Cold har arbeidet parallelt som forsker, pedagog og praktiserende arkitekt.

Hun har undervist, publisert og forelest om blant annet skole- og boligmiljø, forskningsmiljøers kvalitet og omgivelsesestetikk, og er stadig aktiv innen flere av sine fagområder. Siden 2006 er hun professor emerita ved Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU.

Hun er født i Danmark, og utdannet ved Kunstakademiets arkitektskole i København. I 1964 etablerte hun arkitektkontoret Brantenberg, Brantenberg og Hiorthøy (BBH) i Trondheim, sammen med sin mann, Tore Brantenberg og Edvard Hiorthøy. Her medvirket hun på prosjekter som Risvollan i Trondheim, Haugtussa i Stavanger og Brattbakken i Kristiansand.

Tegnet Skiboli

– Hvilket prosjekt er du mest stolt av, når du ser tilbake?

– Å tegne sosialboliger for folk flest, hvor bebyggelsen fremstår som en helhet, samtidig som at tomten og naturen rundt blir ivaretatt, har vært veldig meningsfylt. Det gjorde vi blant annet på Risvollan og på Haugtussa i Stavanger, sier hun.

I løpet av de førti årene kontoret eksisterte, ble det premiert en rekke ganger. Blant annet er kontoret tildelt Selskabet for Trondhjems Bys Vels Arkitektpris for ombygging av et eldre bolighus for Bakklandet barnehage. Kontoret heter nå Brantenberg, Cold og Hiorthøy.

I 1964 ble Cold ansatt som vitenskapelig assistent, senere amanuensis og professor ved NTNU. I 1980–81 var hun med i en gruppe som tegnet Skiboli, som først ble oppført som en eksperimentell bolig til Bygg '81 i Trondheim. I dag brukes Skiboli til møter, workshops og sosiale sammenkomster. I perioden 1983–89 var hun prodekan og siden dekan ved Fakultetet.

– Universitetet har vært en veldig god arbeidsplass, og jeg setter stor pris på mitt arkitekturfakultet. Det er givende å ha studenter og kolleger og å få lov til å undersøke og granske ulike områder, sier Cold.

Glede og sorg

Gjennom hele sitt yrkesliv har hun vært opptatt av «Skissen som samtale», som også er tittelen på boken hun ga ut i 2008. Hun er opptatt av at mennesker skal bruke øynene og sin egen innlevelse, og få det ned på papiret med hånden.

– Det viser seg at de aller fleste folk har stor glede av å lage skisser. Det trenger jo ikke ligne akkurat på det man ser, men det er en personlig opplevelse som er viktig, mener hun.

«Noen har mobiltelefonen som sin beste venn, Birgit Cold har sine beste samtaler med skisseblokken», skrev Adresseavisen da Cold ble intervjuet i forbindelse med boken i 2008.

Birgit Cold har hatt mange verv gjennom sin karriere, på flere nivåer ved NTNU; som jurymedlem ved arkitektkonkurranser; som styre- og rådsmedlem ved ulike kultur- og forskningsinstitusjoner og ved evaluering av forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Fra 2007 har hun Statens stipend for eldre kunstnere. Hun er opptatt av omgivelsesestetikk, hvilke sanseinntrykk vi får rundt oss.

– Omgivelsene gir oss glede, men dessverre ofte sorg. Hvorfor tillater man for eksempel at det fortøyes store og små plastbåter på Nidelven, mellom Gamle Bybro og Bakke bru. At man tillater å parkere private fartøy i det viktigste byrommet vi har i Trondheim er som om vi skulle parkere biler foran Nidarosdomen. Det blir ikke det byrommet byens befolkning fortjener.

Likevel – hun elsker Trondheim.

– Det er en liten by som er oversiktlig. Man kan kritisere den for mange ting, men den har sin sjarm. Jeg bor på Rosenborg, og det største problemet for meg er isglatte fortau ned til byen halve tiden av året. Det er for dårlig strøing og vedlikehold, sier hun.

Fant ny kjærlighet

I tillegg til faglig virksomhet er det barn og barnebarn i Oslo, og kjæresten Ole Andreas Gjørv på Inderøy som gir livet mening for jubilanten. I fjor rundet han 85 år og fortalte om livet på Inderøy.

– Det er fantastisk at det går an å finne kjærligheten på nytt. Jeg hadde et langt og godt samliv med Tore, og så plutselig forsvant han i 2009. Et par år etter fant Ole Andreas og jeg hverandre, vi hadde mistet våre ektefeller omtrent samtidig. Nå har vi nettopp vært på Lanzarote i 14 dager og nytt sol og varme. Det er den vakreste øya du kan forestille deg. Alle hus er hvite, med karmer og vinduer i enten blått, grønt eller brunt. Det var arkitekten César Manrique som hadde stor innflytelse på utbyggingen av øya. Vanvittig smukt!

Dagen feires med familien i Oslo.