Én etter én etterlyste de øverste kandidatene på ti av valglistene til kommunevalget pågang fra næringslivet under tirsdagens paneldebatt i regi av Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT). Næringslivsfolkene protesterte ikke. Kan deres tilbakeholdenhet skyldes at de ikke tror det er så mye å hente hos lokalpolitikerne? De store rammebetingelsene for næringslivet legges jo oftest andre steder, på riksplanet.

Så viser det seg at det meste kommunen driver med, også er viktig for næringslivet: Nok barnehager, gode skoler, godt med boliger, et velfungerende transportsystem, et mangfoldig kulturliv, ja, til og med en godt utbygd eldreomsorg er alt sammen forutsetninger for næringsutviklingen i byen. Reguleringsmyndigheter som forstår å legge arealer til rette, og en kommunal saksbehandling som går raskt. For ikke å nevne tilrettelegging av en samlet NTNU-campus i området rundt Gløshaugen. Aps andre-kandidat på lista, Geir Waage, kunne rose sitt eget parti med at næringspolitikk er en av fem hovedsaker i valgkampen. - For verdiene må skapes før de fordeles, sa han, og hørtes ut som statsminister Erna Solberg.

Les også: Derfor elsker jeg igjen Trondheim

Ingen debatt om næringspolitikk i Trondheim uten at tema Midtbyen kommer opp. Næringsforeningen hadde på forhånd spurt de 20 fremste politikerne på alle listene i regionen om deres holdning til ulike spørsmål som er viktige for foreningen. Der svarte blant annet 82 prosent at Trondheim trenger en ny Midtbyplan, en prosess som såvidt er startet.

Alle var enige om at det nå er tid for å diskutere næringsareal i Trondheim, etter at man har fått løst flere stor boligutbyggingssaker. Høyres ordførerkandidat Yngve Brox slo et slag for samarbeid med nabokommunene om næringsarealer. Men alle var enige om at det er behov for vekst i Midtbyen, og der avslørte flere enn Geir Waage at de ikke har høydeskrekk. Blant annet sa Geirmund Lykke (KrF) at det finnes muligheter for høyere bygninger enn hva gjeldende Midtbyplan tillater. - Alt i Midtbyen er ikke bevaringsverdig, mente han.

Hvor høyt de vil bygge, og om også byens karakteristiske bakgårder skal kunne bygges ut, kom det ingen konkrete uttalelser om. I det hele tatt var det en debatt der politikerne gikk på gummisåler og i stor grad ga de svarene næringslivsfolk gjerne ønsker seg. Alle snakker også om utvikling av Nyhavna, uten at det skjer noe synlig på det området. Det kom velkjente, generelle ønsker om boliger og arbeidsplasser, ofte med navnet tekno- foran.

Les også: Bedre vei er enda viktigere enn fart

Rødts Jon Peder Denstad på 2. plass, var derimot krystallklar: Han vil at industrien fortsatt skal holde til på Nyhavna, området må ikke bli bare boliger og restauranter. Denstad mente det er feil å satse bare på veiutbygging. I stedet vil han at mer av transporten må gå sjøveien, ikke minst av hensyn til miljøet. Han holdt på sitt: Industrihavna, industrihavna! Denstad ble som kjerringa mot strømmen i det selskapet han befant seg i.

Politikk og næringsliv hører sammen. Men tirsdagens debatt fortalte noe om at temaet ikke slår ut eldreomsorg og skole i engasjement.

Les også: På tide å plassere ansvaret