Kaklingen fra naboens høner drukner i bulderet fra Waldemar Rzepeckis traktor i polske Urzedów. Han har to, begge gjort mulig med EUs landbruksstøtte på toppen av lån. Høyteknologiske John Deere-maskiner har inntatt hvete- og maisåkrene i slettelandskapet i Sørøst-Polen. Rzepeckis traktorer har gps som gjør at de finner veien selv, også om natten.
Begge foreldrene til Waldemar Rzepecki er døde nå. De ville knapt ha kjent seg igjen på gården der de slet med ljå og hest til 1981. Da Waldemar overtok, i 1993, målte livsverket 15 hektar. Det var ikke lite den gangen. Men i dag har han 140 og er den største bonden i Urzedów.
Polen har vært EUs utstillingsvindu i øst. Etter 12 års medlemskap har landet EUs sjette største økonomi. Men den nye velstanden er ujevnt fordelt. Etter åtte år med en EU- og næringsvennlig regjering, brakte velgerne i fjor høst Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) til makten. PiS representerer tradisjon, religion og nasjonalisme. De vil ha større statlig kontroll i økonomien. De vil ikke ha flyktningkvoter. Polen går i Ungarns fotspor i et østeuropeisk opprør mot EUs liberale verdier og regelverk.
- Det du ser sju kilometer den veien, er mitt, sier Rzepecki og peker innover et slakt og vinterblekt landskap. Jordene er små og henger dessverre ikke sammen, sier bonden. Men det som før var 30 småbruk som sysselsatte flere hundre personer, er nå et areal som han håndterer med én hjelper – og sin høyteknologiske maskinpark. Kona Urszula er barnepleier på et sykehus, men ligger heller ikke på latsiden når hun er hjemme.
Nei-bastion i 2004
Huset familien bor i har varme i golvene og god plass til dem og de fire ungene. På stueveggen henger bilder av pavene Frans og Johannes Paul, som er Polens egen. Den katolske kirken står sterkt i Polen og enda sterkere på landsbygda enn i byene.
- Folk her i området er for det meste katolske. De er ydmyke, beskjedne og tradisjonelle - og sterke patrioter, sier Krzysztof Adam Koltys, ordfører i småbyen Janów Lubelski noen mil unna.
Mye av dette kom til uttrykk i juni 2003, da Polen holdt folkeavstemning om EU-medlemskapet. Av de knappe 59 prosent som kom seg til stemmelokalet, sa 77,6 prosent ja. Men det fantes også en nei-side. Aller sterkest sto den i landsbyen Godziszów i dette området – der stemte 98 prosent mot EU-medlemskap, ifølge Koltys.
Særlig én gruppe polakker var skeptisk: Bøndene. Heller ikke i Urzedów hjalp det at pave Johannes Paul sto på ja-siden; både Waldemar og Urszula stemte nei.
- Betingelsene var ikke gode for bønder. Det var det mange som så. Men ja-siden mente det var bedre å bli medlem og slåss for bedre vilkår innenfra. Etter ti år er det klart at det ikke er sånn det virker. Våre forhandlere var ikke tøffe nok. Nå er vi bundet av traktater og avtaler som ikke kan endres uten at alle andre er enige, sier ekteparet.
- Men dere personlig har jo åpenbart tjent på EU-medlemskapet?
- Ja. Og polske bønder fikk masse penger fra EU. Problemet er at pengene bare kommer noen få på landsbygda til gode, mener Rzepecki.
Jobbene er andre steder
Det er dette som bekymrer ham: Bygdene blir utarmet fordi så mange arbeidsplasser forsvinner i jordbruket. Polen hadde 2,3 millioner årsverk i næringen da landet gikk med i EU. I 2014 var dette redusert til 1,85 millioner. Fortsatt jobber likevel 12 prosent av de sysselsatte i jordbruket, mot 5,1 prosent i EU generelt.
- Dette betyr at strukturendringene må fortsette, sier Dieter Kirschke, professor på biovitenskaplig fakultet ved Humboldt-universitetet i Berlin.
- Stor arbeidsstyrke betyr at produktiviteten er ganske lav. Det er et problem, sier han.
Men det som er et problem i et makroøkonomisk perspektiv, er et gode fra andre synsvinkler.
Før hadde alle i Urzedów dyr på småbrukene sine. Det var flere tusen griser i bygda, ifølge Rzepecki. Nå høres ikke et eneste grynt.
- Svineavl lønner seg ikke, sier bonden. Han mener det skyldes at lønnsomheten ligger i pølsene og kotelettene fra grisen, ikke i selve grisen.
- Danske og tyske grisebønder er organisert i kooperativer som driver slakterier og foredling av kjøttet. De dominerer markedet, også her, sier Rzepecki. Polske bønder har ikke greid å samle seg på tilsvarende måte. «Kooperativ» har fortsatt en dårlig klang for mange etter kommunismen.
Men dyrehold betydde også arbeidsplasser.
- Hadde vi fortsatt hatt det, ville ikke så mange ha reist til England, mener Rzepecki.
2,3 millioner polakker har gitt opp å finne økonomisk trygghet hjemme og har reist utenlands, ifølge det statistiske sentralbyrået GUS. I en undersøkelse i fjor sa 41 prosent av de unge at de har planer om å emigrere. I landbruksregionene i øst er det mange av dem. Det østlige Polen har mindre industri og er fattigere enn storbyområder i vest. Forskjellene har gitt Øst-Polen tilnavnet «Polska B» – «B-Polen» - av folk som ikke bor der. Men også større overføringer fra EU for å utjevne forskjellene.
Småbrukene dør
Omveltningen i landbruket begynte imidlertid lenge før EU-medlemskapet - den ble utløst av kollapsen i den kommunistiske østblokken over ti år tidligere. I sovjettiden hadde polske bønder ikke uten videre tatt ordre østfra. De strittet imot kollektivbruk som ble vanlig i de andre kommunistlandene. I den sørøstlige delen av landet ga bøndene aldri opp de små jordflekkene sine.
Men Polen var fattig før 1990.
- Vi sto timevis i kø for å få tak i smør, et stykke kjøtt, hva som helst, sier Joanna Mucha, parlamentsmedlem for partiet Borgerplattformen og tidligere idrettsminister.
I barndommen sendte hun postkort til Lego i Danmark og ba om å få tilsendt katalogen. Det var ikke snakk om å kjøpe noe, poenget var å se på bildene.
- Vi brukte aviser til dopapir. Den dagen jeg så en butikk som hadde dopapir og kom hjem med 10-15 ruller, var jeg familiens helt, sier Mucha.
Fra 1990 til 2010 vokste den polske økonomien med 85 prosent, ifølge Verdensbanken. Fra 2004 har EUs landbruksstøtte gitt polske bønder et kraftig inntektsløft.
Men stordriften som kommunistene ikke klarte å tvinge fram i jordbruket, har EU og globaliseringen sørget for: På et tiår er nesten halvparten av gårdene på under to hektar, som utgjorde 44 prosent av alle polske bruk i 2003, blitt borte. Som Rzepecki sier: Endringen er fundamental.
I dag må man drive stort for å klare seg. Før hadde alle dyr, to-tre kyr og griser. Nå må man ha minst 30 kyr for at det skal lønne seg, og det krever først store investeringer.
Må bli enda større
Større investeringer enn han selv tør å begi seg ut på. Storbonden i Urzedów har droppet dyreholdet, nå nøyer familien seg med en hund på trammen og en katt som ser ut til å eie sofaen, begge adoptert fra dyrebeskyttelsen. På tunet står derimot fire svære siloer. Rzepecki dyrker hvete, mais og raps. Pluss litt solbær og bringebær.
Waldemar Rzepecki er ikke bare bygdas største gårdbruker, han er blant de 0,6 prosent største i hele landet, de med over 100 hektar jord. Nå vil han bli større.
- Appetitten vokser mens man spiser, ler han, litt beskjemmet og med grep om et krus glohet, hjemmelaget bringebærsaft.
Hans erfaring er at det lar seg gjøre å drive et bruk på inntil 100 hektar, vel å merke uten dyr, uten å hente inn hjelp. Men der han er nå, mellom 100 og 200 hektar, blir det for mye.
- Inntekten er fortsatt ikke stor nok til å leie inn folk lovlig. Jeg har investert i en maskinpark som koster mye, og med denne størrelsen får jeg heller ikke brukt den optimalt. Så hvis jeg klarer det, vil jeg opp i 200 hektar. Da kan jeg ansette noen.
ukeadressa@adresseavisen.no
