STAVANGER_ - Om ti år kommer folk til å si: "Jøss, han hadde veldig mye på hjertet". Ikke sant, noen sier jo "vi har ikke hørt fra deg på en stund", men det stemmer jo ikke. De har ikke sett meg på scenen, men det betyr ikke at jeg ikke lager musikk. Jeg lager enormt mye musikk, mer enn noen gang.

Janove Ottesens tid som svett frontmann og opp-pisker av Kaizers-allmuen er foreløpig forbi.

- Vi bruker fremdeles formuleringen "lagt på is" om Kaizers Orchestra?

- Ja, moderskipet er lagt på is. Vi gjorde det på et perfekt tidspunkt. Vi var på høyden, vi hadde svidd alt kruttet vi hadde på lager og vi ga oss før tomgangen slo inn. Nå er det solo-greiene som gjelder, pluss en haug med andre ting. Eller fri, som noen kaller det.

Les også: Kaizers tok avskjed med 5000 trøndere i Borggården

Han flirer litt av sin nye tilværelse. Det meste han har gjort de siste tre årene har vært som bakmann, rettere sagt som komponist. Om han ikke har fått helt sagmuggfølelsen igjen, så begynner det å nærme seg noe. To sanger fra Solo-Janove er allerede har sluppet løs, "Regnbuen treffer oss ikkje lenger" og "Verden går til helvete ta-la-la". Det kommer mer. Janoves soloprosjekt gis ut en sang om gangen, kanskje to i slengen eller kanskje 3-4 på en EP. Et helt album kommer "en gang neste år".

- Planen er å ta seg så god tid at jeg bare sitter igjen med gode låter. Jeg skal like dem selv, de skal passe på et album og de skal være gode live-låter. Det er vanskelig nok å lage én sånn. Å lage ti tar ti ganger så lang tid. Og må kanskje ha 50 fullgode forsøk før jeg har de ti som er gode nok. Jeg må ta tiden til hjelp siden jeg starter noe helt nytt.

Starter ikke på topp

- Nå må jeg bygge opp min egen katalog som jeg kan spille når jeg vil, hvor jeg vil, med hvem jeg vil og hvordan jeg vil. Det er mye å savne med bandet Kaizers, men fordelen med å være soloartist er fleksibiliteten du får når du slipper å forholde deg til 5-6-7-8 liv som må klaffe til innspillinger og turneer.

- Hvor hopper Solo-Janove inn? Konserter i Oslo Spektrum eller på små kafeer?

- Jeg starter ikke helt på null, men heller ikke på topp. Et sted midt mellom, tenker jeg. Nå skal jeg bygge et album som er godt nok til å spilles på en konsert. Normalt trenger du tre album spredt på seks år for å ha 15 låter som er sterke nok til å spille skikkelig gode konserter. Det kunne jeg gjort i en fart. Nå prøver jeg i stedet å lage tre album, men bare gi ut ett av dem.

- Savner du scenelivet? Å opptre? Show-biten?

- Ja, jo, klart det. Men det kommer tilbake. Jeg kan jo ikke fyke rundt og spille på festivaler når jeg bare har to sanger. Den tiden kommer. Jeg ville komponere, og jeg komponerer for harde livet.

Her kan du lese anmeldelsen av dokumentaren om Kaizers Orchestra

Livet etter Kaizers

15, september 2013 ble Kaizers' maskineri pakket ned. Da hadde de spilt for nesten 50.000 i Stavanger, 20.000 i Bergen og mangfoldige tusen andre steder i Norge og Europa. Det de pakket ned var landets desidert største rockesirkus. 16. september kunne plutselig Ottesen og resten av Kaizers-medlemmene bestemme over sin egen tid. Ottesen tok seg fri – lenge – før han for alvor begynte å tenke på og jobbe med musikk igjen.

- Jeg var veldig spent på hvordan livet etter Kaizers ville bli. Målet var å komponere masse musikk, men da er du avhengig av at noen ringer deg og vil ha denne musikken. Nå er jeg en forholdsvis frimodig type, men jeg kunne ikke ringe rundt og si "hei, kan ikke jeg få komponere litt for deg, hæ? pliiiis?". Folk måtte ringe meg. Jeg kunne jo opplevd total telefonstillhet, null interesse og null jobb.

- Men slik ble det ikke?

- Nei, heldigvis. Etter at moderskipet ble parkert har jeg laget musikk til fire teaterstykker og en spillefilm, blant annet. Jeg har også et samarbeid med Stavanger Konserthus om et symfonisk prosjekt, som jeg ikke kan si så mye om.

- Litt kan du vel si?

- Hehe, det ligger langt fram i tid, og min jobb er... vel, jeg skal lage en full symfoni. Jeg gikk fra én jobb til fire jobber. Teater, symfoni, musikal og mitt eget soloprosjekt. Og alle disse handler om komponering. Ingen opptredener og intern turneer. I Kaizers var det motsatt. Det meste er snudd på hodet, og det var det jeg ville.

Musikal før fylte 50

Svært få – om noen – på Bryne på 90-tallet ville tippet at Ottesen skulle ha "Komponist" på visittkortet sitt. Han var en talentfull fotballspiller som var på alderbestemte landslag, han skulle bli lærer og bortsett fra noen kjellerband var det fint lite som tydet på et liv som komponist. Men sånn ble det.

- Jeg har overrasket meg selv – og andre – mange ganger. Bare det at jeg ikke ble lærer og fotballspiller var en gedigen overraskelse. Vi laget "Ompa til du dør", noe ingen hadde hørt før, og jeg vet da f... hvor det kom fra. Selv for meg var det litt sånn "wow, kan jeg dette?". Litt samme følelsen har jeg hatt når jeg har jobbet med film, teater og musikal. Det er selvsagt mye å lære, men jeg tror jeg får det ganske godt til. Kan du lage en symfoni uten å kunne noter? Ja, det kan du. Jeg har et talent, rett og slett. det må være sånn, for jeg har ikke lært det. Ikke har jeg det i familien heller, jeg er elektriker- og sykepleiersønn og førstegenerasjonskomponist.

Et av de store prosjektene til Ottesen er å skrive musikal sammen med makker Geir Zahl. Musikalen er det prosjektet som har den aller lengste tidshorisonten. Ottesen omtaler prosjektet som "godt i gang"-

- Geir og jeg har dette på lista over ting vi skal gjøre, og gjøre skikkelig, før vi blir 50. Jeg blir... skal vi se, 41 i år. Vi kan ikke si spesifikt hva det går i, men vi kan hilse og si at nå tar det store skritt framover og virker veldig, veldig spennende. Ohhh, vi har ting på gang, men det er for tidlig å snakke høyt om det. Det tar lang tid. Vi treffer forfattere, regissører, investorer og produsenter i inn- og utland. Teatersjefer, operahus og .... sant, det er dette vi holder på med, men som ingen ser. Folk treffer meg og sier "ja, vel, du har vel fri nå?".

- Og du svarer...

- Hehe, ja, jo, jeg har fri, hvis du ser bort fra musikaler, teater, filmmusikk, symfoni og min solokarrieren så har jeg fri.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

- Vi var på høyden, vi hadde svidd alt kruttet vi hadde på lager og vi ga oss før tomgangen slo inn. Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad