Kjøpmann: Odd Reitan fikk fortjent ros da han lanserte Hjerteplanen i 2006. Åtte år etter senere har ingen av forslagene kommet lenger enn til idéstadiet, og Reitan kjøper stadig mer av Midtbyen. Foto: Foto: Steinar Fugelsøy

For to dager siden åpnet nesten 100 nye butikker på Lade, i et tørt og komfortabelt kjøpesenter. Igjen melder det seg spørsmål om den ikke fullt så tørre og komfortable Midtbyen. Mange er bekymret. Mange er også bekymret for bekymringene. De mener det er bedre stilt i Midtbyen enn det som formidles i Adresseavisen.

Noen hundre meter fra City Lade, residerer Odd Reitan fra sitt Lade Gaard. Ingen har investert så mange penger i Midtbyen som han. Ingen har heller fått så stor oppmerksomhet om sine tanker og visjoner om Midtbyen som eieren av Reitangruppen. I mars 2006 la Reitan frem Hjerteplanen. Det var en visjon for Midtbyens utvikling, splittet opp i en rekke forslag og ideer. Via et 24 siders annonsebilag i Adresseavisen delte han sine tanker og visjoner om Midtbyen. Odd Reitan ble omfavnet og applausen ville ingen ende ta. I noen måneder satte Hjerteplanen agenda for all diskusjon om Midtbyen.

Hjerteplanen symboliserer tre ting: Med litt godvilje fra den som vil se, er Midtbyen fra naturens side formet som et hjerte. Det andre i Reitans bildebruk er inndelingen av Midtbyens fire hovedfunksjoner i hvert sitt hjertekammer: Boliger, kultur, handel og kunnskap. Og sist, men ikke minst: Siden Hjerteplanen ble lansert, har ingen vært i tvil om at Odd Reitans hjerte banker vilt og heftig for Trondheim og for Midtbyen i særdeleshet.

Odd Reitans plan for Midtbyen ble lansert to og et halvt år etter at han fikk et kritisk spørsmål fra daværende ordfører Anne Kathrine Slungård (H) om hva han ville med sine mange eiendommer, butikker og kiosker i Midtbyen. Kjøpet av halvparten av Britannia Hotel og åpningen av City Lade er et aktuelt bakteppe for å vurdere om Hjerteplanen etter åtte og et halv år er blitt mer enn en plan.

Forslagene og ideene i planen kan deles i to kategorier: Det Reitan via sine eiendommer selv kan råde med og de forholdene der Reitan i prinsippet har samme mulighet som andre til å lansere ideer og tanker. Ideen om tak over Thomas Angells gate er i første kategori. Han eier selv mange av eiendommene i området, men krav knyttet til brannsikkerhet gjorde at politikerne i realiteten sa nei da han prøvde å gjennomføre ideen. Thomas Angells gate har derfor fortsatt ikke glasstak.

De fleste andre ideene og forslagene er i den andre kategorien, der Reitan hadde forslag det er opp til offentlige myndigheter og andre aktører og grunneiere å realisere. Forslaget om gondol mellom Leütenhaven og Gløshaugen er ett eksempel blant mange som hører til den kategorien. Gondolen har knapt vært diskutert i det offentlige rom etter at den ble foreslått. Den deler skjebne med andre forslag i Hjerteplanen: Det var muligens en god idé, men er ikke blitt mer enn det.

Fortsatt er arbeidet på Torvet på planleggingsstadiet, selv om Ivar Koteng og Odd Reitan har tilbudt seg å betale deler av regningen for en ombygging. Som alltid når det handler om Torvet, er engasjementet mye større enn evnen til å gjennomføre. Selv om Hjertepromenaden fikk mange «likes», er det fortsatt ingen helhetlig promenade rundt Midtbyen, langs elva og på utsiden av bryggene. Ideen om et parkeringshus under Olav Tryggvasons gate er død. Det kan hevdes at forslaget om P-hus under Kongens gate er forskjøvet til den konkrete planen om parkering under Torvet.

Hva står igjen av Hjerteplanen? Til nå er ingen av forslagene kommet lenger enn til idéstadiet. Men oppspillet i seg selv, og oppmerksomheten det fikk, skapte mer interesse om Midtbyen. Dessuten lever tenkningen om Midtbyens fire funksjoner, de fire hjertekamrene.

Det er ikke lite, men når ikke mer er realisert av konkrete ting, er det grenser for hvor lenge Odd Reitan kan vise til Hjerteplanen som svar på hva han vil og hva han tenker om Midtbyens utvikling. Gjennom Reitangruppens heleide selskap E.C. Dahs Eiendom AS, er Reitan den suverent største eieren i Trondheim sentrum. Og det stopper ikke der. Eiendommene har beliggenhet og størrelse som gjør at Reitans innflytelse når lenger enn det eierandelen i seg selv skulle tilsi.

Om Hjerteplanen skal betraktes som en flopp, et PR-jippo, eller som en fortsatt levende langsiktig visjon, er en smakssak. Den har uansett gått ut på dato som svar på spørsmål som trenger seg på hver gang en ny eiendom blir del av Reitans portefølje: Hva vil du bruke ditt store eierskap og personlige engasjement til? Hva vil du med Midtbyen, Odd Reitan?