Terje Tysland strutter av glede når han står på scenen. Han synger like bra som før. Og ikke minst: Han har gode låter å by på.
Det var en periode tidlig i headliner-konserten på Steinkjerfestivalen at jeg ikke klarte annet enn å glise av stolthet og glede. Tenk at vi har Terje Tysland, tenk at han har den låtkatalogskatten han har, tenk at han, tross sin store folkelige popularitet, fortsatt er noe av en skjult skatt.
I perioder var denne konserten virkelig, virkelig god. Da han spilte låter som «Grævva mæ ne», Kjærlighetsvise», «Klokkeren» og «Ei flaske vin» med sitt trygge, gode turnéband utvidet med blåserrekke og Hilde Halseth på kor og fløyte.
Tusener trosset møkkeværet
Det var lidderli fint, for å si det med Terje Tysland-språk, og publikum i Rismelen koste seg. Tysland må være den perfekte fellestrønderske artisten, med sin bakgrunn i Namsos i den nordlige delen av fylket, nå dels bosatt i Oppdal i midtre Trøndelag og dels i Arguineguín i sørlige Trøndelag.
Så er det jo sånn at med Terje Tysland må du ta med hele pakka. Det er en del av sjarmen og en del av problemet. Han er både Dostojevskij og Margit Sandemo, både Jimi Hendrix og Sputnik. Han er rock, han er blues og han er ompa. Han er den genialt vakre «Grævva mæ ne», men også en slitsom karibisk gladlåt, eller et blåserarrangement av «Ka fan e du så glad fer» som får den til å høres ut som halvbroren til Bobbysocks' «La det swinge». Alt dette er innenfor det vi takler, det er også de helt greie versjonene av «Send mæ en øl» og «Heile livet». Men vi skulle hatt mer trekkspill, vi skulle hatt flere av klassikerne.
Fridde på scenen
Grunnen til at dette ikke ble den totalfesten vi hadde trodd ut fra starten av konserten, var at Tysland denne gangen hadde for mange planer på for liten tid. Det er greit med gjesteartister om man har en helaftens konsert for seg selv. Men flere gjesteartister inne i et såpass kort festivalsett?
Mykt og varmt fra Moddi
Petter Øien og Magne Almås i Sie Gubba er fine folk det, med mange gode låter. At de spilte to av de mest kjente sammen med Tysland-bandet på Rismelen fredag kveld var også populært blant publikum. Men det forvirret og forkludret mer enn det gledet. Å feire Tysland ville vært mer enn nok denne kvelden.
Superkule Hans Petter Baarli var også annonsert gjest, men han rakk bare å være med på avslutningslåten «Gutta på by'n». Tiden gikk nok litt for fort på slutten, planleggingen var neppe konsis nok.
Men det er flott å oppleve Terje Tysland i den formen han er nå, og med såpass til ambisjoner. Ambisjoner kler ham.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL