Utbyggingen av jernbanen i Trøndelag er trolig den største beslutningen innen infrastruktur i Trøndelag i vår generasjon, kanskje i dette århundret. Det betyr svært mye for hele regionen, både for persontrafikk, godstrafikk og til slutt for miljøet. Det har konsekvenser både for trafikkmønsteret og for sentrumsutvikling flere steder, ikke bare i Trondheim.

Det første slaget står om jernbaneløsningen mellom Trondheim og Stjørdal. Her er planene nå å elektrifisere langs det ene eksisterende sporet langs fjorden mellom Ranheim og Hommelvik. Det er en kortsiktig og dårlig løsning. Det eneste fornuftige er å velge den beste og langsiktige løsningen med en gang. Det er å bygge to spor på strekningen, med tunnel gjennom Malvik fra Være til Hommelvik – og samtidig elektrifisering. Det er først da vi får et godt regionalt togtilbud, og ikke minst et reelt flytog mellom Trondheim og Stjørdal. Dette store prosjektet er ennå ikke på den nasjonale transportplanen, men burde vært det.

I den nasjonale transportplanen er målet nå å elektrifisere strekningen langs eksisterende linje, blant annet langs fjorden gjennom Malvik. Folket i Malvik mener at det ikke er noen framtidsrettet løsning. «Alle» forstår at det eneste fornuftige er å bygge en dobbeltlinje på strekningen til Stjørdal i tunnel mellom Ranheim/Være og Hommelvik. Det er framtidsrettede jernbanepolitikk. Men mange i de to trøndelagsfylkene, og på riksplan, ønsker en rask elektrifisering – uten å bygge nye skinner. Elektrifiseringen vil i seg selv bare marginalt bedre de reisendes tilbud på distansen. Det vil ikke bli vesentlig flere avganger. Det sier seg selv at den miljømessige gevinsten også blir liten. Den får du først når mer av nærtrafikken i regionen går fra bil til bane, og vi får et flytog som kan konkurrere med bussen. Det er likevel mulig å starte elektrifisering på de strekninger der det er avklart hvor den framtidige jernbanelinja skal gå, enten det er fra Storlien eller Stjørdal.

Faren med en elektrifisering langs eksisterende linje er at Jernbaneverket bruker betydelig ressurser til dette arbeidet. Da er det naturlig at rikspolitikerne kan si at nå har denne regionen fått et forbedret tilbud. Det igjen betyr lett at den beste løsningen kommer lenger ut i tid når de sentrale planene legges. Regionen får en liten gevinst på kort sikt, men samtidig svekker det den beste løsningen på lengre sikt, slik er nå en gang politikkens logikk. I Malvik er dette spesielt problematisk fordi dagens jernbanelinje langs sjøen ligger der det er naturlig med boligbygging og sentrumsvekst – ikke minst på Vikhammer. Det hindrer også at områder kan avsettes for friluftsliv og vern. Det setter også en stopper for en sammenhengende tursti langs fjorden mellom Trondheim og Stjørdal.

Men dette er ikke bare et spørsmål for Malvik. Etter det jeg kan se har ikke Trondheim kommune avklart hvordan et dobbeltspor skal legges mellom sentralstasjonen og Leangen, dagens trase er trolig altfor smal. Det er noe byens politikere bør avklare snarest mulig, en viktig beslutning for denne delen av Trondheim. Skal toget bli et effektivt transportmiddel i Trøndelag må det komme et bedre tilbud ikke bare nordover og østover, men også sørover. Byggingen av logistikksenter på Torgård gjør dette enda mer aktuelt. Det er med andre ord behov for en tydeligere og langsiktig jernbanepolitikk i og rundt Trondheim. Det bør bli et felles prosjekt for trønderske politikere å forsere utbyggingen av dobbeltspor med elektrifisering, framfor en symbolsk elektrifisering langs dagens linje.

Det sies at det er behov for utskifting av materiellet som i dag går på Trønderbanen. Det er sikkert riktig det, men det kan ikke være bestemmende for utbyggingen av selve jernbanenettet. Dessuten har det i det siste kommet fra faglig hold at hybridlokomotiv er en god og langsiktig løsning. Vi har tid til å finne ut av alternativene for materiellet, vi har tid til å vente med elektrifisering, men vi har ikke tid til å komme i gang med en jernbaneutvikling som vil styrke kollektivtrafikken i regionen, bedre miljøet og frigjøre viktig område for bolig, sentrumsutbygging, natur og friluftsliv. Det er tid for å tenke stort og langsiktig om regionens kanskje viktigste sak akkurat nå.