Allsang før apokalypsen

Barren Womb er kanskje ikke det mest spennende bandet i verden lenger, men de er jaggu fortsatt et av de bedre.

«Albumet framstår jevnt over som mer tilgjengelig, med litt mer scandi-rock og Queens of the Stone Age-aktige løp enn tidligere» skriver Adresseavisen anmelder om Barren Wombs nyeste album. Fra venstre: Gitarist Tony Gonzalez og trommis Timo Silvola.  Foto: Ole_Ekker Ole Ekker

Det var kanskje litt for mye å forvente at Barren Womb skulle prestere samme kunststykke på tre fortløpende fullengdere. På førsteskiva vekslet de mellom hardcore, alt.rock, punk, post-rock og krydra attpåtil brygget med litt svartmetall. På andreplata leflet de selvsikkert videre med sørstatsrock, og uansett hva de heiv opp i blenderen fikk duoen det uanstrengt til å gå opp i en høyere enhet. I alle fall fram til tredjeskiva, som på tross av markante kvaliteter syntes å bære preg av at de kanskje ikke kunne surfe på akkurat det knepet flere ganger.