1. Det syvende innseglet (1957)
Den kanskje mest ikoniske filmen til Bergman. Max von Sydow som ridder i Middelalderen spiller sjakk med døden. Etter å ha laget komedier i første del av karrieren, var dette filmen som for alvor viste Bergmans tyngde som filmskaper.
2. Jordbærstedet (1957)
Aldrende professor på magisk biltur gjennom livet mellom Stockholm og Lund. Bergmans regihelt Victor Sjöström i nydelig rolle foran kamera. Vant Gullbjørnen i Berlin og ble nominert til Oscar for manus.
3. Så som i en spegel (1961)
Første film i den såkalte gudstrilogien og siste store Bergman-rolle for Harriet Andersson. Hun som datter av en forfatter som bruker hennes sykdom som litterært råstoff. Fikk Oscar for beste ikke-amerikanske film.
4. Nattverdsgjestene (1954)
Høydepunktet i trilogien med fabelaktig Gunnar Björnstrand som småbyprest som sliter med troen og folkene rundt ham, i en av de mørkeste filmene til Bergman, utsøkt fotografert av Sven Nykvist.
5. Persona (1966)
Den mest radikale, eksperimenterende 60-tallsfilmen til Bergman med Liv Ullmann som sykepleier som slutter å snakke. En modernistisk klassiker, og starten på et fantastisk filmsamarbeid Ullmann/Bergman.
6. En passion (1969)
Dunkelt øydrama med Ullmann som kvinne som har mistet mann og barn i en ulykke. En av Bergmans første fargefilmer og øynene til Ullmann (eller noen andres) har neppe vært blåere på film.
7. Hviskninger og rop (1972)
Bergmans rødeste, visuelt vakreste og kanskje aller mørkeste film. Ullmann spiller søster av en kreftsyk Harriet Andersson som ligger for døden. Et unikt filmatisk maleri med farger og følelser.
8. Scener fra et ekteskap (1973)
Fantastisk velspilt, velregissert ekteskapsdrama og makeløs tv-serie. Skakende nærgående spill mellom Liv Ullmann og Erland Josephson i et samlivsdrama som ikke levner ekteskapet mye håp.
9. Høstsonaten (1978)
Et av tidenes morsoppgjør på film med Liv Ullmann mot Ingrid Bergman i langsomt, rystende kammerspill, innspilt i Norge, med kresen bruk av høstfarger.
10. Fanny og Alexander (1982)
Bergmans største og mest myldrende filmverk basert på hans egen familiehistorie. Tragisk, komisk, frodig, høyt, lavt, morsomt og sårt. Fikk fire Oscar og burde fått flere.
Vurdert av Terje Eidsvåg, som gjerne skulle hatt plass til «Sommernattens leende», «Sommeren med Monika», «Jomfrukilden», «Tystnaden», «Vargtimen», «Berøringen» og «Saraband» også.