Del på facebook

Døds-marsjen

Det er tre hundre år siden den svenske generalløytnant Carl Gustaf Armfeldt ledet et mislykket felttog i et forsøk på å ta Trondheim.

for å lese om felttoget.

Generalløytnant Carl Gustav Armfeldt samler 10 073 mann og 6721 hester, mat og proviant. Drøyt halvparten kommer fra det finske regimentet.

Oppdrag: Innta Trondheim på seks uker.

Armfeldts armé velger veien mot Skalstugan ved norskegrensen. Soldatene har forberedt flere veier mot Norge for å forvirre nordmennene. Alt som skal med må bæres av soldatene. De store kanonene er for tunge, og må vente i Duved til vinteren kommer.

Generalmajor Vincents Budde fører kommandoen over Trøndelags forsvar. Han innser ganske raskt at svenskenes overlegne styrke ved et angrep gjør det umulig å holde stillingen. Svenskenes overtar Stene- og Skånes skanse med et minimum av tap.

Armfeldt lar soldatene hvile i to uker og søker gjennom bygda etter mat. Mange soldater blir syke. Fem uker etter avmarsj fra Duved, har Armfeldts hær ennå ikke kommet til Stjørdal, men søker fortsatt etter mat nord i fylket.

Ved Stjørdalselva er vannstanden så stor at elva ikke kan passeres. Nordmennene har forskanset seg på motsatt side. Armfeldt og hans menn er våte og kalde, mange er syke og medtatte. De har ikke nok proviant og 21. september marsjerer armeen tilbake til Verdal for å finne mer mat. Angrepet på Trondheim blir utsatt enda en gang.

Befolkningen lider av mangel på mat etter uår, og har mer enn nok med å finne mat til seg selv. Så kommer Armfeldts utsultede armé for å plyndre dem. Mens svenskene er i Verdal, trekker generalmajor Vincents Budde sine tropper tilbake til Trondheim. Budde rekker å mobilisere et solid forsvar for Trondheim.

Karl XII er ikke fornøyd med tempoet på svenskenes angrep. Han beordrer øyeblikkelig avmarsj mot Trondheim. 4. november okkuperer karolinerne Strinda og Tesli nedre. Her planlegger Armfeldt angrepet mot Trondheim.

Generalmajor Budde har jobbet hardt med forsvaret av Trondheim. 8000 norske soldater, to krigsskip og en hukkert er klare til å forsvare byen. Utenfor bymuren ruver Christiansten festning. I stedet for et angrep begynner en lang beleiring. Armfeldt savner sitt tunge artilleri, som står igjen i Sverige. Han venter på at vinteren skal komme, slik at han får fraktet kanonene på sleder. Det bryter ut sykdom i Trondheim. Byens befolkning er doblet, og det blir en høst med mange syke og døde på begge sider.

I midten av desember får nordmennene bekreftet ryktet: Karl XII er skutt ved Fredrikstens festning 11. desember. Nordmennene feirer kongens død i Trondheim, svenskene har ennå ikke fått offisiell beskjed. For å fortsette beleiringen av Trondheim, trenger de mer mat.

Melhus blir hardt rammet av karolinernes plyndringer. Karolinerne blir der i en måned, det er bitende kaldt, og karolinerne tar panel fra veggene og kornstaurer til bål. Det er ellers få trefninger med norske styrker. En offiser blir skutt ved Løhre i Horg, og da svir karolinerne av gården.

Julaften når Armfeldts armé Singsås. Tropper plyndrer alt de kommer over fram til Haltdalen, der de deltar på julegudstjeneste. To dager senere forenes Armfeldts armé med general De la Barre, som har plyndret kobber for 6 750 daler i Røros. Karolinerne får vite at kong Karl XII er død, at krigen faktisk er slutt. Nå gjelder det å komme seg hjem til Sverige, så fort som mulig.

Armfeldt velger retrett over Bukkhammeren til Tydal, og derfra over tydalsfjellene til Handöl i Sverige. 29. desember starter første etappe, i streng kulde og bitende vind. Starten på dødsmarsjen er et faktum, 200 soldater når aldri Tydal, men fryser i hjel og blir ofre for utstrakt likplyndring.

Når svenskene står i Tydal er den opprinnelige armeen redusert fra 10 073 til 5 500 mann. Få har dødd i kamp, de fleste er sendt hjem på grunn av sykdom, har dødd av sult eller frosset i hjel. Det er bitende kaldt når de første karolinerne forlater Østbygrenda 1. januar 1719. På fjellet møter de et forrykende uvær.

Stormen raser i to døgn. De kvinnelige gislene blir sendt hjem, men de lokale veiviserne mister livet - sammen med 3000 karolinere. Ytterligere 700 mann dør av frostskader etter hjemkomst. Også her blir likene plyndret når uværet legger seg.

Tre gårder kan ikke ta imot alle soldatene som kommer ned fra fjellet. De som kan gå, får fortsette til Duved. De syke transporteres på sleder. 600 soldater blir igjen i Handöl, der de dør. Senere dør enda 700 soldater av kuldeskader og koldbrann. 500 soldater får avskjed fordi de ikke er i stand til å fullføre militærtjeneste lenger.

  • Anne Berit Fagernes (journalist)
  • Ann-Inger Borstad (journalist)
  • Espen Bakken (video)
  • Jonas Nilsson (digital presentasjon)
  • Agne Ødegaard (digital presentasjon)
  • Karoliner.com og Rustkammeret
  • Terrengdata fra Statens Kartverk
  • Tegninger og illustrasjoner av Alf Lannerbäck
Publisert 21.12.2018