Pulserende rytmer fikk Dokkhuset til å vibrere kort tid etter konsertstart. Nils Petter Molværs trompet, trommer, bass, gitar og elektronikk gikk opp i en høyere enhet som fikk oss til å tenke at vi opplevde en perfekt kombinasjon av energi og lyrikk, av det spontane og ettertenksomme.

Men som de fleste andre kulturuttrykk skal en konsert helst ha en stigende spenningskurve. Intensiteten skal gjerne bygge seg opp og utløses i et klimaks. Først da går vi tilfredsstilt og fornøyd ut av konsertlokalet.

Den stigende spenningskurven fikk en brå knekk i Dokkhuset. Da vi trodde det var tid for heidundrende ekstranumre, ble bassist Robbie Shakespeare stående alene på scenen og prate med publikum. Først trodde vi det var snakk om en kort, humoristisk pause og at bandet snart ville være tilbake.

Men Shakespeares overtakelse av sceneen var tydeligvis ikke planlagt. Han kuppet showet, sang bursdagssangen til en av dem som organiserer turneen og bablet om en kvinne som hadde forlatt ham og som kanskje ville komme tilbake. Han forsøkte å få publikum med på allsang, men det hele utartet til tull og tøys. Det varte og det rakk, og han ga seg ikke, før han til slutt gikk av scenen og alt var over.

Du snakker om å punktere en ellers flott opplevelse. For selv om Shakespeare sørget for at bandet aldri kom helt i mål, var kvelden helt utmerket før den tid.

Sly & Robbie, det vil si trommeslager Sly Dunbar og bassist Robbie Shakespeare, har vært reggaens fremste rytmeseksjon siden 70-tallet. De fikser de fleste sjangre og har spilt på og produsert plater for mange av rockens aller største stjerner. Bob Dylan, The Rolling Stones og Grace Jones er noen av samarbeidspartnerne.

Etter at han studerte på Jazzlinja i Trondheim, har Nils Petter Molvær vært en av Norges fremste trompetister siden 1980-tallet. Siden 90-tallet har han også nærmet seg rock og elektronisk musikk og har vært en pionér i å krysse sjangre. Han har hele tiden vært en mesterlig trompetist med en sjelden evne til å utforske instrumentets muligheter i uvanlige sammensetninger.

Molvær og Sly & Robbie arbeidet sammen første gang for et par år siden, og i Dokkhuset torsdag beviste de at det var en strålende idé å forene krefter. Sly & Robbie er fortsatt i stand til å skape en groove som få andre, og i lange sekvenser skapte de en hypnotisk groove bak de andre musikerne.

Deres saftige bruk av ekko og andre dub-effekter gjorde at det ble vanskelig å sitte stille. Molvær hadde dessuten med seg gitarist Eivind Aarset og den finske elektronikamesteren Vladislav Delay. Helheten ble fascinerende.

Mens Molvær i enkelte andre sammenhenger kan bli i overkant innadvendt, slik at musikken kan føles stillestående, ga Sly & Robbie ham i Dokkhuset vennlige dytt i ryggen, slik at musikken alltid var i bevegelse, også i de dempede partiene der han og Aarset var alene på scenen.

Dessverre ble det som kunne blitt stående som en av høstens store konsertopplevelser, skjemmet av tull og tøys til slutt.