Hit til «Jernbanen» kom trikken fra Øya i 1913 og Singsakertrikken i 1927. Selv kom han på sokkel i juni 1930 etter et initiativ av Selskabet for Trondhjems Bys Vel. Statuen var laget av billedhuggeren Stinius Fredriksen og sto midt i sporveissløyfen slik at passasjerene med trikken til stadighet og fra alle kanter kunne beundre mannen som fremfor noen hadde skapt den nye og moderne byen.
En sommerdag i 1956 tok Singsakertrikken en ny runde omkring statuen og la ut på nok en tur på linje nr. 3. Året før var denne trikkelinjen forlenget med 1,4 km på Rosenborg, og de syv vognene på ruten transporterte stadig flere folk, mange av dem fra endeholdeplassen ved jernbanestasjonen.
Sporveien hadde midt i 50-årene gått til innkjøp av flere nye trikker, men Singsakertrikken fortsatte med de samme vognene, innkjøpt i 1949 og ganske nye, de også. Men natt til 10. oktober 1956 ble hele den moderne trikkeparken, 26 motorvogner og 16 tilhengere, ødelagt i en storbrann i vognhallen på Dalsenget. De gule og blå trikkene var plutselig ute av bybildet og ble midlertidig erstattet av ti trikker fra tiden omkring 1. verdenskrig, før en ny trikkepark med 45 vogner og 18 tilhengere ble innkjøpt i årene 1957-59. Så gikk Singsakertrikken igjen normalt, helt til linjen ble lagt ned høsten 1968.
I dag står ikke stadsingeniør Dahl på samme sted foran stasjonen, men er flyttet nærmere Kanalen, der han ikke har den samme oversikt og kontroll. Det kan leses en viss symbolikk i det, for nå er det åpenbart andre planer som gjelder, andre som graver, bygger, river og bygger igjen.