Du vet som regel hva du får når en John Le Carré-roman får en filmadapsjon. Handlingen vil holde et forholdsvis lavt tempo, rollefigurene lever i en moralsk gråsone og hemmelige avtaler blir gjort av lyssky menn på mørke bakrom. Filmene kan nesten lages på samlebånd så lenge regissøren klarer å følge malen. «Our Kind of Traitor» er intet unntak. Det er ikke noe direkte galt med filmen, men den sliter med å trekke tilskueren inn og holde på oppmerksomheten.