Været skal ha noe av æren for at de to første arrangementene i Olavsfestdagenes kraftige opptrapping av satsing på møter ved Vestfronten på Nidarosdomen må sies å være en suksess. Både publikumsmessig og innholdsmessig.
Minst 500 fylte stoler og benker til Haddy N'jies personlige tale med musikk mandag. I går var det enda flere som fant veien til Bergpreken framført i sin helhet av skuespiller Henrik Mestad. Det har vært møter ved Vestfronten under tidligere festivaler også. Da gjerne med ett arrangement, i form av debattmøte, gjerne med litt for stort panel og sjelden med særlig mye folk.
I år har festivalen bidratt til å skape et yrende liv på og rundt den vanligvis litt for store grusbanen vest for nasjonalhelligdommen. Historisk marked, kafé ved besøkssenteret og Waisenhuset, samt gratis møter med gode trekkplaster har sammen forsterket området rundt Nidarosdomen som tyngdepunkt i byen under Olavsfestdagene.
Det var fascinerende hvor mange som hadde kommet for å høre, men også hvor mange tilsynelatende på vei forbi som stoppet opp under Henrik Mestads Bergpreken.
At det sannsynligvis var flere til stede under talen i går enn da den skal ha blitt framført til disiplene er én sak. Mestad framførte teksten som monolog, i karakter, så man et øyeblikk kunne lure på om Jesus hadde røtter ved Stord.
En av landets dyktigste skuespillere fikk på dynamisk vis liv i ordene. Da Mestad tordnet at man ikke «kan tjene både Gud og Mammon» var det dirrende stille i forsamlingen. En mann med et brett kaffe stoppet som forstenet.
Til å være en tekst mange forbinder med trøst og håp, har Bergpreken strenge og brutale sider også. I tillegg er den spekket med bilder og vendinger som har blitt en del av språket. Sånn sett var det ikke å kaste «perler for svin» som det het først der, å framføre den slik.
Er dette tidenes største tale slik Olavsfestdagene hevder i programmet? Det kan og bør diskuteres. I stedet fikk vi høre to prester diskutere talen og framførelsen. Det fungere forbløffende bra, fordi sogneprest Hans Kristian Solbu fra Sverresborg og Jon Henrik Gulbrandsen fra Kirkens Bymisjon hadde vidt forskjellig tilnærming.
Gulbrandsen sa han trodde på han som sto der og kjente tårene presse på. Solbu sa at om det ikke hadde vært for starten, hadde det vært en «forferdelig tekst». Han viste til brutale ord om å rive ut øye og hugge av arm, og mente talen er enormt kravstor.
Hva kan Bergpreken si oss i dag? Solbu hevdet dens krav om fullkommenhet ikke står fjernt fra fundamentalisme, som kan føre til «det vi har fryktet de siste dagene». Gulbrandsen sa den kan hjelpe oss til forankring og at den kan si oss noe om hvordan vi bør forholde oss til reisende, tiggere og flyktninger.
Skuespiller Mestad oppsummerte motsetningene i monologen slik: «Det er en tekst med masse varme fra en fyr som blir forbanna om du tråkker på de små». Så får vi se om verdidiskusjonene ved Vestfronten funker godt også i dårligere vær.
