I dag eksisterer fem alternativer for å la biltrafikk krysse vann. Ferje, høybru over vann, flytebro på overflaten, senketunell liggende på havbunnen eller fjelltunnel under sjøbunnen. Alle med sine fordeler og ulemper.
LES PÅ PLUSS: Lytter til støy fra veier som ennå ikke er bygd
Rørbru er en løsning som tar med seg det beste fra flere av alternativene. Statens vegvesen mener det er realistisk at verdens første rørbru kan stå ferdig i 2025. På E 39.
Trondheimsselskapet Reinertsen har bred erfaring med konstruksjoner forankret på havbunnen. Sammen med flere partnere har de utredet teknologien for samferdselsbruk. Prosjektleder Morten Bjerkås (bildet) hos Reinertsen mener at neddykket, flytende rørbru kan bli framtidens løsning på brede og kompliserte fjordkrysninger.
– Tanken om en flytende tunnel er gammel, den ble faktisk patentert i USA for hundre år siden, forteller han. En moderne rørbru er et rør av stål eller betong med kjørebaner i. Konstruksjonen har oppdrift, og senkes dypt nok til at skipstrafikk går klar av den – ca 30 meter, før den forankres til havbunnen.
For bratte undervannstunneler
Den billigste, ferjefrie krysningen er tunnel i fjell, altså under havbunnen. Men de dype, norske fjord-ene gir bratte ned og oppstigninger. Etter en rekke branner utløst av overbelastede kjøretøy, har EU nylig vedtatt et tunnelsikkerhetsdirektiv med krav om maks fem prosent stigning. Dette utelukker tradisjonelle undervannstuneller på mange strekninger.
Les reportasje om Nürburgring her
En annen ny norm som skaper problemer for fjordkryssende trafikk, er Kystverkets krav om opp til 70 meter seilingshøyde enkelte steder. Det forutsetter enormt høye bruer som må tåle tilsvarende stor vindbelastning. Dette er to faktorer som har aktualisert tanken om å bygge rørbru, eller flytende rørtunnel. I mange tilfeller vil det være aktuelt å kombinere en flytebru over vann og en rørbru under vann.
Røret legges da der skipstrafikken skal krysse bruløpet. At behovet for et høyt bruspenn faller bort, får naturlig nok positive konsekvenser for konstruksjonen av den delen av bruen som ligger over vann.
Politikeravhengig
– Vi mener at teknologien er klar. Det vi venter på nå er at politikerne går med på å bygge det, uttalte sjefs-ingeniør Jorunn Sekse i Vegvesenet til Teknisk Ukeblad tidligere i høst. Også Bjerkås påpeker at ballen nå ligger hos politikerne.
– Dette er mer enn ei bru. Det er en mulig stor eksportnæring. Rørene må bygges ferdige i tørrdokk, slik at asfalt, ventilasjon og all utrustning er på plass før montering. Hvis Norge greier å bygge den første rørbrua, kan vi utløse noe virkelig stort. Det er enorm interesse for løsningen internasjonalt, og et forsprang i markedet kan sikre mange norske industriarbeidsplasser. Det vi trenger er en politiker som tør å bygge den første rørbrua, fastslår Bjerkås.