Det hender at bestemora mi lurer på om jeg har nok klær på meg når jeg går ut, som om jeg ikke skulle være i stand til å vurdere akkurat det selv, ler Nora Lindi.
For ikke lenge siden flyttet bestemora fra Kongsvinger til Trondheim for å komme nærmere familien. Det synes Nora er fint, selv om det neppe er dit hun aller først vil søke nødhavn om hun havner i en skikkelig knipe.
- De gamle har mye livsvisdom som det er verdt å lytte til, selv om det er lett for oss å trekke på smilebåndet av enkelte ting som de sier og gjør, mener Celine Skaaren Moe, som har mormora boende i Trondheim. Hun føler at de kommuniserer godt på tvers av de to verdenene de beveger seg i til daglig, men rådene hun gjerne får, er konkrete og rett på sak.
«Vær ærlig. Er du ren inni deg, kan du bli lykkelig», sier Zebunnea fra Bangladesh, en av de 22 eldre menneskene vi skal treffe på de neste sidene.
- Da er det kanskje lettere å forholde seg til oppfordringer om å knyte skjerfet godt i halsen, humrer Kristin Jepsen mens hun blar gjennom Ukeadressa-sidene som skal på trykk i dette nummeret. Kristin går sammen med Nora og Celine i andreåret på Katta. Farmora og farfaren hennes bor i Namsos, og hun gleder seg like mye hver gang til å dra dit for å besøke dem og høre historier fra gamle dager.
- Det er alltid interessant å lytte til folk som har levd nesten hele livet sitt og høre på de erfaringene de har gjort. Men noen av dem er kanskje preget av at de har levd i en helt annen tid, da det ikke var like lett å reise ut og bli kjent med andre kulturer, tror Nora Hjelme, som går på Charlottenlund videregående.
- De kan ha fått noen grunnleggende holdninger basert på at verden rett og slett var mindre åpen og tilgjengelig da de var på vår alder.
Men når Celine, Kristin, Nora og Nora får skummet gjennom alle eldrerådene fra fjern og nær, er det samtidig lett å finne fellesnevnere.
- De vil jo at vi skal være impulsive og ikke la sjansen gå fra oss. Se hun her, for eksempel, Nikki fra London: «Følg drømmen din, ikke tro at de samme mulighetene vil komme på nytt». Hun har jo så rett, og hun må ha skjønt tegninga lenge før vi ble født, sier de.
«Jeg har stor glede av å snakke med de gamle. De har tilbakelagt den veien vi alle skal gå og vet hvor den er ujevn og vanskelig, og hvor den er jevn og lett», sa den den greske filosofen Platon i sine yngre år. Han ble selv en urgammel mann for sin tid, men fortsatt lyttes han til.
Men ung må verden ennå være - for alltid. Ellers dreier ikke kloden rundt. Det er også de gamles budskap til fire tenåringer i Trondheim.
- Fred er viktigst av alt
Øst-Jerusalem
Navn: Nabil Hem.
Alder: 66 år.
Yrke: Skomaker, har drevet skomakerverksted i gamlebyen i Jerusalem i
50 år. De første årene sammen med faren. Sitter i en liten nisje i souken i Jerusalems gamleby, ikke så langt fra Damaskus-porten og reparerer sko.
- Det er mye å gjøre, nå som folk kjøper all slags billige sko fra Kina. Tyske og britiske sko har mye bedre kvalitet, sier skomakeren mens han hamrer nye hæler på plass under et par damesko.
Bosted: Oljeberget i palestinsk Øst-Jerusalem som er okkupert og annektert av Israel. Nabil Cham har bodd i Jerusalem hele livet.
Familie: En kone, to døtre, seks sønner. Har vært gift i 41 år.
Ordninger for eldre: 2000 shekel (om lag 4000 kroner) måneden i offentlig pensjon, noen har også private pensjonsordninger. Selv om Nabil Cham
driver butikk og tjener penger, får han pensjon.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Det har vært mange kriger her. Nå er det fred. Fred er viktigst av alt.
Min største opplevelse: At jeg traff kona og vi fikk barna våre.
Mitt forbilde: Mor og far er forbildene mine. Jeg gikk i lære hos far og jobbet med ham i 40 år.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Å være god mot andre.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Folk må ta hensyn til andre og være gode slik at alle mennesker kan få leve i fred.
Min største glede og bekymring: Det som er godt for andre, er godt for meg, og motsatt selvfølgelig.
