Nye Røst Teaterbistro ble lansert i smug, men leverer i toppklasse – nesten hele veien.
Plutselig var den der, uten brask og bram. Røst Teaterbistro, endelig et ambisiøst konsept i det plysjfylte og herskapelige spiselokalet på Trøndelag Teater.
– Det føles som å sitte i et slott, utbryter anmelderkollega Mats.
Her kan du få røkt eller speket hai-eggeplomme
Høystemt av omgivelsene velger vi bort de mer rimelige tre- og femrettersmenyene til fordel for «hele opplevelsen»: ni retter for 895 kroner.
Det krever sitt kjøkken å kjøre et løp oppgitt til å vare 3,5 timer, men her starter det svært lovende. Appetittvekkere i form av selvspeket skinke fra Frosta-gris, fenalår av villsaulam fra Skjervøy godgjort i to år og tørrsaltet svinekjake. Alt nydelig.
Jovial service
Selv om omgivelsene er flotte, så er det litt stusselig å sitte alene i spisesalen. Heldigvis er servitøren av det joviale slaget og fyller nesten hele rommet med sitt lune, gode humør.
Kunnskapsrik også, her får vi gode introduksjoner av både retter og viner. Tydalsrøye først, servert i dyptallerken med eplejuice og løpstikkeolje, agurk, selleri, små eplekuler og pepperrot. Røya er varsomt varmebehandlet. Tilbehøret høres syrlig og sterkt ut, men oppleves mildt og behagelig. En subtil og nydelig rett. Løpstikkeoljen ligger nederst i eplejuicen og bobler sakte opp, dette er også visuelt på topp. Mats er enig:
– Perfekt balansert, en veldig tilfredsstillende rett.
Tidlig lam
Å få lam som rett nummer to er ikke hverdagskost. Vi stålsetter oss for et tungt maraton, men overraskes. En lett lammetartar med løk i mange varianter, sennepsfrø og estragonkrem er en frydefull forrett og går ypperlig til en grüner veltliner fra Josef Ehrmoser. Vi må dvele litt ved den milde tartaren. Dette er et virkelig høydepunkt. Sprø løk og sennepsfrø gir det myke, rå kjøttet en god kontrast. Faktisk er frøene kun med for konsistensens del, opplyser servitøren. Det er ikke noe pepper eller tabasco, den sylta løken er kraftigst og bærer hovedrollen godt. Estragonkremen er prikken over ien.
– Helt utrolig godt, kommenterer Mats, som ser ut som han er i ekstase.
Åpner radio og kaffebar i Adressabygget
Ingen stakkarslig akkar
Det ble oppstandelse i restaurantmiljøet da 21 makrellstørjer ble fanget under makrellfiske på Mørekysten for noen uker siden. Tre av dem havnet i Trondheim, og som en bonusrett får vi noen gram av kjøttet på våre fat. Papirtynne skiver med ørlite soyasaus og pepperrot på siden. Artig å få smakt den, men vi går ikke bananas.
Akkarretten, derimot, en annen bifangst fra havet, er til å trampeklappe for.
Den tiarmede blekkspruten er mest kjent som agn nord for Hellas, men er på full fart inn i Trondheims gourmetkjøkken. På Røst servert i tre former: spagetti med blekk, kortkokt akkarkjøtt skåret som fettuccinilignende bånd og ei langtidskokt arm med tentakler. En rett som er noe av det bedre jeg har smakt, uansett hvor. Retten ligger i blåskjellkraft med smør og persille. Alt funker sammen, dette er topp. Spesielt den langtidskokte akkararma.
– Kan akkar bli den nye hummeren, spør jeg Mats, som dessverre er hakket mindre begeistra.
– De har glemt å legge på den kortkokte akkarvarianten på fatet mitt. Hvor er suffløren? Men ellers er dette overraskende godt.
Ung, sulten gjeng
Hvem er det så som serverer makrellstørje og akkar på teatret? En ung og sulten gjeng, ifølge servitøren. Med fartstid fra fyrtårn som Maeemo, Ylajali og Statholdergaarden i Oslo. Restaurantsjef er Mette Beate Evensen. De dyrker selv grønnsaker på Voll gård og er stadig på utkikk etter bifangst på havna. Som pigghå. Neste rett, røkt sei med nypotet fra Malvik, løyrom og dillsaus, serveres av en av kokkene, utstyrt med rasp og ...speket haiplomme-egg? Haien føder levende unger, men har altså et slags egg i magen før yngelen slippes løs, forklarer kokken. Her fungerer de små flakene som en sjøsmakforsterker, og retten oser sjø. Det er ikke helt optimalt å spise truet pigghå, men denne er tatt inn som bifangst, understreker servitøren.
Pannestekt uer med romanesc-salat, mangold, blomkål og gulrot fra Moholt er kanskje kveldens enkleste servering. Likefullt – igjen er det knakende godt. Grønnsakene er sprø og ferske, og retten får dybde av kyllingkraft. Ikke en rett som sier pang, men den er perfekt innen sine rammer.
– Den skiller seg ikke ut og er ikke så spesiell. Men igjen, veldig godt, sier Mats.
Göteborg et matmekka med seks stjernerestauranter og et trendy matmiljø.
For mye tilbehør
Så blir det endelig tid for rødvin. Pinot noir fra New Zealand, til reinsdyrtunge og -hjerte, med steinsoppkraft og steinsoppskiver.
– Dessverre med en del annet også, sier Mats etter noen munnfuller.
Jeg skjønner hva han mener. Reinsdyret og soppen er fantastisk sammen. Men noe skurrer i våre ganer. Nærmere bestemt rødbeter, tyttebær og sennep. For oss funker det ikke.
– Bevares, det er godt. Men kveldens svakeste rett og vinen blir heller ikke perfekt match, oppsummerer Mats.
Som å spise skogbunn
Tempoet har så langt vært passende, størrelsene på porsjonene likeså. Et par skiver Råblå fra Grindal Ysteri, godt matchet med en ypperlig chenin blanc-vin fra Domaine Les Sablonettes Coteaux du Layon, skjerper appetitten igjen før dessert. Et nytt høydepunkt dukker opp. Blåbær med nyr, hvit sjokolade og fryst skogsyre. Som å lukte på skogbunnen en kjølig høstdag. Retten ser ut som skogbunn også. Servert med egenlagd konglelikør, et nytt og kjærkomment bekjentskap.
– En av de beste dessertene jeg har smakt i Norge. Som å være på skogstur. Perfekt avslutning, sier Mats.
En i overkant søt, men fortsatt vellykket dessert av solbær og mandel setter punktum.
Løp og kjøp
Kort oppsummert har vi nær sagt ut fra intet fått et nytt toppsted i byen, som allerede har noen signaturretter det smaker storhet av. Vi måtte gå noen runder for å sette totalkarakteren og var inne på tanken om full skår. En niretter er krevende, men det er ikke langt unna. Uansett tror vi denne gjengen har mer inne. Nå får vi bare håpe flere enn teatergjengerne prøver stedet. Vi krysser fingre og tær. Merk også at du kan få juicemeny istedet for vin, med egenlagd, tilpasset juice til hver rett.
Anmeldt av MATS PAULSEN OG AUDUN H. M. HAGEN