Tirsdag ble det arrangert en diskusjonskveld i Kunsthall Trondheim hvor kunstbyen Trondheim var gjenstand for debatt.

De siste årene har Trondheim investert mye i kultur, blant annet er det åpnet en kunsthall i Midtbyen, men hvordan kan kultur og næringsliv skape verdier for hverandre, var et sentralt spørsmål.

- Mer samarbeid

Administrerende direktør Berit Rian i Næringsforeningen i Trondheimsregionen mener kunst og annen kultur er blitt svært viktig for byen.

– Kultur er i seg selv viktig for næringslivet. Museer, konserter og festivaler trekker turister og nye arbeidstakere til byen. I tillegg blir Midtbyen enda mer attraktiv med mer kultur og blant annet den nye kunsthallen. I tillegg er kultur en voksende næring med potensial, her kan vi få til enda mer samarbeid mellom teknologihoved-staden Trondheim og Kultur-Trondheim, sier Rian.

Hun er svært begeistret over at Norsk kulturråd valgte å legge sitt nye avdelingskontor Kreativt Norge til Trondheim.

– Kontoret skal blant annet bidra til at kulturuttrykk i større grad kan bli næringsvirksomhet, og å få til lønnsomhet innen kreative næringer er viktig for næringslivet.

Koteng og kunstjåleri

Det siste året har kunsten i byen vært gjenstand for debatt, blant annet i Adresseavisen. I debatten rundt de relativt lave besøkstallene ved Trondheim Kunstmuseum (TKM), var det flere sentrale aktører som mener at det er lite økonomisk drahjelp og markedsføring fra byens politikere og næringsliv. Mens ordføreren i Bergen drikker sprudlevann på utstillingsåpninger og næringslivet sponser museene, er Rita Ottervik sjelden på den slags tilstelninger her i byen. Og eiendomsutvikler Ivar Koteng uttalte friskt at kunst er fint på veggen, men strengt tatt noe jåleri som han ikke prioriterer å bruke tid og penger på.

Kunsthallen og Kunstmuseet er på sin side blitt beskyldt for å være for lite folkelige og vanskelig tilgjengelig i kommunikasjonen rundt kunst, med «tåkete» utstillingstitler og akademisk markedsføring på engelsk. Noe som skremmer bort folk.

- Mer framsnakking

– Vi må tåle at noe av kunsten er litt vanskelig tilgjengelig, det skaper debatt og nysgjerrighet. Samtidig trenger vi mer folkelige kulturuttrykk. Vi trenger begge deler, og heller framsnakke hverandre i større grad enn i dag, mener Berit Rian.

Hun mener at både nærings-livsaktører, kulturarbeidere, politikere og media har et ansvar for å heie fram og vise interesse for Trondheim som kunstby.

– Politikere og næringslivsfolk er beskyldt for å ikke stille opp på utstillinger, men motsatt burde kulturaktører være mer synlige på tilstelninger i næringslivet. Vi må delta på hverandres arena.

Paneldeltaker Inge Five, daglig leder i DeBank og styreleder i Trondhjems Kunstforening mener kunstinstitusjonene i Trondheim har et kommunika-sjons- og formidlingsproblem.

– Jeg reiser mye og ser mye kunst der ute i verden, og der er de flinkere til å forklare hvem som er kunstneren og hva har hun eller han har tenkt med kunsten. Da blir det lettere å forstå, sier Five.

«Oppdrar» sine ansatte

Som sjef i en bank prøver han å vekke interessen for kunst blant sine ansatte, og ta dem med på kunstutstillinger. Han mener kunstfeltet burde lage «kunstpakker» med tilstelning og omvisning ved en kunstinstitusjon.

– Historisk er vi trøndere mer opptatt av Blå Swix, 4-3-3-formasjon og havregrøt enn kunst, og derfor må kommunikasjonen bli mer tilgjengelig for folk flest. Men interessen er der, hevder Five.

Museumsdirektør Johan Börjesson ved Trondheim Kunstmuseum er enige i at det er viktig med markedsføring og tilgjengelighet.

– Samtidig er vi hele tiden bombardert av tydelig markedsføring og reklame. Et kunstmuseum må også være et fristed der publikum får rom til å tenke selv og ikke bli forstyrret av tydelige budskap.

Helena Holmberg, direktør ved Kunsthall Trondheim, peker på at det er vanskelig å tilfredsstille alle publikumsgrupper i markedsføringen.

– Det er ikke mulig å nå både trondhjemmere, andre kunst-haller ute i verden og mamma med ett budskap. Noen ganger må vi tåle at det er litt komplisert.

- Kjøp mer kunst

Kommentator Terje Eidsvåg i Adresseavisen er bekymret over at medienes dekning av kultur er under press, kulturredaksjonene er blitt mindre.

– Men det er enda mer bekymringsfullt at det er færre timer med estetiske fag i grunnskolen.

Billedkunstner Edith Lundebrekke håper også at trondhjemmere vil kjøpe trøndersk kunst.

– Og ikke bare kunst laget av Bleken og Gullvåg, men av de andre gode kunstnerne vi har i regionen.

Bodil Børset, seksjonsleder i Kreativt Norge, presenterte Kulturrådets nye avdelingskontor i Trondheim. Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Berit Rian i Næringsforeningen i Trøndelag mener kulturaktører og næringslivsfolk må bli flinkere til å gjeste hverandres arenaer. - Vi må heie fram hverandre og vise mer interesse. Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Mange hadde tatt turen til Kunsthall Trondheim tirsdag kveld for å følge debatten om hvordan kunstbyen Trondheim kan bli mer profilert og nå ut til flere publikummere. Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Må profileres: Hvordan løfte kunstbyen Trondheim? Det var utgangspunkt for debatten på Kunsthall Trondheim. Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Dronningen åpnet kunsthallen: H.M. Dronningen åpnet Kunsthall Trondheim i oktober i fjor. Foto: Vegard Eggen