Neste år har Chand 20-årsjubileum som låtskriver og artist, og han skal feire med både samlealbum og ny musikk. På spørsmål om hvordan det kommer til å gå, svarer han skråsikkert.
- Det er ikke noe «om» det kommer til å gå bra, for det gjør det. Jeg har visst det hele livet, sier han.
Filmregissør vil navngi folk mistenkt for seksuell trakassering og overgrep i filmbransjen
Åpner opp privatlivet
Vi møter Chand hjemme i leiligheten på Jakobsli. Der bor han sammen med samboer og kjæreste Thea Stenersen, og deres datter Leah Angelina.
- Foreldrene til Thea bor like ved. I tillegg er jobben hennes rett i nærheten, så vi trives kjempegodt, sier Chand.
Vi kommer inn fra den sure novembervinden til en god og varm leilighet. På veggene henger portretter av familien på tre, på kjøkkenbordet står oppskårede wienerbrød.
- Dette er første gang vi har hatt et sånt intervju her hjemme. Tidligere har jeg holdt privatlivet borte fra mediene, men nå har jeg bestemt meg for å åpne mer opp.
- Hvorfor det?
- Fordi jeg håper det kan hjelpe folk. Jeg vil vise at man kan få det bra, selv om man har hatt det vondt.
SANG TIL DATTEREN: Chand var i lykkerus etter datteren ble født nyttårsaften 2016
Så annerledes ut
Chand vokste opp på Spillum, like utenfor Namsos. Han beskriver barndommen som trygg og god, med støttende familie og nære venner på skolen.
- Jeg var nok en litt rar 14-åring. Jeg var for eksempel kun interessert i norsk musikk, alle vennene mine hørte på Nirvana og Motorpsycho. I tillegg så jeg annerledes ut.
Chand forteller at han aldri hadde vonde opplevelser med andre elever, men at det var hendelser med voksne som gikk inn på han.
- En gang jeg gikk nedover gata i Namsos, sakket en bil ned farten og de i bilen begynte å rope ukvemsord til meg, fordi jeg har en annen hudfarge.
- Hvordan var det?
Han legger armene i kors og ser ut vinduet.
- Jeg tror alle hadde reagert. Når du er en gutt i tenårene treffer sånt ganske hardt. Det var ganske jævlig. I dag har vi et mer multikulturelt samfunn, men jeg tror likevel jeg slipper unna en del fordi mange vet hvem jeg er. Jeg er på en måte verken svart eller hvit, jeg er bare Chand, svarer han.
ENGASJERT: MOT-ambassadør Chand spilte på konsert mot mobbing
Skal ikke kimse av musikken
Helt siden han var en 14 år gammel gutt har Chand visst han skulle bli musiker.
- Da jeg hadde avslutningssamtale med lærerne på ungdomsskolen spurte en av dem om hva jeg ville bli når jeg ble stor. Jeg svarte at jeg skulle bli musiker. Det ble litt latter rundt bordet, men en av lærerne svarte at slikt skulle man ikke kimse av. Jeg var helt enig, de skulle ikke det, sier han, og ler.
Sa opp jobben for å satse
Etter han var ferdig med musikklinja på videregående, utdannet Chand seg til barne- og ungdomsarbeider. Han jobbet med barn og unge i flere år, men innså det ble for vanskelig å kombinere jobb med det han egentlig ville; drive med musikk.
- Du blir fort upopulær på jobb når du spør sjefen om fri annenhver uke fordi du har spillejobb, sier han og flirer. Så da sa han opp.
- Hvordan var det å ta det valget?
- For meg var det naturlig. Jeg visste hva jeg ville. Jeg hadde visst det i mange år. Jeg tror det var verre for foreldrene mine. De var redde jeg ikke skulle klare meg. Så dro jeg rundt til studioer i Trondheim med en sang jeg hadde veldig tro på, nemlig «Diamanten», sier han og gliser.
Men ingen av studioene hadde tro på Chand og «Diamanten». Så, ett år etter han hadde sagt opp jobben, meldte han seg på programmet «X Factor».
Brødrene Brøndbo synger gospel
Skylder folket musikk
- Det var helt utrolig. Jeg gikk først videre én runde, også en runde til, og enda en, og plutselig var det ikke flere runder igjen, sier Chand.
- Folket stemte meg frem, de valgte meg. Jeg skylder dem musikk.
Nå, snart ni år etter «X Factor»-seieren, kan han se tilbake på en musikkarriere med både opp- og nedturer. Det har vært mye jobb. Fire MOT-turneer, to plateutgivelser, to EP-er og en rekke singler.
- Det er utrolig fint å ha familie og Thea som støtter meg uansett. Hun har vært der for meg i mange år, og det setter jeg utrolig pris på, sier Chand, og ser bort på samboeren.
- Han er ikke bare min
På spørsmål om hvordan det er å være sammen med en musiker, svarer Thea at det er fint, men at ting tar litt lenger tid.
Det kan nesten virke som Chand kjenner alle i Trondheim.
- Når vi er hjemme, så er han min, men når vi er ute – da må jeg dele på han, smiler Thea. Vi må nesten beregne en time ekstra om vi drar begge to, forklarer hun.
Spilte inn sang sammen
Thea har sunget hele livet, men aldri offentlig. Etter at hun og Chand publiserte låten «Natt & Dag» på Facebook, har det rent inn med positive tilbakemeldinger og hilsninger. For en som ikke er vant til så mye oppmerksomhet så er det litt rart, men veldig fint.
- Jeg tenkte egentlig ikke så mye over det da vi spilte den inn. Jeg sang jo bare med kjæresten min. Det har kommet inn så mange hyggelige meldinger, og det begynner så smått å gå inn på meg, sier hun blygt.
- Hun er egentlig ikke så glad i oppmerksomhet, men hun er utrolig flink til å synge, og det blir en veldig spesiell opplevelse når vi synger sammen. Både for oss og for publikum, sier Chand.
Bildegalleri fra discoens storhetstid i Trondheim