Mia sitter inne i Trondheim fengsel på Tunga. Hun har dokumenter fra lege og psykolog som sier at hun ikke er soningsdyktig. Foreløpig har det gått bra, men det hadde det ikke trengt å gjøre.

- Du er snart ferdig med den 18 dager lange straffen. Hva er det du ønsker å oppnå med å snakke med Adresseavisen?

- At de som er innsatt her får muligheten til å snakke med noen som kan psykiatri. Det er flere som har papirer på at de ikke burde sittet inne.

Mia er redd. Det hjalp ikke at en medfange betrodde henne at hun har tenkt å ta sitt eget liv.

- Jeg veide 45 kilo da jeg kom inn, og sliter med å legge på meg. Egentlig burde jeg veie opp mot 60, forteller 27-åringen.

Advarte mot fengsling

28. februar skrev spesialist i allmennmedisin, Sten Johannessen, følgende om Mias helse:

«Hun opplever besvimelser, anfall med kramper, har gått ned 8 kg i løpet av de siste månedene».

Han konkluderte med at Mia fra et helsefaglig ståsted ikke burde sone:

«Slik jeg vurderer hennes psykiske og fysiske tilstand nå så er hun ikke soningsdyktig når det gjelder fengsel».

- Hver dag er jeg sjeleglad for å våkne, for det er ikke noen garanti for det. Fra halv ni om kvelden til åtte om morgenen er jeg innelåst. Hvem redder meg om jeg får et epilepsianfall, spør hun?

Advokat Leif Strøm har flere svakerestilte klienter. Foto: Morten Antonsen

Advokaten hennes,  Leif Strøm, engasjerte spesialist i klinisk nevropsykologi, Nina Bang, til å vurdere Mias psykiske helse. Bang konkluderte slik:

«Grunnet klientens forhistorie med omfattende psykiske belastninger og somatiske vansker, vurderes det en risiko for at helsetilstanden kan bli forverret av fengselsoppholdet».

Bang gjorde vurderingen gjennom sin privatpraksis. Den har derfor ingenting med hennes engasjement for andre arbeidsgivere å gjøre.

Føler seg avfeid av fengselslegen

Mia forteller at hun forsøkte å vise dokumentene til fengselslegen, fordi hun ville ha psykiatrisk hjelp.

- Hun skjøv dem til side, ville ikke se på dem. Da fikk jeg panikkanfall med pusteproblemer.

Mia har bestemt seg for å stå fram. - Jeg håper det kan gjøre min og andres situasjon bedre, sier hun. Foto: Tarjei Engeset Ofstad

Adresseavisen har gjort flere forsøk på å komme i kontakt med den aktuelle fengselslegen, men mislyktes. I stedet ble det henvist til enhetsleder for legetjenester og smittevernarbeid i Trondheim kommune, Hilde Myhre.

Hun svarer blant annet følgende på epost.

«Kriminalomsorgen har ansvaret for straffegjennomføringen og innholdet i denne. Helsepersonell har ikke anledning til å fatte beslutninger som gjelder domfeltes soningsform eller soningsinnhold på annen måte»

Hun skriver videre at alle innsatte i norske fengsel har rett til helsehjelp på lik linje med resten av befolkningen.

«Vi mener at innsatte i Trondheim fengsel får forsvarlig helsehjelp».

Myhre tilbakeviser at fangene ikke blir tilbudt psykiatrisk hjelp.

«Vi samarbeider tett med spesialisthelsetjenesten utenfor fengselet. Når det gjelder psykiatri er poliklinikken inne i Trondheim fengsel flere dager i uken.»

Mia på sin side, hevder at hun ikke har fått psykiatrisk oppfølging.

Fullførte bare nesten samfunnsstraff

27-åringen soner en dom for å ha stjålet bukser fra en klesbutikk for i overkant av 3000 kroner, samt misbrukt en annen persons visakort for litt under 15 000 kroner. Hun ble dømt til 58 timer samfunnsstraff.

Ifølge Mia gikk alt etter punkt og prikke, helt til det sto igjen to dager. Mia sier at hun ble angrepet av en mann, hjemme.

- Han stakk i meg i ansiktet med en nøkkel.

Mia møtte deretter ikke på jobb, og hevder at hun varslet om hvorfor. Resultatet ble uansett at tingretten gjorde om den resterende samfunnsstraffen til en fengselsstraff på 18 dager. Den soner hun nå.

Hun er oppgitt over det som skjedde.

Da NAV besluttet at hun skulle få uføretrygd, krevde Mia å bli definert som «ung ufør». Det gir større muligheter til å ta kurs. Hun drømmer å bli språkguide for nordmenn i Spania. Foto: Tarjei Engeset Ofstad

- Jeg trivdes med å jobbe. Jeg stelte en kirkegård sammen med andre, ikke-kriminelle ungdommer. De aksepterte meg.

Ønsker seg til Østmarka

Mia fikk mye ut av å snakke med nevropsykolog Bang.

- Det var første gang jeg klarte å åpne meg for en psykolog på ti år.

De sterke historiene hennes er for mange til at alle kan omtales. Hun begynner å gråte når hun forteller om da hun fant et familiemedlem med rusproblemer død.

De færreste drømmer om å bli innlagt på Østmarka. For Mia er det annerledes. hun håper på hjelp og behandling. Foto: Kjell A. Olsen

Mia har også selv hatt alvorlige rusproblemer fra tidlig i tenårene, men sier at hun har vært rusfri de siste årene. De psykiske problemene har på sin side kommet enda mer til overflaten når rusmidlene ikke lenger er der for å dempe det vonde.

- Betjentene her skal ha for at de virkelig har prøvd å hjelpe meg. Det er jo ikke deres skyld. De er ikke her for å være psykiatere.

Hun ønsker nå å bli lagt inn på Østmarka.

- Innsatte har de svakeste rettighetene av alle

- Saken er egentlig bare ett av mange eksempler på et system som er for dårlig, mener advokat Strøm.

- Før trodde jeg at asylsøkere var dem med de svakeste rettighetene. Nå vet jeg at det er innsatte.

Strøm eksemplifiserer med vilkårlig helsetilbud, og bare sju dagers klagefrist mot tre uker i samfunnet for øvrig.

- Men det er vel et poeng at fengsel skal oppleves som en straff for dem som har begått kriminelle handlinger?

- Jo, men det er frihetsberøvelse som er straffen, tilleggsstraff skal ikke forekomme, sier han.

Strøm er bekymret for dem som faller mellom to stoler.- Det er tydeligvis ikke alle som er «verdige trengende» som vi sa før i tida. Foto: Morten Antonsen

Strøm og klienten vurderer å bruke konklusjonene fra nevropsykologen og legen i en fremtidig erstatningssak.