Hei, det er Yngve.
Det knirker nærmest i telefonen. Høyres Yngve Brox har hatt bedre dager på jobb.
- Frank Jenssen sa du var i seng i 4-tida natt til søndag?
- 4.30.
- Hvordan er formen?
- Dagen i dag er helt forferdelig.
24 landsmøter til tross, selv for en erfaren Høyre-politiker er det ingen bønn når tolv timer møtevirksomhet står på planen mandag morgen, etter en intens landsmøtehelg med politikk, uttalelser om hijab og for mange byråkrater, diskusjoner og sosialt samvær.
Men Yngve Brox klager ikke.
- Sånn er det, sier han.
- Det er min egen feil. Vi pleier å si at er du konge om natten, er du konge om dagen, sier han før han må løpe tilbake til møtet.
«Dyr har egenverdi»
Landsmøtesesongen er i gang, i hvert fall for de fire partiene som tar seg råd til å ha landsmøter i år det ikke er valg.
Når Venstre i helgen samler sine 229 delegater på Quality Hotel i Tønsberg, skal de ikke bare snekre politikk, diskutere landsmøtets tema «Oppvekst» eller dele seg inn i grupper for å debattere «Jernbanen må bli vinnaren i neste NTP» og «Dyr har egenverdi».
De skal også trekke frisk luft på sightseeing i Færder nasjonalparksenter.
Og feste.
Guri Melby fra Orkdal, nå bystyrerepresentant og gruppeleder for Venstres bystyregruppe i Oslo, husker sitt første landsmøte i april 2002. Lars Sponheim var omstridt, men ble gjenvalgt som Venstre-leder ved skriftlig votering, til tross for noen blanke stemmer, og enkelte stemmer til «Mikke Mus» og «Trine Skei Grande», minnes Melby, som satt i tellekorpset.
- Vi i Unge Venstre bodde på et ungdomsherberge litt unna hotellet. Det var viktig å snike seg inn på de riktige festene, husker hun.
Den viktigste festen var den Oslo Venstre stelte i stand for sentrale Venstre-topper og pressen.
- Det har blitt mer dannet de siste årene, før var det litt mer … uordnede former, litt mer rølpete på disse pressefestene. Festene var for at sentrale politikere og pressen kunne møtes og snakke uformelt, men ble fort dominert av dem som var mest interessert i gratis alkohol, ler Melby.
Skandaler og detaljer holder hun for seg selv, for ikke å henge ut verken pressefolk eller partifeller.
Men såpass strekker hun seg til å si:
- Det er ikke bare studenter som ikke oppfører seg ordentlig med mye alkohol innabords.
At det kan oppstå søt musikk på slike store samlinger, har heller ikke gått Guri Melby hus forbi:
- Jeg har observert at det har vært pardannelser, men hvor varig det har vært, er mer usikkert.
Røffere før?
Om ikke alt var bedre før, så var i hvert fall landsmøtefestene et par hakk kvassere, sies det. Eks-Frp-er Jan Simonsen ytret sin lengsel etter «Frp-landsmøtene, med smuglersprit, hjemmebrent og grove vitser» på bloggen sin i 2009. Han mintes blant annet et år da landsmøtet falt samtidig som Vinmonopolet streiket. Det førte til gode tider for en partifelle som hadde smuglet fransk konjakk. Ifølge Simonsen skal også enkelte pressefolk ha benyttet seg av tilbudet.
- Jeg tviler ikke et sekund på det, men jeg har mistanke om at dette ligger langt tilbake i tid, ler Frp-statssekretær Kristian Dahlberg Hauge når han får gjengitt historien.
Høy partyfaktor er det uansett også i dag, selv om både festene og partiene er blitt mer strømlinjeformet med årene. På landsmøtefestene deler Frp-erne ut «Fjøslykta» til et æresmedlem, en historie som ifølge statssekretæren skriver seg tilbake til tidligere partiformann Eivind Eckbos famøse uttalelse:
- I Fremskrittspartiet er det som å sette ut fjøslykta; da kommer det mye rart flyvende, gjengir han, og understreker at Fjøslykta likevel er en ekte hedersbevisning.
Når det er duket for festligheter, kan statsråder og Frp-topper også invitere med seg ledsagere på festen.
- Er det arven etter Eli, kanskje?
- He he, det vet jeg ikke, ler Dahlberg Hauge.
