Gregory Porter, en av jazzens aller største vokalstjerner i dag, samlet så å si full sal i Olavshallen da han åpnet Trondheim Jazzfestival tirsdag kveld. Forrige gang han sang i Trondheim, fikk vi oppleve ham i Dokkhuset, og noen av oss savnet lenge den intimiteten som oppstår i et klubblokale.

I Olavshallen sto musikerne spredt rundt på den store scenen, og det var ikke lett for dem å nå fram til publikummerne som satt lengst bak. Porter selv var heller ikke så intenst tilstede som vi vet han kan være. Knitring og lydproblemer bidro til at konserten fikk en tung start.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Jazzen har gitt Trondheim internasjonalt ry

Men selvfølgelig løsnet det, sakte, men sikkert. Porter har en stemmeprakt av de sjeldne, og etter hvert som han sang seg varm, nådde den ut til større og større deler av salen. «On My Way To Harlem», der han hyller sine musikalske røtter, og «Mother’s Song», der han hyller sin mor, som alltid var opptatt av å hjelpe dem som hadde det vondt, var to av flere markante sanger som hjalp han og bandet med å feste grepet om tilhørerne.

Han hadde med seg usedvanlig dyktige musikere og lot særlig saksofonist Tivon Pennicott og pianist Chip Crawford får god plass. I perioder fikk han vist fram at han har en stemme med sjelden varme og fleksibilitet, men konserten hadde også tamme partier.

Etter en times tid løsnet det for alvor. Porter sang «Smile» som en hyllest til Nat King Cole og fulgte opp med klassikeren «Papa Was A Rolling Stone». Fra da av og inn til mål ble konserten en fest. Porter hyllet kjærligheten med låter som fikk åndelige dimensjoner.

På «No Love Dying» fikk han med seg publikum på vakker allsang, og under ekstranummeret «When Love Was King» spilte det ikke lenger noen rolle at det hadde tatt lang tid før gløden ble tent.

Gregory Porter står for mainstream, soulinspirert jazz som for noen av oss blir i streiteste laget. Men han ble en fin innledning til en festival som vil gi oss større musikalske utfordringer i dagene som kommer.

Gregory Porter hadde med seg strålende musikere. Saksofonist Tivon Pennicott fikk god plass. Foto: Håvard Jensen