«Bad Moms» viser at selv en helt middels komedie kan treffe tidsånd og pirke brukbart i kjønnsroller og sosiale roller. En komedie om en frustrert mor med bortskjemte barn og en slabbedask til mann, som gjør opprør mot mødreligaen og Fru Perfekt-presset ved barneskolen, låter som en film for vår tid. I språkbruk og skildring av hvordan den frustrerte fruen sammen to venninner slår ut håret og oppfører seg som utagerende russejenter, er filmen frekk nok.
I miljøskildring, manus og spill er filmen frustrerende ujevn. Kathryn Hahn som vulgær venninne av hovedrolleinnehaver Mila Kunis er beste komiker i ensemblet. Som et slags high-school-drama med kvinner i 30-40-årene ruller filmen underlig fram, såpete i miljø, røff i språk. Tidvis fornøyelig pirking i kjønnsroller, sosiale roller og mødrepress, mister litt av piffen i en sosial setting hvor mødrefrigjøring blant annet innebærer å dra på jentetur i mannens privatfly.
Duoen bak manus og regi, Jon Lucas og Scott Moore slo seg fram som manusforfattere av den første «Hangover»-filmen. De regidebuterte med den hedonistiske «21 & Over»(2013) om en studentfest som gikk helt over styr. Utagerende festing er utvilsomt det de kan best. Det er en viss humoristisk og frigjørende snert over mødre i tidsklemma som gjør opprør mot rollene de vanligvis bekler og stiller med bensinstasjonsbakst på foreldremøte.
Filmen tangerer tidsånd og scorer noen brukbare poeng på krysspress, tidsklemme og det sosiale presset på moderne mødre som vil ha perfekte barn og en karriere på toppen. Den leker også brukbart med referanser og detaljer, som for eksempel at ungene til sjefsheksa i foreldreforeningen ved skolen heter Gandhi og Blair. Dessverre søler «Bad Moms» til noe av snerten og humoren med miljøskildring, konflikt og typetegning på nivå med en gammeldags såpeopera.