NTNU-professor og valgforsker Toril Aalberg kaller landsmøtene et kinderegg: Partiene skal meisle ut en strategi og kursen videre, det er en teambyggingshelg der alle skal løfte sammen - og til slutt: en liten dæsj julebord.
- Pressen kan også bli noe bedugget under disse landsmøtene?
- Det er ikke unaturlig at også pressen kan være med på noe av moroa. Mange av politikerne og pressefolkene kjenner hverandre relativt godt fra før, og det kan bli hyggelig selskap ut av det. Samtidig lever pressen av å ha en armlengdes avstand til kildene. Man skal beholde sin journalistiske integritet.
Det ryktes om mer enn én politisk journalist som har sloknet i et politikerfang på nachspiel utover natten, og ikke sjelden har også journa-lister og politikere tatt seg en svingom på dansegulvet.
Men enkelte politikere er alltid på vakt. For å sitere én:
- Man er klar over at en journalist alltid er på jobb. Ting som du sier og som huskes, kan ikke avhuskes.
Flatseng og kneipp med smør
I år samler Miljøpartiet de Grønne (MDG) Frp, Høyre og Venstre troppene på hoteller og festsaler rundt i landet. For MDG har komfortnivået tatt seg betraktelig opp de siste årene.
- Det var skrøpelige forhold.
Jan Bojer Vindheim husker tilbake til sitt første landsmøte i 1989, der de 50 delegatene sov på madrasser i gymsalen på landsgymnaset i Bø i Telemark, og skar kneippbrød på en pult opp mot veggen. Alle utgifter betalte de selv.
- Ikke veldig glamorøst?
- Ikke glamorøst, men idealismen sto minst like sterkt.
De grønne delegatene har bodd på flatsenger og hatt privat innkvartering opp gjennom årene. Et og annet hotell har det også blitt, blant annet takket være en direktør som sympatiserte grønt på 90-tallet. Ett landsmøte ble avviklet på en campingplass ved Flesland flyplass i Bergen. Hver gang et fly lettet, måtte landsmøtet ta en pause.
- Den gang hadde vi en representant som tok til orde for å rive opp all asfalt i hele Norge. Om folk synes vi er ekstreme i noen av våre standpunkter nå, var det verre før.
Selv ungdommene er blitt prektigere nå synes han. Penere i tøyet er de, og. Selv var han i seng i 1-tiden, rett etter at vegetarmiddagen, bestående av jordskokksuppe og risotto, var avsluttet, så festing ble det lite av. Det som skjer på hotellrommene på natta, mener han uansett pressen ikke har noe med.
- Tradisjonelt har partiet kanskje også nytt andre rusmidler?
- Ingen kommentar.
Stortingsrepresentant for Høyre, Frank Jenssen, har kommet seg noe mer enn partifelle Brox når vi slår på tråden mandagen etter landsmøtet, vel å merke etter å ha tilbrakt søndagskvelden restituerende på sofaen med dobbel dose av de nyeste Beck-filmene.
Landsmøtene er først og fremst en gedigen arbeidsøkt, med lange dager som sklir over i sosiale sammenkomster på kvelden, forteller Jenssen, som selv var i seng i 2-tiden natt til søndag.
Discodrops
30 år er gått siden han og Yngve Brox hadde ansvar for å ta opp alt som ble sagt på Unge Høyre-møtet på kassett. Forrige helg ble landsmøtet sendt direkte på Høyres egen Høyre-TV på nett.
Selv husker han sitt pinligste landsmøte-øyeblikk klinkende klart, fra tiden han enda var litt nachspiel-konge: Dagen derpå i landsmøtesalen, etter at det ble både fuktig og sent natten før, runget det fra ordstyrerbordet:
«Unge Frank Jenssen lurer på hvor han har lagt brillene sine i løpet av natta».
Brillene er fortsatt savnet.
Årets landsmøte var større enn vanlig og gikk under headingen «Mulighetskonferanse». En «convention» som til tider kunne minne om amerikanske tilstander med rungende rockemusikk over høyttalerne og konfetti under avslutningen. Tradisjonen tro sendte Høyre et hilsningstelegram til kongehuset ved landsmøtets start, og startet festmiddagen med at alle reiste seg under Kongens skål.
Noe høyere frekvens av buksepress og perleøredobber er gjengangere i beskrivelsen av høyredelegatene, men ifølge rimelig sikre kilder er høyrefolket også litt av noen discodrops etter at festmiddagen er unnagjort. I år var både statsministeren og ektemannen på dansegulvet, flankert av Bent Høie og andre høyretopper. Selv siger Frank Jenssen forsiktig mot baren når festmiddagen er avsluttes og dansegulvet gjøres klart. Derfra kan han betrakte utfoldelsene på trygg avstand.
- Landsmøtet er veldig «down to earth». Det er stilfullt og uformelt. Du trenger ikke drikke deg til mot for å by opp statsministeren, altså, forsikrer Jenssen.
Og da Erna gikk og la seg, sørget nestlederne Bent Høie og Jan Tore Sanner for at det ble nachspiel.
Utskjelt for åpen kamera
I SVs hovedkvarter knegger Snorre Valen begeistret.
- Vi tar ikke helt av og danser på bordet klokka sju, som Senterpartiet, selv om mange nok holder ut lenge.
En ung nestleder i et ungt parti betyr altså ikke nødvendigvis høy partyfaktor. Tvert imot beskriver han SV-landsmøtene som temmelig rett på sak. Debatter. Møter. Internasjonale gjester. SV er politisk korrekt, også på landsmøtene. I år er det for øvrig mellomår og landsmøtefri.
- Vi er bare halvparten så demokratiske som de borgerlige og MDG. Hehe.
Den traurige sannheten er at det drar for mye ressurser. Ifølge Stavanger Aftenblad kostet fjorårets landsmøtevår rundt 25 millioner kroner, fordelt på åtte partier. Og kanskje er ikke landsmøtene julekveld og 17. mai på én gang for SV-erne, slik politikerne ofte liker å fremstille disse «vårens vakreste eventyr».
- Vel. Det kommer an på. Det er hyggelig og sosialt, men landsmøtene er ofte veldig styrt, og noen ganger kan det stå mye på spill, sier Valen. Litt unnskyldende forklarer han kulturen i SV som et slags minste felles multiplum.
- Vi oppsto jo ikke som et særinteresseparti. Vi har fredsaktivister, fagforeningsfolk og avhoppere fra Ap, og vi må ha en partikultur som får alle til å føle seg hjemme. Og siden vi er et ungt parti, har vi nok også færre rare tradisjoner enn mange. Så det er lite krutt i lands-møtehistoriene våre.
- Bortsett fra din egen, den gang Djupedal skjelte deg ut etter noter mens tv-kameraene gikk?
- Jo, jeg har jo den historien, he, he, men den er litt uttømt.
Selv i år det ikke er valg, kan det gå ei kule varmt i forbindelse med landsmøtene, noe MDG-toppene Hilde Opoku og Rasmus Hansson demonstrerte ettertrykkelig forrige helg. Overskrifter ble det i 2013 også da nåværende fiskeriminister Per Sandberg havnet i krangel med partikollega Kristoffer Kanestrøm fra Troms.
Selv om Snorre Valen er blant de mer rocka av politikere her til lands, er det lite rock'n'roll over landsmøtene hans. Han har for mye å gjøre. Det er på grasrota det skjer.
- Det er jo veldig ulik partikultur i SV. Bannskap serveres fra Finnmark, hordalendingen snakker høyest, sørlendingen legger seg tidligst, i Oslo stemmer de i blokk.
- Ingen pardannelser?
- Vi har ingen polynese, nei!
- Nå hørte du nok feil, ikke pardans, men pardannelse ...
- Se, det var noe annet. Men kanskje var det mer av det før. Det er jo den gamle historien, fra den gang i Trondheim i 1975 da partiet ble etablert. Ferske og flammende partikolleger hadde gått til ro etter en lang kveld med diskusjoner om navnevalg og annet, da brannalarmen gikk. Eller - helt til ro hadde de visst ikke gått.
- Da brannalarmen gikk, var det mange interessante konstellasjoner som dukket opp. Mange!
Selv var han langt fra påtenkt på det tidspunktet, men viser til «partiveteraner» som kilder.
- Den episoden er jo mye omtalt. Men alle ble enige om å forbigå den i stillhet, legge den natta bak seg og se framover.
En årgangshistorie servert på tampen, har oppildnet ham, da han får høre at KrF er neste på ringelista.
- KrF? Pøh, der er det vel ingen ting å melde.
Alkoholfritt
- Kan du avkrefte at KrF har kjedeligere landsmøter enn de andre partiene, Dagrun Eriksen?
- Ja, ha, ha! Det kan jeg veldig avkrefte. Ha ha ha!
