Å slentre fra Grand kino ned til krysset ved Tunnelgatan tar drøye fem minutter hvis man holder omtrent samme bedagelige fart som Olof Palme og kona Lisbet gjorde, da de klokken kvart over elleve om kvelden, fredag 28. februar 1986, ruslet av gårde.De hadde nettopp sett «Brødrene Mozart» og sagt farvel til sønnen Mårten og hans daværende kjæreste, og nå skulle de spasere bort til tunnelbanestasjonen ved Hötorget og dra hjem til leiligheten i Gamla Stan.

Disse 400 meterne nedover den sterkt trafikkerte Sveavägen på Norrmalm i Stockholm, er blitt et av Sveriges mest opptråkkede gatepartier. I tre tiår har folk fulgt i Olof Palmes fotspor, på det som skulle bli hans aller siste vandring, til krysset der de dødelige skuddene falt klokken 23.21. Fra Tunnelgatan har den lett morbide byvandringen fortsatt østover og inn i labyrinten av sidegater med trapper og trange smug. Der inne et sted gikk drapsmannen opp i røyk den natten.

Olof Palme ble erklært død på Sabbatsbergs sykehus, like i nærheten av åstedet, seks minutter inn i det nye døgnet, lørdag 1. mars. Selv om det var helg og mye folk ute på byen, både i Sverige og Norge, skulle det gå mange timer før folk flest fikk vite hva som hadde skjedd. Svenskene hadde avbrutt tv-sendingene rett før midnatt for å fortelle om skuddene på Sveavägen, men de var ikke rigget for direktesendinger som i dag. NRK hadde meldt om angrepet på Olof Palme i sin siste nyhetssending klokken 24, men om du ikke tilfeldigvis hadde slått på radioen akkurat da, eller hvis du ikke i timene etterpå støtte på noen som hadde hørt nyhetene, ante du heller ingen ting om dramaet som utspilte seg i Stockholm.

Det var ingen mobiltelefoner på denne tiden, ikke noe internett, pushvarsler eller livesendinger på samtlige kanaler. Det var jappetid og høy sigarføring, men dørgende stille på nyhetsfronten, for å si det rett ut. Mens Olof Palmes liv ebbet ut, gikk de fleste av hans undersåtter lykkelig utvidende til sengs, de av dem som ikke stabbet seg ustødig hjem fra en eller annen krog eller nattklubb og hadde sitt å styre med.

Det er derfor bare et lite fåtall som har en erindring om hvor de var eksakt da Olof Palme ble skutt, men alle husker hvor de befant seg da de fikk beskjed om tragedien utpå morgenkvisten eller formiddagen lørdag.

Sockholms mest berømte: Grand bio på Svevägen har i 30 år vært startsted for Palmeturistenes vandring i statsministerens fotspor. Foto: Geir Svardal

En uvirkelig formiddag

- Jeg hadde kommet hjem på helgeperm fra førstegangstjenesten på Trandum tidlig fredag kveld, erindrer Arbeiderpartiets nestleder, Trond Giske.

Trøtt og sliten etter en lang uke i kongens klær, hadde den 19 år gamle AUF-politikeren gaflet i seg mamma Norunns middag i barndomshjemmet på Nardo og kjent hvordan øyenlokkene ganske snart var blitt blytunge. Da Olof Palme nådde frem til krysset mellom Sveavägen og Tunnelgatan, sov Trond Giske som en stein på gutterommet.

- Da jeg kom ned i stua på morgenkvisten, sto radioen på. Olof Palme død. Skutt. Det var helt uvirkelig. Et politisk attentat rett i nabolaget, så å si.

På en annen kant av byen våknet en av Trond Giskes politiske venner. Rita Ottervik, den senere Trondheims-ordføreren hadde flyttet fra Hitra og inn til byen to år tidligere for å studere, og var straks blitt oppslukt av miljøet i AUF. Olof Palme, snart 60 år gammel, tilhørte en annen generasjon enn henne på bare 19, men Palmes internasjonale solidaritetsprofil og den grenseløse aggresjonen han hadde fremvist mot apartheidsystemet i Sør-Afrika gjennom en årrekke, appellerte til de unge på venstresiden.

- Jeg hadde sovnet lenge før den siste Dagsnytt-sendingen denne kvelden, og fikk som så mange andre sjokkmeldingen servert først morgenen etter. Det gjorde et sterkt inntrykk og resulterte i at dagen gikk med til å følge nyhetssendingene, forteller Rita Ottervik.

Lå og sov: Rita Ottervik var aktiv AUFer og nettopp flyttet til Trondheim. Hun våknet tlil nyheten om drapet.

Palme-basillen

I Vadsø, derimot, hadde NRK-journalisten Kari Sørbø ingen planer om å legge seg på en stund da hun på ren refleks, på vei innom kjøkkenet for å hente noen forfriskninger til selskapet som satt i stua, slo på radioen ved midnatt. Der og da ble Kari Sørbø, hun som senere skulle bære NRKs flaggskip «Her og nå» på sine skuldre, bitt av det som kalles «Palme-basillen».

- Palme-drapet inneholder absolutt alle de ingrediensene man kan forestille seg, sier NRK-veteranen.

Over alt våknet folk til den uvirkelige nyheten: AUF-lederen Jens Stoltenberg fikk høre om drapet i nyhetssendingen klokken sju. Han hadde faktisk vært hjemme hos Olof Palme bare noen uker tidligere, invitert av Anna Lindh, som var leder i det svenske ungdomspartiet, og som selv skulle bli skutt og drept noen år senere

«Olof var så lykkelig den kvelden. Han syntes Jens var så lik faren sin, Thorvald. Olof satt og tittet faderlig på Jens under hele middagen, og jeg følte meg helt utenfor», fortalte Anna Lindh senere.

På Geilo trakk den svenske verdensmesteren i slalåm, Jonas Nilsson, gardinene fra vinduet på rommet litt før klokken sju på lørdagsmorgenen, og så at det blå-gule-flagget vaiet på halv stang, som det eneste. Han ante ikke hvorfor, nyvåknet som han var, men da verdenscuprennet startet noen timer senere, var det uten ham og lagkameratene i startblokkene.

«Alle som var fem-seks år eller eldre i 1986, vet hvor de var og hva de gjorde da de våknet lørdag 1. mars og fikk vite at Olof Palme var skutt», skriver forfatteren og journalisten Lars Borgnäs.

Klasseforræderen

«En iskall vind drog genom Sverige» er Lars Borgnäs bidrag til Palme-litteraturen, som teller flere hundre titler med stort og smått. Borgnäs har jobbet på prestisjetunge «Uppdrag granskning» på SVT, og hører til i feltet av skribenter som ikke har fått heftet konspirative merkelapper til sine arbeider. Det fins mange nok av dem på mindre og obskure forlag og – etter hvert – på egne nettsider.

Lars Borgnäs er én av mange som alltid har sverget til at høyreekstreme miljøer i politiet sto bak drapet.

«Mange i det svenske samfunnet applauderte i det stille det som skjedde like før midnatt den kvelden for 30 år siden. De syntes ikke bare at det var greit at Olof Palme var blitt skutt, men det var nødvendig», skriver Lars Borgnäs i sin bok fra 2006.

- Det var jo det som gjorde sterkest inntrykk den gangen. Det intense hatet som hadde vært mot Olof Palme. Ikke bare fra det ytterste høyre, men fra såkalte moderate krefter i Moderaterna også, forteller Trond Giske.

Noen måneder tidligere hadde ungdomspartiet til Moderaterna kastet og sparket en dukke utkledd som Olof Palme rundt på scenen under sitt årsmøte, i en slags bisarr skandinavisk voodooforestilling. Det ble solgt dartspill der bildet av Olof Palme var måltavlen.

I mange kretser i det aristokratiske og sterkt lagdelte Sverige, var Olof Palme selve inkarnasjonen på en klasseforræder. Han var oppvokst på ni rom på Östermalm i Stockholm med tjenere. Han tilbrakte sommerferiene på familiens herregård i Sörmland, men han skulle bli arvtageren til Tage Erlander, sosialdemokratenes høvding. «Slike som ham vil rive ned alt det vi har bygd opp», sa Olof Palmes egen farmor om Erlander. «Jeg kan ikke tro at du henger med ham», sa hun, og kom aldri til å tilgi barnebarnet for at han ble en «sosialist», et ord hun uttrykte med både vemmelse og innlevelse.

- Det ble sagt i ettertid at Sverige tapte sin uskyld den kvelden på Sveavägen, sier Kari Sørbø.

- Det er jo bare tull. Den uskylden var gått tapt for lengst da Palme ble skutt.

Ingen uskyld: NRK-veteranen Kari Sørbø har fulgt jakten på Olof Palme med glødende interesse, helt fra hun hørte nyhetssendingen ved midnatt for 30 år siden. Hun intervjuet flere av de mest intense Palme-haterne, og fnyser når folk sier at Sverige tapte sin uskyld den kvelden. Den var gått tapt forlengst.