Min kjæreste eiendel: Symaskinen fra Singer som er 40 år gammel og
fortsatt brukes i skomakerverkstedet. Uten den hadde jeg ikke fått gjort jobben min.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Jeg ville ikke gjort noen andre valg, jeg er fornøyd med livet mitt.
Fakta om Palestina:
Levekår: Ranket som nummer 113 av FN.
Hovedstad: Jerusalem (ifølge Palestina selv, men dette mangler internasjonal anerkjennelse), i praksis Ramallah.
Forventet levealder: 74,9 (kvinner) og 71 år (menn)
Forventet skolegang: 13,8 (kvinner)
og 12,2 år (menn)
Innbyggere: 4,4 millioner
Eldre enn 65 år: 0,1 millioner
Medianalder: 19,7 år
Andel eldre som mottar alderspensjon: 8 prosent
Fortalt til Arild I. Olsson
Kan ikke ønske seg mer
Yrke: Selvstendig ingeniørkonsulent i flyindustrien.
Bosted: Mexico by.
Familie: Kone, tre barn.
Ordninger for eldre: Noen pensjonsordninger for dem som har jobbet for det offentlige. Min kone gikk av med pensjon da hun var 51. Ellers opp til den enkelte om man vil spare til pensjon. Men de unge vil nok dessverre måtte klare seg selv når de blir eldre, uten offentlig pensjon.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Studentopprøret i 1968 førte til at et godt utdanningssystem ble rammet av anarki og opprør. Dermed fikk befolkningen dårligere utdannelse og redusert mulighet til å ta de riktige avgjørelser, til beste for hele samfunnet. Fortsatt lider skolene under ettervirkningene av opprøret. Mesteparten av innbyggerne er fattige og får ikke nok skolegang som kan hjelpe dem til et bedre liv.
Min største opplevelse: Da jeg var sjef for et statlig flyselskap. De stilte store krav til meg, men ga meg også tillit, frihet og respekt.
Mitt forbilde: Jeg holder meg ikke med helter. Men den beste personen jeg har møtt i livet, er min kone. I 36 år har hun vært min helt.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Min far var gammel da han
fikk meg. Vi snakket knapt sammen, men med sin fine oppførsel ga han meg noen verdier i livet: Ikke lyv. Vær ærlig mot deg selv og dine medmennesker.
Mitt råd til de unge: Jakt etter drømmen. Elsk menneskene du møter.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Den beste måten å skape en positiv samfunnsutvikling er gjennom familien. Familien er viktig i Mexico.
Jeg har ikke mye til overs for regjeringen. Det beste for landet ville vært om sosialistene kom til makten, men dessverre har ingen av partiene på venstresiden ærlige og dyktige politikere som kan løfte Mexico ut av fattigdommen.
Min største glede og bekymring: Jeg spilte amerikansk fotball i ungdommen, men måtte slutte da jeg jobbet 18 timers dag, syv dager i uka.
49 år gammel tok jeg et friår, og begynte å spille igjen. Fantastisk kjekt!
Nå er svømming min største glede.
Jeg har ingenting å bekymre meg over i livet. Jeg er lykkelig, har god helse, familie – jeg kan ikke ønske mer. I Mexico sier vi: Vær ikke redd for de døde, eller spøkelsene fra fortiden. Vær redd for de levende.
Min kjæreste eiendel: Hjemmet. Her er jeg født, her har barna vokst opp. Alt som har gjort livet godt startet her. Huset er fullt av gode øyeblikk, vakre minner.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Da ville jeg valgt den samme kona, de samme barna. Jeg ville ikke endret på noe.
Fakta om Mexico:
Levekår: Ranket som nummer 74 av FN
Hovedstad: Mexico by
Forventet levealder: 79,2 år (kvinner) og 74,4 år (menn)
Forventet skolegang: 13,2 år (kvinner) og 12,9 år (menn)
Innbyggere: 123,8 millioner
Eldre enn 65 år: 8,1 millioner
Medianalder*: 27,7 år
Andel eldre som mottar alderspensjon: 25,2 prosent
Ville helst ha vært mann
Yrke: Fysikklærar, seinare skulesjef. Slutta som 48-åring i samband med innskrenkingar, var deretter nokre år i turistbransjen. Nå pensjonist. Aktiv som frivillig ved store idrettsarrangement, blant anna Sotsji-OL.
Bustad: Leningrad/St. Petersburg.
Familie: Mann som døydde for ti år sidan, son og dotter, to barnebarn.
