For oss som har bodd i byen en halv mannsalder, har Nyhavna alltid hett Nyhavna. Så det begynner å bli en stund siden den var ny. Første gang navnet er registrert brukt i herværende avis, er 11. juli 1928, i en politinotis, med tittelen «Småtyverier». Den lyder slik:

«I forgårs blev der fra en kai i Nyhavna stjålet en kjetting. Forøverne av tyveriet er antagelig et par gutter som sannsynligvis har solgt kjettingen som brom».

Nesten nøyaktig 40 år etter kjettingtyveriet på området, sto dette bildet på trykk. De tre alvorlige mennene prydet et stort oppslag som forkynte at «Ny innkjørselvei til Nyhavna fullført». Fra venstre ser vi havneingeniør Tord Brabrand, fungerende havnefogd

Les også «Året var 1975 og rosévin var ennå ikke populært i Trøndelag»

R. Wikdahl og distriktshavnebetjent Egil Berg. Ifølge reportasjen er de i gang med å «diskutere utnyttelsen av det nye tomtearealet på Transittkaia». I bakgrunnen er stålkonstruksjoner til et nytt lagerbygg på 75 gange 25 meter.

Alt var ikke fryd og gammen da den nye veien til Nyhavna åpnet. Havneingeniør Brabrand startet reportasjen med å komme med en uttrykkelig advarsel til byens befolkning: «Alle kjørende som kommer fra Nyhavna, må vise forsiktighet når de har passert undergangen og nærmer seg lagerhuset til trelastfirmaet

A.J. Nilsson».

Grunnen til advarselen ble forklart slik: «Det kan være fristende å bruke stor fart når man kommer kjørende den brede nye Skippergaten mot jernbaneundergangen, og ikke huske at det kan komme trafikk fra Rosenborgkaia, like rundt hjørnet til Nilssons trelastlager, hvor det er stor fare for kollisjon. Det er forresten allerede inntruffet en kollisjon akkurat her, mens asfaltarbeidene pågikk».

Foruten ny vei hadde Nyhavna i 1968 fått nytt tomteareale, ved at rundt fire mål hvor det tidligere var sjø var fylt igjen. I artikkelen om nye muligheter på Nyhavna i 1968, var det lager, asfalt, jernbane og bru som var tema. Muligheten for at noen for alvor skulle foreslå at området også kunne brukes til boliger var så fjern at det ikke ble nevnt.

Debatt om Nyhavna i Adresseavisen er på den andre siden ikke av nyere dato. Den debatten startet alt for 90-år siden, da omtalen av området begynte å gripe om seg. Høsten 1928 hadde en mann ved navn Karl Tømmerås et lengre innlegg i avisen hvor han tok til orde for å flytte Bakke kirke av hensyn til blant annet Nyhavna. «Den voksende trafikk med biler og større sporvogne, og anlegg av Nyhavna» hadde ifølge Tømmerås gjort det til «en bydende nødvendighet at kirken flyttes».

Han hevdet at «presten snart må ha høittaler for å overdøve larmen fra sporvogner, biler og all annen trafikk forbi kirken». Han vedgikk at det ikke var kirkelige interesser som drev han til å kaste seg inn i debatten, men, hevdet han: «Skal man ha kirker, må disse være brukbare og ikke bare stå der for å utfylle et gatebillede og samtidig stenge for trafikken mellom Østbyen og centrum»

Tømmerås, som ifølge folketellingen for 1925 var oppført med «platearbeider» som yrke, var bekymret for byutviklingen. «Byen har anlagt Industrihavnen (Nykaien) og nogen broforbindelse mellem denne og Bratøra blir det ikke i nærmeste fremtid. All trafikk gjennem byen må derfor formidles gjennem den trange Verftsgaten og forbi Bakke kirke», skrev han i et kraftfullt innlegg for å flytte kirken. Fordi den «hindrer og hemmer trafikken og utsetter de kirkebesøkende for livsfare».

11 år senere, i 1939, ble Bakke kirke etter langvarig debatt flyttet, opp fra Innherredsveien til den gamle kirkegården oppe på platået over, hvor den fortsatt ligger, relativt usjenert for Nyhavna.

Les også «Året var 1968, og Bonnie and Clyde kom til Trondheim»