Kari Sørbø flyttet fra distriktskontoret i Finnmark til NRK Tyholt noen måneder etter Palme-drapet, og reiste på sin første reportasjetur til Stockholm like etterpå.

- Jeg husker at jeg var hjemme hos Harry Schein sommeren etter drapet. Schein var en av Palmes nærmeste venner, de hadde spilt tennis sammen på ettermiddagen den dagen han ble skutt.

Harry Schein kom også fra overklassen. Næringslivsleder, innovatør, men også forfatter og debattant.

- Han fortalte hvordan folk fra de sirklene han vanket i, uten blygsel brukte å komme bort til ham og fortelle hvor intenst de hatet Palme, selv om de visste at de var venner. Schein beskrev et klima som var svært uhyggelig, sier Kari Sørbø.

Hun besøkte også legen Alf Enerström, «han som ga Palmehatet et ansikt», som det het i et intervju med ham flere år senere. Enerström ledet en kampanje som tok sikte på å sverte Olof Palme på alle tenkelige vis, og omgikk folk som senere skulle dukke opp i etterforskningen av drapet.

- Han fortalte at han kjente folk som enkelt og greit kunne ha påtatt seg et slikt oppdrag med glede.

«Aggresjonen mot Palme skyldtes egentlig at han er den samlende lederen som de borgerlige hele tiden har drømt om, men som en gang i ungdommen valgte en annen vei og i stedet ble hovedfienden», skrev forfatteren P.O. Enquist.

Råtne frukter

I løpet av de 30 årene som er gått, er det luftet nesten like mange teorier om hvem som begikk drapet, som det er gitt ut bøker og filmer. Christer Petterson ble dømt i 1989, men senere frikjent. En riksalkoholiker og voldsmann som selv holdt liv i sin egen myte, alt etter hva folk var villig til å betale og høre, helt til han døde i 2004.

- Det var ingen ensom og tilfeldig galning som befant seg i krysset Sveavägen/Tunnelgatan den kvelden, mener Leif G.W. Persson, professor i kriminologi og krimforfatter.

Opp i røk: Flere vitner så drapsmannen forsvinne opp disse trappene i enden av Tunnelgatan.

Om Perssons bøker er det blitt sagt at av alle konspiratoriske bøker som er skrevet om Palme-mordet, er det ironisk nok et skjønnlitterært verk som presenterer en av de mest troverdige forklaringene. I den såkalte «velferdstrilogien» kretser alle bøkene på forskjellig vis rundt mordet på Olof Palme. Pilen peker hele tiden mot råtne frukter i

Stockholm-politiet.

Også Gunnar Wall, som har skrevet flere bøker om Palme-mordet og som ga ut en ny bok i fjor høst («Konspiration Olof Palme»), heller i den retning. Den siste boka er av svenske

anmeldere blitt kalt en pedagogisk thriller om sosiale relasjoner og ideologi.

- Alt tyder på at mordet var organisert av celler innen Stay Behind-nettverker, som midt på 1980-tallet besto av høyreekstremister og Palme-fiendtlige folk, sa Wall til Dagens

Nyheter før jul.

Trond Giske har fulgt med Palme-debatten opp gjennom årene, men er aldri blitt en typisk åstedsturist som har gått opp gatenettet mellom Grand på Sveavägen og drapsstedet i krysset ved Tunnelgatan.

- Jeg er nok mer opptatt av hvem Olof Palme var, og hva han fikk utrettet som politiker. Det er massiv nok lesing i seg selv.

Kari Sørbø, derimot, blir aldri lei av å gå i de velkjente gatene på Norrmalm.

- Palme-drapet er helt eksepsjonelt i vår del av verden, og så lenge det er uløst, blir spenningen intakt. Jeg tror i hvert fall ikke at det var Christer Petterson som skjøt statsministeren den kvelden.

- Blir det noensinne oppklart?

- Jeg tror ikke det lenger. Det er gått for lang tid, rett og slett. Men skulle jeg fått besvart bare ett spørsmål før jeg forlater dette livet, måtte det være akkurat dette: Hvem gjorde det? Jeg trenger ikke vite hvorfor, for det kan jeg saktens forestille meg, men hvem var det som skjøt Olof Palme?

Åstedet: Akkurat her, i krysset ved Tunnelgatan, ble Olof Palme skutt og drept.