Claire Denis er en av de beste og mest originale filmskaperne de siste 20 åra, sørgelig underkjent for sine komplekse, menneskelige drama som på sitt beste syder av musikalitet og levende blikk på mennesker og miljø.

«Let The Sunshine In» er en litt uvant film fra hennes side, en erkefransk blanding av tragedie, komedie og drama med en kunstner i emosjonell ubalanse gjennom en serie parallelle forhold. Det fins mange franske filmer om sånt, men ikke så mange med en kvinnelig kunstner i sentrum, dessuten spilt av Juliette Binoche i en av hennes beste roller.

Binoche spiller en fraskilt kunstner som i løpet av noen dager går inn og ut av forhold med en rekke menn, flere av dem gifte. I stedet for å lage høystemt eller masete drama av det, er det de små skiftene, i gode dialoger på bar, restaurant eller i senga, som gir filmen særpreg og en slentrende framdrift.

Som alltid hos Denis oser det musikk både av lydspor og filmfortelling. Et nattklubbaktig jazzy lydspor av Stuart Staples fra Tindersticks kler handlingen godt, men i filmens beste scene er det Etta James som slår an tonen.

Det er noe lett og filmatisk lekent over den sorgmuntre fortellingen om sex og singelliv, men avslutningen med Gérard Depardieu som en slags samlivsspåmann, gjør filmen mer bagatellmessig enn helt godt er.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av «I, Tonya»