Om KrF har et rykte som et labert partyparti, er i hvert fall Kristelig Folkepartis første nestleder et overflødighetshorn av latter. Fra de kristnes høyborg melder hun at de jamt over er ute etter humor, gjerne ispedd selvironi, og gjerne også på landsmøtene. Selv om det muligens ikke var en innertier i 2013, da Christine Koht var innleid som underholder og i kjent stil delte ut puppeklemmer, snakket om «krampe i anus» og, ifølge flere sjokkerte landsmøtedeltakere, drev gudsbespottelse.
- Halve salen lo og halve salen lurte litt på hva i all verden dette var, medgir Eriksen.
- Men alle var enige om at hun pushet oss ut av komfortsonen!
Dagrun Eriksen ler så det høres ut som om hun er i ferd med å falle av stolen.
- Du veit, når vi ikke kan seile på alkohol som den store stemningsmakeren, må vi jobbe mer med underholdning og kvalitet. Haha!
For pressen, derimot, holder ikke dette helt inn. Der er det mer enn en puppeklem som skal til for å sprite opp stemningen. Resultatet er blitt alkoholfritt for landsmøtedeltakerne, alkohol for journalistene.
- Vi prøver jo å finne gode ordninger for alle, og signalene som kom, var tydelige. Men det er jo litt flaut for pressen da. Ha, ha!
Selv med ni landsmøter på ballkortet, har Dagrun Eriksen få skandaler å plukke opp av hatten. Derimot avkrefter hun ikke ryktet om at KrF-ere som vil ha seg en øl heller stikker seg unna på nabohotellet.
For etter festen gjør jo folk som de vil.
«No livnar det i lundar»
- Partienes sjel sitter i sangene, sa forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning til NTB i 2009. Saglie fulgte samtlige partiers landsmøter i 2001 og 2005, og bet seg blant annet merke i ulike sangtradisjoner og partikulturer.
Mens Høyre innleder landsmøtet med «Ja, vi elsker», avslutter Arbeiderpartiet sitt landsmøte med «Internasjonalen», mens Senterpartiet har «Mellom bakkar og berg» som fast innslag når de samles. Frp og Miljøpartiet de grønne opplyser at de ikke synger.
- Selv om partiene moderniseres og forandrer seg på mange måter, er det noe fra partienes historie som ligger igjen i sangene. Landsmøtene er jo først og fremst et internt partiarrangement, der sangene gjenspeiler partiets identitet, sier Saglie til Ukeadressa.
I KrF synger de også med det nebbet de har, men ikke salmer, som fordommene skulle tilsi. Bortsett fra den obligatoriske partisangen, «Ta vare på livet», og patriotiske innslag som «Ja, vi elsker» og Kongesangen, er kristenfolket sesongorientert. Vårens vakreste eventyr betinger vårlige sanginnslag, som «No livnar det i lundar» og «Kom mai du skjønne milde».
Også i SV synger de gamle sanger om igjen. Der har de, ikke overraskende, en hang til gamle arbeidersanger. Vømmøl er fremdeles en gjenganger, selv etter Rotmos krumspring de siste årene.
- For meg er det to Rotmo, den gamle og den nye, forklarer Snorre Valen, som ikke er spesielt begeistret for den nyeste varianten.
- Før var han morsom, nå er han jo bare blitt sur. Men jeg var jo ikke enig med ham den gang han var ml-er heller. Men tekstene er gode.
Landsmøtene sies å være både julaften og 17. mai på en gang for politikersjeler. Høyt tempo, intens politisk aktivitet, heftige diskusjoner, lobbying og alliansebygging i gangene.
- Jeg tror norske landsmøter i større grad er et politisk verksted sammenlignet med en del andre land, som britiske landsmøter. Det har også noe å gjøre med størrelsen. De norske landsmøtene er ganske små, med forholdsvis få delegater, sier Jo Saglie.
I mellomvalgår som i år er det ikke like mye som står på spill.
- Det er lavere skuldre. Landsmøtene får et litt annet formål. Det er veldig hyggelig, en slags reunion for gamle kjente, sier Guri Melby.
- Det er sjelden du treffer så mange mennesker som er opptatt av det samme som deg på samme sted, sier Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen.
Landsmøtefestene på Folkets Hus er en ettertraktet affære, med 700 festdeltagere og rift om billettene som deles ut til fylkene, stortingsrepresentanter og ansatte.
På disse festene trer skjulte skatter frem bak mikrofonen. Sigbjørn Johnsen har sunget både Bruce Springsteen og duett med Grete Faremo, som visstnok skal være en racer på å fremføre Joni Mitchell-låter. I 2013 fikk Martin Kolberg med seg hele landsmøtesalen på «bro-bro-brille», noe som ble litt i overkant kleint for enkelte Ap-folk. Eva Kristin Hansen syntes det ble «litt voldsomt».
Ett landsmøte har satt helt spesielle spor.
- Det første landsmøtet etter 22. juli var veldig spesielt. Det var en veldig sterk minneseremoni, sier Hansen.
Etter å ha deltatt på 11 landsmøter på 22 år trekker hun frem fjorårets landsmøtet som et høydepunkt, da hennes mangeårige, nære partifelle Trond Giske ble valgt til nestleder.
Senterpartiets festoppskrift
Uansett hvem du spør har de beste landsmøtefestene, er svaret det samme:
- Senterpartiet, kommer det kjapt fra Yngve Brox.
- Senterpartiet, sier Adresseavisens politiske redaktør, Tone Sofie Aglen.
- Senterpartiet, sa Klassekampens Mimir Kristjansson i NRK-programmet «Trygdekontoret», og fortalte hvordan han hadde forlatt en politiker på nachspiel klokken 7.30 for å finne samme mann kvikk og skarp på talerstolen en time senere.
På den sagnomsuste «Trøndersk kulturaften» under Sp-landsmøtehelgen serves det både spekemat, drikke, vømmøl og andre musikalske perler fra Trøndelag.
- Uansett hvor sent man holder på om natta, skal man være sharp and ready neste morgen, sier Sp-nestleder Ola Borten Moe.
Det er blitt flere sene kvelder, medgir han, men vil heller snakke om det intense politiske verk-stedet som landsmøtene er.
Selv fant han for alvor tonen med kona Anne Ceselie Brustad under landsmøtet på Røros i 2003.
Historien om hvordan delegat Brustad forsvant sporløst i bunad etter festmiddagen, og politiet ble kontaktet i jakten på henne, er velkjent.
Hun dukket opp neste ettermiddag sammen med Borten Moe. Nå har de to døtre.
- Det ble jo fruktbart etter hvert, sier Borten Moe, som nettopp feiret yngstedatterens niårsdag.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er ikke i tvil om hva som er Senterpartiets suksessoppskrift:
- Det er trøndersk glede! Det vil si at vi danser! Den dansekulturen som er i deler av Trøndelag har smittet over på landsmøtefestene. Der de andre snakker hele dagen og snakker hele kvelden, snakker vi hele dagen og danser hele kvelden! Det er hovedforskjellen, sier den muntre partilederen.
- Det ryktes at dere danser på bordene allerede klokken 19?
- Ha, ha! Ikke akkurat på bordet, for det er såpass pynta. Vi danser rundt bordet!
Det var på landsmøtene partilederen fant sin indre danseløve.
- Til og med jeg som ikke er så godt til å danse, har fått dansa så mye at jeg er blitt veldig glad i det. Det hjalp idet jeg skjønte at dans handler om glede og ikke prestasjon.
- Er du selv en nachspielkonge?
- Jeg er veldig mye oppe på landsmøtet. Danser masse, men drikker ekstremt lite alkohol. Jeg må bruke energien til å danse!
- Du bød opp Michelle Obama til dans da hun var her under nobelprisutdelingen?
- Ja, men hun svarte jo nei, da. I det øyeblikket Michelle Obama sa nei, kom Mette Marit og reddet meg. Så monarkiet stilte opp!
Neste år samles 500 delegater og deltagere fra Senterpartiet til landsmøte på Scandic Lerkendal i Trondheim.
- Så hvis noen har lyst på en fantastisk fest, har dere en anledning da, oppfordrer partilederen.
Trønderne vinner festen
- Det sies om Venstre at når de siste forlater nachspielet møter de første til gudstjeneste, sier De Grønnes Jan Bojer Vindheim.
Om Venstre kan måle seg med Senterpartiets dansefot og festiver i helgen, gjenstår å se. Også Guri Melby har hørt om Senterpartiets «legendariske nachspiel». Selv blir hun nok oppe ganske så sent, men det skyldes en to måneder gammel baby som er med mamma på sitt første landsmøte.
- Men vi i Venstre er også kjent for å være ganske livlige!
- Rødvin og dype akademiske diskusjoner, ser man mer for seg?
- Jeg burde si ja, men du må huske på at vi har delegasjoner fra Vestlandet og Trøndelag, vi og!
seba.bajoghli@adresseavisen.no
hilde.ostmoe@adresseavisen.no