Vi kan få følelsen av å drukne i krim. Især rundt påske. Denne avisa, og undertegnede skribent, bidrar med sitt.
I bokhandlere, på jernbanestasjoner, flyplasser ligger nye og klassiske krimbøker i gedigne stabler og venter på kunder. Vi kan få følelsen av at norske forlag knapt gidder gi ut annet enn krimbøker.
Men det er faktisk ikke sånn. Ifølge juryformann Hans H. Skei mottok den norske Rivertonpris-juryen i 2017 33 krimbøker til vurdering av norske forfattere, det laveste tallet på ti år, og en nedgang på 40 prosent siden toppåret 2014 – da tallet var 52.
Av disse 33 var fem av kvinnelige forfattere, så den som tror såkalt «kvinnekrim» dominerer markedet, tar grundig feil.
Kvinneskjebner som gjør inntrykk
Og hva så med Sverige? I fjor ble det utgitt over 254 romaner av svenske krimforfattere i nabolandet. Altså rundt åtte ganger flere enn i Norge. 90 av disse bøkene ble utgitt på tradisjonelle forlag, de resterende av forlag der forfatteren selv er med på å finansiere utgivelsen, der kvalitetskontrollen ikke alltid er overveldende.
Selv om det absolutt hører med i bildet både i Norge og Sverige at det i tillegg utgis et ikke ubetydelig antall oversatte spenningsbøker (154 i Sverige), kan vi slå fast at vi ikke har svenske krimtilstander i Norge. Vi drukner ikke i krim, og forlagene er ganske nøye på hva de slipper ut på markedet.
TV-påskens snedigste krim-duo
Britisk TV-krim på bomtur til Bergen
Selv om antall utgivelser nok kommer til å øke etter bunnåret 2017, får vi får håpe at de tradisjonelle forlagene fortsatt satser kvalitet. Og dessuten, at ikke det norske markedet oversvømmes av amatørutgivelser som i Sverige. Ingen er tjent med det, aller minst de enkelte amatørforfattere.
For det er absolutt nok intetsigende og spekulativ krim på markedet, ikke minst blant internasjonale utgivelser. Det finnes så mye virkelig god spenningslitteratur at det er meningsløst å kaste bort tid på alt det dårlige.
Når krimforfatterner selv velger krim
Et annet poeng, som forfatter Håkan Nesser er inne på i vårt intervju med ham: Publikum har vært spesielt dratt mot krimlitteraturen i perioder da skjønnlitteraturen ellers har vært preget av minimalisme og hverdagsrealisme. Publikum ønsker episke fortellinger, med flukt, drama og spenning, mennesker med drømmer og nedturer de kan kjenner seg igjen i. Om ikke tradisjonell skjønnlitteratur kan gi dem dette, så går de til krimmen.