Turi Widerøe (78), Norges og hele den vestlige verdens første kvinnelige trafikkflyger, snakker om sin store helt, flypioneren og barnebokforfatteren Antoine de Saint-
Exupéry. Hans mest kjente bok: «Den lille prinsen» er blitt film og farter nå rundt på sin triumfferd fra kinosal til kinosal over hele kloden.
Boka, som kom ut i 1943, ble straks en bestselger. I dag er den oversatt til mer enn 250 språk og selges i stadig nye utgaver. Inger Hagerup sørget for den første norske oversettelsen i 1962.
Flyhavarist i Sahara
Turi Widerøe var godt voksen da hun oppdaget den fabellignende fortellingen om den vesle prinsen som finner en havarert pilot og flyet hans mellom sanddynene i Sahara. Prinsen kommer fra en liten asteroide langt ute i verdensrommet. Han har fullt opp av merkelige og dypt filosofiske spørsmål som piloten strever med å finne svar på.
Widerøe plasserer historien om prinsen og piloten inn i den magisk-realistiske sjangeren som latinamerikanske forfattere senere er blitt så kjent for. Hun synes også at boka passer like godt for barn som for voksne. Som utdannet grafiker og illustratør ser hun ellers at tekst og illustrasjoner utfyller hverandre på forbilledlig vis.
- Teksten og tegningene hører nøye sammen, akkurat som hos Thorbjørn Egner. En gang så jeg en dramatisert versjon av «Den lille prinsen». Men magien manglet. En voksen skuespiller i rollen som den lille prinsen ble svært forstyrrende. At prinsen er et barn, vet jo alle. I en tegnefilm blir det sikkert enklere å formidle den riktige magiske stemningen.
Widerøe setter også stor pris på andre bøker av Antoine de Saint-Exupéry.
- Som flyger fra en flygerfamilie kjenner jeg igjen mye fra flyhistoriens barndom og den svært begrensede teknikken de da rådde over. «Flyvere i natten» og «Sand, vind og stjerner» er begge flotte bøker. Allerede før krigen var Saint-Exupéry stasjonert i Toulouse og betjente postflyrutene over store deler av Europa og Nord-Afrika. En periode var han også stasjonert i Sør-Amerika.
Trosset fars vilje
Widerøe startet også sin flykarriere som post- og trafikkflyger, ikke i Sør-Europa, men på barske Helgelandskysten. Midt på 60-tallet fikk hun og flyet hennes bred omtale i en av
Adresseavisens reportasjer.
- Jeg snek meg nærmest inn i jobben bak ryggen på faren min. Han likte ikke at jeg tok flysertifikat. Jeg betalte utdanningen med egne penger. Far var sikker på at jeg aldri ville få fast jobb. Kvinnelige piloter gjorde ikke det den gangen, ler Turi, som er datter av Viggo
Widerøe, stifteren av Widerøes Flyveselskap.
Flyperioden på Helgelandskysten ga henne nok flytimer til å ta sertifikat som trafikkflyger. Dermed fikk hun jobb i SAS, som første kvinnelige flyger noensinne. Slik skrev hun seg inn i flypionerhistorien. Hennes SAS-uniform er i dag utstilt på National Air and Space Museum i Washington D.C.
Lysten til å fly var der fra starten. Det må også Bess Balchen, kona til den legendariske fly- og polarpioneren Bernt Balchen, ha oppfattet. Hun skrev barneboka «Turi og Kari på vingene» - en fiktiv historie om de to Widerøe-søstrene som flyr over Atlanteren.
- Mine foreldre hadde gitt henne lov til å bruke oss som modeller for de to jentene, og lenge trodde jeg at vi også i virkeligheten skulle besøke Bess og Bernt Balchen i Anchorage i Alaska, som jentene i boka. Men vi fikk ikke lov.
Piloter og barnebøker
Etter at flygerkarrieren var over, har Turi Widerøe jobbet med mye forskjellig, bl.a. i NRK, i Gyldendal, i Riksteatret, ved Oslo Nye Teater - og hun har tatt mastergraden i historie. Tidligere illustrerte hun også bøker. Men barnebøker, som sin store helt Antoine de Saint-Exupéry, har hun ennå ikke våget seg i gang med.
Saint-Exupéry er heller ikke den eneste piloten som har skrevet barnebøker. De norske flypionerene Tryggve Gran og Leif Hamre gjorde det samme. Men bøkene deres har ikke blitt like kjent som «Den lille prinsen». Bare norsk-britiske Roald Dahls bøker kan måle seg med berømmelsen til Saint-Exupéry. I sin selvbiografiske «På egne vinger» skriver Dahl om perioden som krigsflyver i Middelhavet. Antoine de Saint-Exupéry fløy også i de samme områdene de siste krigsårene. Han tilhørte det frie franske flyvåpenet FAFL som hadde base i Nord-Afrika. 31. juli 1944 dro han ut på et rekognoseringstokt, men kom aldri tilbake. I 2000 fant dykkere rester av flyet hans i havet utenfor Marseille.
Turi Widerøe forstår godt at piloter kan bli gode barnebokforfattere.
- Flyspråket er lettfattelig og enkelt. Trolig blir også piloter flinke til å tenke i bilder. For en god barnebokforfatter er slike ferdigheter helt nødvendig, sier Widerøe. Historien om hennes liv er ennå ikke skrevet. Kanskje er det på tide?
