Etter tre sesonger i tv-serie på NRK Super, minner «Trio»-gjengens overgang til film på godt og vondt om mye av norsk actionfilm for voksne de siste 30 åra: Pene bilder, aktiv bruk av norsk natur, samt dumme og utstuderte skurker.
De tre ungdommene Nora, Simen og Lars er fine, moderne typer, som med smart bruk av teknologi gir deler av filmen et ungdommelige Jason Bourne-preg, med bruk av droner og hacking av helikopter. Skurkene virker mer gammeldagse, med bomber i form av dynamittgubber festet til klokke.
Les om førpremieren på filmen i Trondheim
Som en nyere norsk actionfilm, står ikke «Trio – Jakten på Olavsskrinet» tilbake for «Kings Bay» i underholdning og spenning, men den er også minst like ujevn, i manus, regi og spill. Dessuten bidrar den reklameaktige, polerte stilen til at filmen dras vel langt mot turistreklame, med Trondheim, Gudbrandsdalen og Lofoten som reisemål.
Den internasjonale storskurken og musikkbruken trekker også litt ned i en film som er best og mest spennende når den kobler smarte, tøffe ungdommer i moderne tilnærming til en historisk gåte.
Nidarosdomen og myten om Olav den hellige utnyttes ganske bra, selv om bruken av Wagnerorgelet så det ser ut som om kirken skal bryte sammen, ikke er de mest imponerende spesialeffektene i norsk film. «Trio – Jakten på Olavsskrinet» spiller brukbart på sjarm og spenning, men den er for ujevn til å bli helt god.
Filmen har kinopremiere fredag 17.februar.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG