i landet; primært handel med trelast, fisk og kobber.
Thomas og ett år eldre bror Lorentz dro etter Katedralskolen til København, studerte teologi og jus (eksamen 1712). Til 1720 var de i flere større byer i Frankrike, Tyskland, Belgia og Nederland, fornyet familiens kontakter og knyttet nye handelskontakter. De ble kjent med nye åndsstrømninger: opplysningstiden og den nye pietismens syn på velgjørenhet.
Foreldrene døde før de kom hjem; de tok da styringen av virksomhetene. Thomas var i over 30 år i ledelsen av Røros Kobberverk som stor partisipant (10 %). De eide bl a sagbruk, store skog- og jordeiendommer, hadde tiendeinntekter, aksjeposter i danske handelskompanier. De to kjøpte ut sine søsken og styrte sammen. I 1751 døde Lorentz, Thomas styrte videre på vegne av familien.
Lorentz’ datter, Karen, giftet seg med dansken Peter Suhm, en av vitenskapsselskapets tre stiftere. Forholdet mellom ham og Thomas ble konfliktfylt. Siden han var ugift, endret han testamentet for å hindre dem i å arve hans del av familieformuen. Da han døde, var han en av landets rikeste, formuen ca 2,5 mrd kr i dagens valuta. Testamentet opprettet en stiftelse: 1/6 av renteinntektene til Waisenhuset, 1/6 til fattighuset, 2/6 til enker av bedre stand, 2/6 legges til kapitalen. Thomas Angells hus i Bispegt ble bygd av de 2/6 til «skikkelige enker» (1776).
Kongen ga Trondheim by lov til å ta av kapitaliseringsdelen til andre formål: Katedralskolens nybygg, andre skoler, vannverk, sykehus, pensjoner. Alt betydelige bidrag til byens drift og skoler på ulike nivå. At NTH kom hit, er en direkte følge av det. Stiftelsen eksisterer fremdeles.
Spørsmål 199: Først midlertidig husvære for en spesiell gruppe på område nær forsvarsverk. Fikk folkelig, uoffisielt navn. Viste seg at navn og husvære ble permanent. Markeringsår i år.
Pappenheim
I 1917 flytta de første arbeiderfamiliene som leieboere inn i kommunale provisoriske småhus på Kristianstenssletta, rett nedenfor vestsida av Kristiansten festning. De ble bygd for å avhjelpe akutt bolignød, og skulle rives etter 10-15 år. Da skulle det bygges større, tettere og permanente boliger i området. Stadsarkitekt Sverre Pedersen planla området og tegnet nødsboligene. I første byggetrinn ble det satt opp 10 hus med to leiligheter i hver. Hver leilighet fikk grunnflate på 38 m² og bygd i 1 ½ etasje med kjeller under halve huset. I tillegg var det en utebod til hver. De neste par årene kom nye 100 leiligheter, etter samme mal og fordelt på småhus med én til fire leiligheter i hver bygning.
Alt ble bygd enkelt og billig. Pappenheim oppstod som folkelig navn på de enkle «papphusene». Også egen kirke var planlagt som del av området. Den ble imidlertid aldri bygd.
Husene ble stående; de som bodde der trivdes og det utviklet seg til et tett bomiljø med godt samhold. Omkring og mellom husene anla de hager og fellesområder. Husene ble etter hvert utbedret, gjort mer solid og bedre isolert. Fra 1951 fikk leieboerne tilbud fra kommunen om å kjøpe husene. Da startet for alvor forbedringene, som også inkluderte utvidelser og ombygginger. Men omtrent ingen av de opprinnelige husene er revet og erstattet med nye hus. Det gjør at området har beholdt sitt særpreg av lav trehusbebyggelse.
Byantikvaren har laget retningslinjer for området, for ikke å endre det opprinnelige preget for mye. Imidleritd var allerede såpass mange endret med om- og påbygging da retningslinjene kom, at de fleste får godkjent endringer innen rimelighetens grenser. I dag er det et høyst levende og attraktivt boområde. Og Pappenheim er vel med sine 100 år langt på vei blitt det offisielle navnet!
Spørsmål 200: Eksotisk innedel av en større og til dels eksklusiv institusjon. Navnet antyder at der er det noe som vanligvis er ute, men ikke her. Er for tida ikke tilgjengelig.
Palmehaven
Palmehaven ligger i 1. etasje i Britannia hotell (bygd 1897). Den ble innviet i 1916, arkitekt for denne salen var Morten Anker Bachke. Den er hotellets hovedrestaurant og frokostsal og innredet med glasstak og store palmer som gir et eksklusivt og eksotisk preg. Bordene er plassert elliptisk rundt midtpartiet. Midt i rommet er golvet senket noe i forhold til resten av restauranten, kantet med et rekkverk utført som et forseggjort og klassisk parkhagegjerde. Mange bord er plassert med kortsida inn til rekkverket rundt hele rommet. Her nede stod også hotellets eget salongorkester. Det har vanligvis vært taffelmusikk fra flygelet på dagtid og ellers når det ikke er orkestermusikk. Benito Nava startet sin trondheimskarriere i 1960 i orkesteret her.
I flere år har det under Olavsfestdagene vært kammerkonserter og operakonserter i Palmehaven. Blant trondhjemmere er navnet Palmen. «Å gå i Palmen» har alltid vært knyttet til å være en spesiell opplevelse for restaurantliv i Trondheim. Det har vært et viktig lunsjsted for enkelte grupper. Midt på 1980-tallet var planen å bygge om Palmehaven, men både folkeaksjon og Riksantikvaren fikk forhindret det!
Nede i midtpartiet er det også en fontene. Fram til 1970-årene satte byggstudentene ved NTH hvert år ut en gjedde fra Jonsvatnet i bassenget til fontenen. Gjedda ble døpt Jonathan, og nummerert oppover for hver ny. I alle fall nr 20 ble passert. Kjellerrestauranten Jonathan i Britannia med inngang fra fortauet, er oppkalt etter den.
1. juli 2016 ble både hotellet og Palmehaven stengt, i alle fall i 2 år for fullrestaurering.
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Conrad Gideon Engen, 7018 Trondheim. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!