– Det var masse taler hvor jeg fikk vite at jeg er verdens beste dame. Superlativene haglet. Jeg lever lenge på den kvelden, smiler forfatter Kim Småge.
Lørdag feiret hun 70-årsdagen med 60 gjester, familie, venner og kolleger i Hornemansgården midt i Trondheim sentrum.
– Hva var det fineste de sa?
– At jeg er en skikkelig god venn, at jeg bryr meg om folk, sier forfatteren.
Bor med Kim
Trondheimsforfatteren bodde i mange år på Valsøya på Fosen, hvor hun og tidligere ektemann Edvard Rønning først hadde hytte, og etter hvert bodde permanent. Men for tre år siden kom Småge tilbake til Trondheim da forholdet tok slutt.
– Å komme tilbake var både litt utfordrende og skummelt. Men utrolig godt! sier hun, og skryter av en inkluderende vennegjeng som tok imot henne da hun kom tilbake. At hun selv er en god venn fikk hun også høre fra lørdagens talere.
Nå nyter hun livet alene i leilighet på Buran, ikke langt unna Lilleby, hvor hun vokste opp.
– Jeg bor sammen med Kim og trives veldig godt med det, sier Småge.
Hennes siste roman var «Dobbeltmann» fra 2004, igjen med politietterforsker Anne-kin Halvorsen fra Trondheim i sentrum. I mellomtiden har det har blitt noveller, påskekrim, både i blad og på melkekartonger, og hun har holdt foredrag og undervist. Men nå har Småge noe nytt på gang. Hun jobber med to romanmanus, i tillegg til flere noveller. Denne gangen blir det enda mer personlig enn før.
– Jeg har lært litt fra Knausgård. Alt er tillatt så lenge du kaller det fiksjon, fleiper hun.
–Krim om samfunnet
– Men jeg kommer til å såre noen folk med den ene boka som kommer, avslører Småge, som ikke vil si mer om det kommende prosjektet annet enn at hun har god backing fra forlaget.
Historien er langt på vei ferdig. Nå bryter hun ned og skrur sammen teksten. Igjen og igjen.
Hun er kjent for sine krimromaner, men Småge har ikke sansen for nærgående detaljer som beskriver side opp og side ned hvordan den drepte ser ut. Blod og gørr.
– Jeg tilhører Sjöwall og Wahlöo-skolen. Jeg bruker, eller brukte, krimsjangeren til å si noe om forskjellige sider ved samfunnet. Maktstrukturer, trafficking, kvinnehandel, fortielse om bigamiloven, doping i idrettsmiljøene, alt dette skjulte. Jeg er null interessert i side opp og side ned med bestialske drap, sier hun.
Kvinnene som ble sveket
Første hagefest
Hun var lærer- og gardkjerring på Aukra da hun romandebuterte i 1983. «Nattdykk» presset seg frem. Manuset var håndskrevet, men hun fikk «tikka» det ned på en gammel Remington-reiseskrivemaskin og sendte det til Aschehoug, som sto først i forlagsalfabetet. Det ble full klaff.
– En bok vi har store forventninger til, proklamerte forlagsdirektør William Nygaard på forlagets hagefest det året, og beklaget samtidig at debutanten ikke kunne være til stede.
– Jo, her er jeg, ropte Småge.
Hun sto ikke på påmeldingslista, men hadde likevel kommet seg nedover til Oslo.
– Den historien forteller han alltid når vi treffes, sier 70-åringen, som raskt ble den første «krimdronningen» i norsk litteratur, og representerte starten på en feministisk bølge i norsk og nordisk krimlitteratur.
– Jeg tror ikke jeg har forandret meg så mye, bortsett fra at en med årene får mer erfaring og større ballast, sier hun.
Leve Svartlamon!
Faste rutiner
Nå har hun skriveplass på biblioteket, sammen med den libyske fribyforfatteren Ashur Etwebi.
– Det er veldig godt å stå opp, gå på en arbeidsplass og ha faste rutiner, sier Småge.
– Hva er det gode liv for deg nå?
– Det er å fortsette å leve som jeg gjør, sier forfatteren som ser frem til en sommer med besøk hos gode venninner både i Sverige og på Østlandet. Også har hun fått skriveplass på Baltic Centre for Writers and Translators i Visby på Gotland i Sverige.
– Jeg gleder meg veldig, sier Småge.