Tilbake til fordums prakt

Familien var ikke i tvil da de kjøpte villaen på Tyholt: Fasaden skulle settes i stand tilbake til slik den så ut for 100 år siden.

Corian benkeplate: Og terrazzofliser setter preg på kjøkkenet. 

Familiebånd: Et portrett av en gammel slektning har fått plass i gangen det er med på å skape stemning sammen med planter og eikemøbler. 

Fargerik kunst: Familien har flere fargerike kunstverk plassert rundt i huset, og på de hvite veggene trer kunsten godt fram. Therese Myran er kunstneren bak dette maleriet. 

Hovedsoverom: Lyst, lekkert og svalt også på foreldresoverommet. Runde speil går igjen, både på badene i huset, og slik som her på soverommet. 

Kosekroken: Hvorfor ikke ha en dobbelseng på stua? Dette har blitt en populær avslappingssone for hele familien. Her ser vi sønnene Emil og Nicolai. 

Langstrakt spiseplass: Det store spisebordet har materialmiks av corian og eik. Rundt spisebordet har en rekke ulike stoler fått plass, blant annet flere designklassikere. Også her er fargene holdt i hvitt eller og trehvitt. – Her har vi kjøpt en stol nå da, og vi synes det fungerer godt og mikse litt forskjellige stoler, sier husfru Cathrine. 

Loftskontor: Oppe i fjerde etasje er det både TV-stue og ikke minst kontor. Flotte takvinkler og det originale halvmåneformede vinduet setter stemningen. 

Messing: Er et materiale som er gjennomgående i huset, så også på badet. Gjentagelse skaper et helhetlig uttrykk og det var dessuten vanlig å bruke nettopp messing på 1920-tallet som huset er fra. 

Sofakrok: Doble dører leder ut fra sofakroken og til det som skal bli hagen. I løpet av sommeren regner de med å få dreis på uteområdene. 

Fasade: Villa kveldssol på Tyholt. 

Ungdomsrom: Ungdommene i huset har ekstra boltreplass på loftet, så selve soverommene er ikke veldig store, men har plass til det nødvendige: seng, kleskap og hyller til personlige ting. 

Husmorvinduer og 70-tallstapeter måtte vike da Cathrine og mannen Sven overtok den gamle villaen på Tyholt. Huset som ble oppført i 1923 hadde vært i gjennom ulike ombygginger i årene løp og de siste ti årene var det gjort lite med huset. Stilmessig hadde huset både innvendig og utvendig fjernet seg fra uttrykket det hadde den gangen det ble bygget. Men da familien var på visning falt de for potensiale i huset. Selv om det var gammelt og slitt, var beliggenheten perfekt og sjarmen var mulig å lokke fram igjen.