– Det var ville tilstander. At det skulle bli så mye galskap av noen langørete nisser, to bønder og en raring, det hadde vi aldri trodd, sier Erling Mylius.
I stua hans på Bakklandet, med utsikt over Nidarosdomen og den ett-hulls golfbanen i hagen, skal strofene til lørdagens julekonsert på Scandic Lerkendal få en siste finpuss. Travelling Strawberries skal dele scenen med Elg, Are Hembre og Lord Christian. Og de stiller i velkjente kostymer.
– Det blir en fin kveld, men det blir aller siste gang jeg er Gjertrud. Nå er det finito. Det er mulig at vi tar sangene igjen, men det er desidert siste gangen jeg tar på meg kostymet. Hvis ikke noen betaler meg uhorvelige mengder med penger, da, sier Tore Johansen.
– Du sa aldri mer for tre år siden også, men nå skal vi opptre igjen, ler Erling.
– Ja, men nå mener jeg det. Aldri mer. Så mye penger er det ingen som har, sier Tore. Og han ser ut til å mene det.
Kjendiser over natta
Ivar Gafseth, som har rollen som bonden Olaf og Günther i The Julekalender, har også tatt plass i sofaen. Han har spasert fra Trøndelag Teater, der han jobber som musikkansvarlig.
– Det var en fin spasertur. Folk sendte slengkyss ut av vinduet, stoppet meg og sa god jul, sier han. De har ikke blitt mindre kjendiser i løpet av de 20 årene. Bare litt eldre.
De tre sitter i sofaen og mimrer om den gangen alt ble snudd på hodet. Da de ble kjendiser over natta. Journalisten blir plutselig overflødig. Intervjuet holder de gående helt på egen hånd.
– Det ble fullstending kaos. Når jeg kom hjem på kveldene hadde jeg 240 telefonbeskjeder. Det var 239 som ropte «bære lækkert» i telefonen, og én beskjed fra mora mi, forteller Tore.
«Beatlemania»
Det ble en brå overgang fra å være et anonymt orkester til å være på alle tv-skjermene i landet. Bortsett fra i Selbu.
– Vi fikk mange klager fra Selbu fordi det var dårlig dekning for TV2 der. De skjønte ikke hvorfor folk i nabobygda gikk rundt og sa «bob bob», sier Erling, som spilte nåsåen som fikk hoggtenner og briller da han drakk hjemmebrent. Og som har infiltrert det norske språk med «bob bob»-uttrykket.
The Julekalender ble vist på tv for første gang i 1994, og serien ble slaktet av anmelderne. Men etter at flere luker i kalenderen ble åpnet, ble de lave terningkastene trukket tilbake av de samme anmelderne. Suksessen var et faktum.
– Vi fikk til noe på to dager som vi ikke hadde fått til på 40 år i Difference. Vi ble kjent, sier Erling. Alle tre spiller også i bandet Difference som har holdt det gående i snart 50 år.
Det oppsto «Beatlemania» der Travelling Strawberries spilte på 90-tallet. Konserter ble holdt i smekkfulle lokaler og brannforskriftene ble brutt mer enn én gang. Av og til måtte de benytte seg av fluktruter som ble lagt opp i tilfelle publikum ble hysteriske. Det ble de av og til.
Dette taklet mennene, som den gang var i 40-årene, godt.
– Voksne damer sto foran scenen og hylte for tre fyrer med lange ører og nissekostymer. Men hadde vi noe imot det? nei, ler Tore.
Fortvilte barn tok kontakt
Travelling Strawberries elsker fansen sin, men av og til ble det plagsomt når friere og blodfan ropte etter dem på gata på «norwenglish» og forlangte autografer. Ivar Gafseth ble nødt til å kontakte politiet etter at en kvinne begynte å forfølge ham.
– Overalt hvor jeg gikk i byen, dukket dette kvinnemennesket opp. Hun kunne komme ut fra en sidegate og si «heeei» . Jeg ble veldig nervøs av det, og kontaktet politiet. Jeg måtte skifte telefonnummer og alt. Hun var syk, sier Ivar.
Det som imidlertid var mest ubehagelig var noen brev de mottok fra barn.
– Vi fikk brev fra barn som spurte om vi kunne bli moren og faren deres. Jeg kan ikke gå inn på alt vi har opplevd, men det var problematisk å motta brev fra fortvilte barn som kanskje ikke hadde det så bra hjemme, sier Tore. Han forteller at de fikk råd fra tidligere barneombud Trond Viggo Torgersen om hvordan de skulle takle slike henvendelser.
Satt i bås
– En annen bakside av medaljen er at vi har blitt satt i den berømte båsen. Uansett hva vi gjør, så kommer det en eller annen idiot og roper «D e bære lækkert», sier Tore og forteller at nettopp dette skjedde under en konsert med «To Tenorer - og en te'», som han er en del av.
– Den vannvittige suksessen har nok hemmet oss som gruppen Travelling Strawberries. Vi er så identifisert med The Julekalender og de figurene der, at det er ikke noe vits i å lage noe annet, det vil ikke folk ha, legger Ivar til.
– Det er vårt lodd i livet, sier Erling.
Et lodd de gjennom 20 år har vært takknemlig for at de ble utdelt.
– Serien åpnet mange dører for oss. Vi fikk reise rundt og spille musikk og underholde, det var det vi ønsket, sier Ivar.
