Trønderne har vært med på en fantastisk matreise de i årene Trøndersk Matfestival har eksistert. Det var ikke gitt at salg av lokal mat skulle bli folkefest i Trøndelag. At festivalen er blitt større og at omsetningen er tjuedoblet, er et symptom på at noe har skjedd med trøndersk matkultur. Sakte, men sikkert begynte det å gå opp for oss at vi bor midt i matfatet. Nå trenger vi ikke lenger å reise til Toscana for å ta selfie med kortreist mat og «noe godt i glasset».
Les også kommentaren: Sutring gjør ingen mathall
Interessen for lokal mat er merkbart større. Utvalget av lokal mat i butikker og restauranter vokser stadig. Stadig fler er villig til å betale for kvalitet og kortreist mat. Men den største forskjellen ligger i hjertene. Mens man for år tilbake sto med lua i hånda og bød fram varene sine, er det nå en helt annen stolthet over trøndersk mat. I dag har hver kommune sitt eget øl og hver grend sin ost - og vi er stolt av det.
Trøndersk Matfestival skal ha sin del av æren. De er et utstillingsvindu og en møteplass. Alt som kunne krype og gå av ordførere, stortingsrepresentanter og annet fintfolk hadde torsdag funnet veien til Ravnkloa og åpningen av årets matfestival. De er vant til å være hovedpersoner, men i dag solte de alle seg i glansen – av gulrøtter, laks, ost og øl. Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at dette skulle mine besteforeldre sett, som levde av det havet og gården kunne gi, før kortreist og småskala ble honnørord. Jeg tror de ville likt det. Den lokale bondelagslederen smilte iallefall fra øre til øre. Matinteressen betyr enormt mye for landbruket i Trøndelag.
Matfestivalen har vokst, men var likevel en suksess fra dag én. Festivalen har heldigvis evnet å fornye seg. Bryggerifestivalen er et friskt tilskudd til dem som kan styre sin begeistring for spekepølser og lefser. Med mer enn 100 ølsorter fra 20 bryggerier er dette en festival som tilfredsstiller også de kresne. Det er symptomatisk for norsk alkoholpolitikk at festivalen kun har lov til å selge smaksprøver av ølet. Bare smake, ikke kjøpe, hva slags butikk gir det? Selv om interessen for lokalt øl er stor, så er det lettere sagt enn gjort for produsentene å komme inn på markedet. Alle hjerter i Ringnes og Tuborg kan glede seg.
Les også Signert: Leiknys historie
For at ikke matfestivalen skal bli forutsigbar, er det viktig at også produktene utvikler seg. Det er fortsatt mye sveler og røkelaks å få kjøpt, men det var overraskende mye folk foran boden der Tove Fasting selger tang og tare fra Frøya. Sukkertare fra Sula er kanskje ikke det vi ser mest på trønderske tallerkener. Underlig nok, så opptatt som vi er av mineraler og supermat. I dag importerer vi tare fra Japan, hvor bakvendt det enn er.
Matfestivalen har endret karakter, men den største forandringen er ikke synlig for publikum. De første årene så utstillerne først og fremst på festivalen som en reklameplakat. Gratis smaksprøver lokker fortsatt tusenvis til bodene, men i dag er det mye viktigere å gjøre et godt salg. Kristin Bendixvold, daglig leder i Rørosmat, forteller at matfestivalen er et av årets store høydepunkt. Røros er en matregion som har satset mye på samarbeid og felles markedsføring. Galåvolden Gård er en av produsentene som vokser jevnt, og i år passerte de en omsetning på ti millioner kroner. Mange produsenter opplever større etterspørsel enn de klarer å produsere. Ingen matfestival i Norge har større omsetning og Bondens marked i Trøndelag har landets beste resultat. Det skal vi være glade for. Det blir ikke mye matmangfold uten at produsentene klarer å gjøre butikk.
Les også kommentaren: Litt kjøtthau
Vi er blitt mer stolt av den trønderske maten, men ingen kan leve av stolthet alene. Det virker det som vi trøndere etterhvert har forstått.