«Crying on the dancefloor – that's what I like», sa Steve Mason nylig i et intervju da han skulle beskrive «Words in My Head», siste låt på denne plata. Og det er mulig å høre på den underkjente skottens tredje album i eget navn.
Mason var en av grunnleggerne av det innflytelsesrike 90-tallsbandet The Beta Band. Siden de ble oppløst i 2004, har han fortsatt å lage elektronisk krydret, småpsykedelisk pop med slakke grooves under alias som King Biscuit Time og Black Affair.
I 2011 kom hans første under eget navn, og med den en klarning av uttrykket som sammenfalt med Masons vei ut av langvarig og tung depresjon. «Monkey Minds in the Devil's Time» var blant de beste utgivelsene fra 2013, et rikt, bugnende villnis av et dobbelalbum, oppildnet av et personlig og politisk motivert sinne. Sammenlignet med forgjengeren er «Meet the Humans» ikke like konseptuelt pirrende, ikke like lett å storøyd gå seg vill i. Det er blitt hans mest forsonlige og velordnede i ord og musikk. I større grad «bare» et album, men et fremdragende et.
Masons tidligere forkjærlighet for dub bare er et svakt avtrykk her. Sangene bæres gjerne av piano og bass, og legger seg ofte på samme duvende og tilbakelente, men bevegelsesvennlige groove. Med gjeld både til Stones' «Sympathy For the Devil», Beta Bands «Dry the Rain» og det naturlige bindeleddet mellom de to, Primal Scream. Legg til melodiøs folk-sensibilitet og en sommerlig popletthet av nyere dato, og du har et album som utstråler menneskelighet og varme.
Med et par unntak («Alive» og «Planet Sizes» er popsingler god som noen) blir du ikke overrumplet av melodiene. Du kan bli forledet til å tro at det skjer lite. Men hør – og kjenn på kroppen – hvor fint det bobler og putrer avgårde, med en ro som aldri nærmer seg stillstand.
Det har tatt ham tre plater å «dra seg selv ut av Beta Band-vraket», som han uttrykker det. Og kanskje er det sant som han sier, selv på dansegulvet er gråten aldri langt unna. Men det ser lysere ut for Steve, og enda bedre blir det kanskje om han får oppmerksomheten han fortjener.
Anmeldt av VEGARD ENLID
