Det er vakkert her, men det ser kanskje ikke dere?
Karoline: - Vi har jo gått her før, så vi vet jo hvordan det ser ut her i den virkelige verden. Nå handler det om å spille. Men så kommer det jo noen pokéstop og da får vi jo sett oss litt rundt også.
Hva kalte du det, pokéstopp?
- Pokéstop, ja, det er en plass hvor du kan collecte pokéballer og andre ting du kan bruke i spillet.
Hva er nirvana i Pokémon Go-verdenen?
Karoline: - Det er når du har fått alle pokémonene og har de med høyest combat power. Det finnes såkalte «gyms» rundt omkring hvor du kan legge inn dine egne pokémoner, og hvis et annet lag har tatt gymen, bruker du dine egne pokémoner med høyest combat power på å utfordre dem. Det ligger en gym rett borte ved fossen her.
Kenneth: - Men nå er den gymen tatt over av et annet lag, så vi må bort dit for å ta den tilbake. Og klarer vi det, kan vi legge inn våre egne pokémoner for å gjøre dem sterkere.
Så gymen er et slags treningssenter for pokémoner? Et sted jeg ikke kan se i den virkelige verden, men som jeg kan se på telefonen?
- Ja, haha, en slags virtuell gym.
Kan jeg bli rik hvis jeg når nirvana i pokémonverden?
Karoline: - Neppe, men du kan jo bli litt kjent hvis det er media der. Det er jo egentlig litt komisk hvor mye media det har blitt av dette spillet. Litt for mye, kanskje, men det er jo artig at folk som ellers ikke er ute, nå faktisk går på tur.
Men du mener ikke den virtuelle verden er vakrere enn den virkelige?
Karoline: - Nei da, vi er glade i Theisendammen og andungene der, vi også. Vi bor jo rett nedi gata her.
Kenneth: - Men på en måte er det flere muligheter i den virtuelle verden. Min virtuelle verden er ganske actionfylt, og den er blitt en veldig viktig del av livet mitt.
Karoline: - Som nittenåring er det ikke mye å gjøre ute på byen om kveldene, det er lettere å finne venner på nett som du kan spille med. Vi har fått flere tyske venner som vi har besøkt i Berlin. Vi har også fått venner i Sverige, Spania og Tyrkia. Ja, egentlig over hele Europa.
Du sier «vi», dere opererer sammen?
- Ja.
Er dere kjærester?
- Ja, vi er sammen.
I den virkelige verden?
Kenneth: - Ja, i den virkelige verden.
I den virtuelle verden også?
Karoline: - Ikke like mye i den virtuelle verden, fordi vi ikke er så fan av de samme spillene. Men vi bor sammen.
Og når dere er sammen i den virtuelle verden i den virkelige verden, har dere kanskje hvert deres rom hvor dere spiller?
Kenneth: - Nei, vi sitter på samme rom og samme pult, faktisk. Vi sitter rett ved siden av hverandre i hver vår virtuelle verden, haha.
Hva er viktigst i den virkelige verden, da?
Karoline: - Det viktige er å ha det gøy, gjøre det du vil og ikke tenke så mye på hva andre bryr seg om. Å være seg sjøl.
Kenneth: - Ja, og for min del er det ganske lett, jeg bryr meg ikke mye om hva andre folk synes og sier. Jeg er ganske god på ikke å bry meg om kritikk.
Hva driver du med til vanlig, i den virkelige verden?
Kenneth: - Akkurat nå er jeg arbeidsledig.
Karoline: - Du er arbeidssøker, du søker jo jobb!
Kenneth: - Ja. Jeg er god på å reparere pc-er og telefoner, så det ville vært en bra jobb for meg.
Karoline: - Jeg skal snart begynne på universitetet for å utdanne meg til programmerer. Ikke så overraskende, kanskje.
Da gjetter jeg at den pakken ved siden av deg er en ny pc?
- Ja, jeg har nettopp hentet den, det er en gaming-pc som hovedsakelig skal brukes til skole. Jeg gleder meg som en unge til å få testa den, det er den første pc-en jeg har betalt med egne penger.
Koster det penger å spille Pokémon Go?
Karoline: - Du kan kjøpe ekstra pokémonballer og andre ting, men vi har valgt ikke å bruke penger på dette.
Kenneth: - Du kjøper ikke fordeler, men du kan kjøpe deg lettere tilgang til å fange pokémoner.
Litt som med astmamedisin i langrenn, kanskje. Jeg leste om en som lurte systemet og dermed kunne fange pokémoner over hele verden uten å bevege seg en meter.
Karoline: - Ja, det er en app på pc-en som du kan koble til telefonen, og så kan du jukse med gps-en, så den tror at du er hvor som helst i verden. Og da kan du fange pokémoner som du ikke finner i din egen by.
Kenneth: - Det er litt juks, da.
Karoline: - Vi velger å gå fordi det er det som er meninga med dette spillet, det blir ikke det samme å spille hjemmefra.
Har dere gått mye?
Karoline: - Det kan du lese i appen. Vi har vel gått tjuesju kilometer.
I dag!
Karoline: - Nei, nei, siden vi startet for noen dager siden, men det er faktisk første gang Kenneth ba meg med ut på gåtur.
Han sa kanskje ikke at dere skulle på pokémonjakt?
Kenneth: - Jo, ellers er det ikke sikkert hun hadde blitt med, haha. Men det går vel over etter hvert. Pokémon peaket 25 millioner daglige brukere, men nå er den nede i 22 millioner.
Hvis det plutselig dukker opp en Pikachu som bare sier pling og vil ta deg med hvor som helst i verden. Hvor vil du dra?
Kenneth: - Japan! Tokyo! Fordi det er teknohovedstaden.
Karoline: - Og jeg skal bli med, of course. Men jeg ville også dratt til et mer eksotisk sted som er litt annerledes enn alt annet.
I den manuelle verden?
- Ja, i den fysiske verden. Det hadde vært kult å dra til Galápagos for å være litt Darwin.
Hadde du klart å legge igjen mobilen?
- Tja, kanskje.
Kenneth: - Jeg hadde klart meg uten mobil hvis jeg hadde med meg min Zenit, et gammelt analogt kamera med filmruller. Jeg liker sort/hvitt-bilder. Og at jeg ikke helt vet hvordan bildene blir før jeg får dem tilbake fra framkalling.
Det finnes altså en vei tilbake til den analoge verden!
Kenneth: - Ja, jeg tror noe av det gamle er på vei tilbake fordi mange synes det er annerledes og spennende.
Jeg glemte mobilen hjemme og kan kjenne fantomsmerter i lomma. Det ringer!
Kenneth: - Ja, jeg vet, jeg har vært gjennom den følelsen mange ganger.
Det er mora mi, kjenner jeg.
Kenneth: - Jeg har det på samme måte, hun ringer hele tida etter meg.
Det der endrer seg ikke! Mora mi er nitti! Men nå har dere abstinens, kan jeg se.
Karoline: - Ja, vi må komme oss avgårde for å ta tilbake den gymen nede ved demningen.
