Et nytt teaterkompani, på en ny teaterarena, i nyoversatt moderne stykke, utgjør en fin tilvekst til byens teatertilbud.
«Natten før julaften» er oversatt og satt i scene av Haakon M.A. Smestad, som også spiller en av hovedrollene i stykket som torsdag hadde trondheimspremiere på loftet i den nye kulturarenaen Haubitz, rett utenfor Kristiansten festning. Det er en stemningsfull og passende arena for et stykket.
Teatergruppen Teaterterminalen er startet i Bergen og har nå hovedkvarter i Tromsø, men to av skuespillerne, Smestad og Jon Vegard Hovdal kommer fra Trondheim, og har tidligere vært involvert blant annet i oppsetninger med Rabrabrateatret.
«Alle tiders julebord» er så morsom at det gjørt vondt
Geir (Harald Ottesen Nødtvedt) driver et mer enn småsnuskete varehus. Han tilkaller vennen Simon (Haakon M.A. Smestad) for hjelp etter at han har tatt en innbruddstyv på fersk gjerning. Skjønt innbruddstyv, den kortvokste mannen (Jon Vegard Hovdal) påstår han er en alv, som er tilknyttet et sesongbasert distribusjonsapparat; han er altså en av julenissens hjelpere. Julestemningen for hele verden er i fare, påstår han, om ikke han blir sluppet fri og får utføre sine arbeidsoppgaver.
Sinne, tårer og latter i skilsmissejul
For å forvirre ytterligere kommer fraskilte Geirs prostituerte venninne Michelle (Turid S. Rivertz Vatne) inn, og skaper ekstra energi og turbulens.
De tre «menneskelige» aktørene har et komplisert forhold til julen, et komplisert forhold til familiene sine, og en grunnleggende kynisk livsanskuelse felles. Kynismen blir gradvis kledd av dem, og det er det «magiske» elementet i stykket som er katalysatoren for at de tre åpner seg. Om den kortvokste virkelig er alv spiller etter hvert mindre rolle, han får dem uansett til å åpne seg og røpe sine innerste, myke sider.
Mye moro, men ingen smash hit
Røffe dialoger, frodige humor, mye energi, mange absurde sider og godt spill (spesielt fra Jon Vegard Hovdal) gjør dette til en friskt og grunnleggende ujulete alternativ i jula.
Samtidig var det noe nølende over formidlingen på trondheimspremieren, og stykket har et avslutningspoeng som i hvert fall undertegnede fant noe forstyrrende. Men pytt, en morsom og uventet inngang til jula er dette uansett.