Tradisjonsrike godstol-aktiviteter er i vinden også denne julen.
Det mangler ikke på moderne tilbud til innendørs fritidsaktiver. Spill, filmer og serier ruller av gårde på hjemmets største og minste skjermer.
Men likevel: Mange leser på ekte papir. Julehefter om både aktuelle og lallende uaktuelle tegneseriehelter fenger fortsatt. Etter at tradisjonen med skjønnlitterære julehefter ble tatt opp med Herborg Kråkevik som redaktør i fjor, konkurrerer tre ledende norske forlag med utgivelser i år. Og stadig flere historielag utgir ambisiøse årbøker.
Stoffet i årbøkene kan deles i to hovedgrupper. Dels profesjonelle historikere eller hobbyhistorikere som drøfter enkelthendelser eller større historiske linjer, med hjelp av skriftlige og ev. muntlige kilder. Dels personlige minner i form av intervju eller egne beretninger. De fleste årbøker er en kombinasjon av seriøs forskning og kuriosa.
Vi har sett på et knippe av årets mest sentrale årbøker utgitt av historielag i Trøndelag, og finner det vanskelig å finne en rød tråd, i et år uten grunnlovs-, stemmeretts-, unionsoppløsnings, eller krigs-jubileum.
Men historielagene finner alltids noe. Om ikke et stort ytre jubileum er i sikte, kan de markere sine interne. I vår søken etter fellesnevnere fant vi i tillegg utbredt fokus på idrettshistorie. Og ølbrygging er i ferd med å komme på moten, også blant lokalhistorikere.
feirer at museet er 30 år i år.
Bydelen Ranheim vil etablere nye møteplasser i årene fremover. Årboka 2016 har presenterer steder folk møttes i gamle dager, kapitler om fire viktige forsamlingshus tar mye av plassen i en bok der det også er fokus på store prestasjoner i fotball, skøyter og sykkel.
Nostalgien kan ta overhånd, som i historien om «Dassisen», berget ved Hansbakkfjæra, der alskens skrot og utedass-etterlatenskaper fra området ble tømt. Artikkelen avsluttes med at dessverre kom Renholdsverket i drift samtidig som vi ble eldre.
markerer lagets 25 år med historier om revolusjonære, fagforeningspionerer og byens politiske kjempe Olav Gjærevoll som ville fylt 100 år i år. Terje T.V. Bratberg tar oss med på byvandring gjennom sosiale institusjoner på Kalvskinnet, fascinerende byhistorie formidlet
gjennom bygninger som fortsatt preger bydelen og byen.
Historielagene i Malvik presenterer i år blant annet ymse krigsminner, historiske personer og et stopp på Naustan kafé. Høydepunktet er historien om hvordan riksvei 50, den tids E6, fremsto gjennom Malvik i mellomkrigstiden.
jubilerer, dette er 20. årgang, med hovedtema et bredt sveip over Sjetnemarka. Redaktør Per Christiansen har bonuseffekt av sitt arbeid med Adresseavisens jubileumsbok, historisk heimdalskuriosa fra avisas spalter krydrer et hefte som er god på fotosiden, som vanlig.
markerer at historielaget er 20 år, med å gjøre som de pleier, presentere en av de bredest anlagte årbøkene. Denne gang om blant annet Bakke og Elgeseter kloster, utbyggingen av Stavne-Leangenbanen, Solbakken skole, Trondsletten og Dora.
fra Byåsen historielag, har tradisjon for å la et hovedtema dominere. Årets tema vil ha bred interesse. Byåsens idrettshistorie byr på verdensstjerner i mange disipliner, med eksempel i håndballidolet Trine Haltvik og skiheltene Torbjørn Falkanger og Martin Stokken.
Vi bys også på Gråkallrennet, 50-tallets akekultur, og en artikkel som kan virke i overkant spesialisert: Garderobeforhold for orienteringsløpere på 50-tallet. Men den er morsom den.
fra Meråker historielag er innbundet og lekker, og har i år fokus på Teveldalen. Blant artikler med bredest interesse er den om Johannes Jensen Skørdalsvolds intervju med Henrik Ibsen i München. Spørsmålene hans til dikterkjempen var riktig gode. Synd vi ikke får flere av svarene
Bøgda vår fra Oppdal historielag holder som de eneste fortsatt på A 4-formatet. Det er 40 år siden NM i langrenn ble arrangert på Vognill av idrettslaget Snøhetta. Hovedartikkelen byr på en fascinerende detaljert rekapitulering av arbeidet i forkant og selve gjennomføringen.
ruster seg til sitt eget 70-årsjubileum neste år og til eventuelle kommunesammenslåinger i regionen. Uansett utfall blir det ikke like radikalt som historielagets region: samtlige 11 kystkommuner fra Hemne i sør til Osen i nord.
Velskrevne betraktninger rundt de store historiske linjer er ledsaget av gode illustrasjoner, enten det handler om herregårdslandskapet Austråt, arkeologiske funn fra jernalderen på Ørlandet – eller moderne enkeltepisoder med stor dramatisk kraft.
– Årbok for Trøndelag Folkemuseum, Mist og Sør-Trøndelag Historielag, skiller seg ut ved å kun være skrevet av profesjonelle historikere. Årets bok byr på et bredt knippe historier om håndverk og dels industri, med fokus på gjenstander og teknikker mer enn personene bak. Blant annet om ølbryggingens historie i Trøndelag
er ikke en årbok, men en praktbok utgitt av Stjørdal historielag i samarbeid med Institutt for sammenlignende kulturforskning.
En av landets ti mest betydningsfulle middelalderkirke var gjenstand for et «Grubleseminar» høsten 2015. 15 fagpersoner dekket flere felt i kirkens historie og har skrevet hver sine artikler i en virkelig storslått bok, som er en fryd å bla i enten er veldig eller bare litt interessert i selve kirkebygget.
Det er en bred kulturhistorie, som forklarer hvordan kirken og kirkerommet speilte samfunnet rundt. Men det er detaljer også. Joho, det er detaljer, og nye oppdagelser, som mer konkret tidfesting av når kirka ble påbegynt, og fellingsåret for furutrærne brukt i takverket.