– Hvis noen mener husene forfaller, må de komme på besøk. Og de skulle sett hvilken forfatning husene var i for 15 år siden, sier Kathrine Standal og Sylvia Helle.

Standal er daglig leder i Svartlamoen boligstiftelse. Helle er tidligere leder og har bodd på området i ti år. Begge reagerer på påstandene i formannskapet om at beboerne ikke holder husene i god nok stand. De ramser opp en rekke oppussingsprosjekter som er gjennomført de siste årene og påpeker at husene var i mye dårligere stand da kommunen i 2001 vedtok å opprette Svartlamoen som et såkalt byøkologisk forsøksområde.

At de kommunalt eide bygningene forfaller, var likevel et av Merethe Baustad Ranums viktigste argumenter da Høyre og Frp i formannskapet tirsdag foreslo at kommunen skal avvikle sitt engasjement knyttet til Svartlamoen boligstiftelse. Hun mener prosjektet er mislykket.

Subsidierer beboerne

Fremskrittspartiets Elin Marie Andreassen sa at kommunen subsidierer beboerne på Svartlamoen med cirka fem millioner kroner, siden husleiene kunne vært atskillig høyere.

Forslaget fra de to ble nedstemt, men Ranum startet en debatt som vil fortsette i bystyret i dag. Da skal man behandle en sak om hvordan evalueringen av området skal foregå.

– Kommunepolitikerne bør være stolte av Svartlamoen. En liknende bydel finnes ikke noe annet sted i Norden. Vi må til Berlin for å finne noe som likner, sier Standal og Helle.

Les også: Eksperimenterer med fem nye boliger på Svartlamoen

Feil retning

– Nok er nok. Utviklingen på Svartlamoen har gått i feil retning i mange år. Boligstiftelsen velger selv hvem som skal få leie der. Men kommunen har en lang kø av folk som trenger en kommunal bolig, og alle bør behandles likt, sier Ranum.

For at kommunen skal få råd til å rehabilitere området, mener hun at det må vurderes å bygge på de ledige tomtene på Svartlamoen. Hun sier også at husleiene som beboerne betaler, skulle dekke rehabilitering, men at det ikke har skjedd. Der mener beboerne at hun tar feil.

– Vi betaler alt vedlikehold selv, bortsett fra mindre bidrag fra kommunen til store oppussingsprosjekter som vi er blitt pålagt. Vi har på egen hånd skiftet vinduer og vegger og lagt nye tak. Svartlamoen er en alternativ bydel for folk som ikke er opptatt av å ha samme boligstandard som gjennomsnittet, og kommunen har vedtatt at strøket skal være et forsøksområde. Mange av boligene her mangler bad, men det er helt i orden for oss som bor her å dele bad med andre, sier Standal og Helle, som blir supplert av billedkunstner Per Kristian Nygård. Han har i flere år vært en aktiv beboer på Svartlamoen.

Tilbyr valgfrihet

De tilføyer at alle som bor der, er enige om at når de flytter, skal boligene deres være i bedre stand enn da de flyttet inn.

– Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av valgfrihet. Her tilbyr vi folk muligheten til å velge å bo på en annen måte enn flertallet. Og de 240 beboerne er et tverrsnitt av befolkningen. Noen har doktorgrad, andre er arbeidsledige. Svartlamoen er dessuten Trondheims tryggeste bydel. Vi har ingen betenkeligheter med å slippe ut ungene. De løper fra hus til hus og kjenner alle, sier de tre.

Merethe Baustad Ranum understreker at hun er opptatt av at husene skal bli bevart. Spørsmålet er måten det skal skje på. Hun mener dessuten at kulturaktivitetene på Svartlamoen har en verdi.

Mens boligene er organisert gjennom boligstiftelsen, har Svartlamoen også en kultur- og næringsstiftelse som driver Verkstedhallen og barnehagen ved siden av. Kultur- og næringsstiftelsen leier ut lokaler til en rekke andre kulturaktiviteter.

Imøteser evaluering

– Barnehagen gjør et flott arbeid, sier Ranum. I motsetning til Frp går hun ikke inn for at kommunen skal stryke støtten til kulturdriften, i hvert fall ikke foreløpig.

– Vi ser fram til en evaluering. Det er alltid noe å lære, og det er mulig vi kan organisere oss på en annen måte, slik at det blir lettere å få bydelen til å vokse, sier Standal, Helle og Nygård.

Nå arbeider de og resten av beboerne med planene om å bygge fem nye boligenheter i Brodahls gate. Byggingen skal skje på billigst mulig måte og med en utstrakt egeninnsats.

Arkitektene Brendeland og Kristoffersens høye, prisbelønte trehus er blitt Svartlamoens landemerke. Foto: Richard Sagen
Bygningene blir godt vedlikeholdt, selv om de ikke har nyoppussede kjøkken og bad, mener beboerne. Foto: Richard Sagen