Ordningar for eldre: Pensjon av ulike kategoriar. For min del har eg 24 000 rublar (3500 kr) i månaden, som er over gjennomsnittet i Russland. Elles er det blant anna støtte til transport og helsetenester, men det sistnemnde er behovsprøvd, og eg får ikkje noko der.
Viktigaste historiske hending i mitt liv: Perestrojka-perioden som Mikhail Gorbatsjov innleidde i siste halvdel av 1980-talet. Alt skulle forandrast, og me måtte læra oss å tenkja på nye måtar.
Mi største oppleving: Naturlegvis å gifta meg og få barn, men elles har eg opplevd livet meir som ein jamn prosess enn som ein serie store hendingar. Eg har alltid vore opptatt av planlegging og organisering.
Mitt forbilde: President Vladimir Putin. Det er ein bra mann. I det minste skjems me ikkje av han, slik som av Boris Jeltsin.
Den viktigaste lærdommen livet har gitt meg: Å oppføra seg skikkeleg mot folk, og skapa gode relasjonar.
Mitt råd til dei unge: Ta vare på helsa! Det forstår du verdien av når du blir eldre.
Det verste og beste ved dagens samfunn: Verst er den aukande
egoismen, og det at du blir verdsett i forhold til storleiken på pengepungen. Det driv dei unge mot det materielle, i staden for å dyrka sine eigentlege interesser og det som gir ekte glede i livet. Det beste er at det er blitt meir frivillig innsats i samfunnet for å hjelpa dei som treng det.
Mi største glede og bekymring: Barna. Det er svar på begge spørsmål.
Min kjæraste eigendel: Bøkene, kanskje, eller helst familiealbumet. Men eg har ikkje så mykje igjen etter slektningane. Far fall i krigen. Morfar kjempa på den kvite sida i borgarkrigen og vart skoten av bolsjevikane. Mor ville helst gløyma og gøyma alt som kunne minna om ein «folkefiende». (Den russiske borgarkrigen begynte etter revolusjonen i 1917 og varte til 1922. Den stod mellom dei raude (kommunistar, bolsjevikar) og dei kvite (borgarlege og monarkistar). Dei raude vann til slutt. Red.)
Viss eg kunne valt på nytt: Eg trur eg ville gjort ganske mange ting annleis. I grunnen ville eg helst ha vore mann. Eg trur det ville ha gitt meg større spelerom til å gjera det eg helst ønskte.
Fakta om Russland:
Levekår: Ranket som nummer 50 av FN
Hovedstad: Moskva
Forventet levealder: 75,8 år (kvinner) og 64,4 år (menn)
Forventet skolegang: 15,1 år (kvinner) og 14,3 år (menn)
Innbyggere: 142,5 millioner
Eldre enn 65 år: 18,6 millioner
Medianalder: 38,5 år
Andel eldre som mottar alderspensjon: 100 prosent
Fortalt til: Tom Hetland
- Selv når du er gammel er lærdom viktig
Yrke: Jobbet med IT-support hos IBM, men utdannet næringslivspsykolog.
Bosted: Brussel, fra 1972 bydelen Waterloo.
Familie: Kone, to døtre (48 og 50), fire guttebarnebarn (12, 16, 18 og 23 år).
Ordninger for eldre: Pensjonsalderen i Belgia er 65 år, men de fleste går av når de er 61 år. Jeg jobbet til jeg var 67. Full offentlig pensjon krever 45 års opptjening.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Den nesten umerkelige, men enorme endringen i hvordan vi lever livene våre, endringen i økonomien og hvordan vi forholder oss til hverandre. De unge i dag har få forpliktelser og er mer avslappet enn det vi var. På 50-tallet var alt mye mer krevende, mens det er mye større økonomisk frihet i dag. EU har vært en viktig faktor for å forbedre livene våre. Det er viktig å ha et parlament som jobber for at hele Europa skal bli bedre, der ikke alle de små landene kun jobber for seg og sitt.
Min største opplevelse: Å bli gift! I 1963 giftet jeg meg med Yvette. Hun var 20 år, og jeg var 21 år. Det ble starten på store endringer i livet.
Mitt forbilde: Det er få politikere som har vist så mye styrke og karakter som president Kennedy. Han var en fantastisk mann! På 60-tallet hadde vi få unge amerikanske presidenter vi kunne beundre, Eisenhower og Nixon var gamle menn, men i Kennedy fikk vi en ung mann med gode ideer og en enorm samarbeidsevne midt i en usikker tid. Han sa noe utrolig klokt som jeg har tatt med meg gjennom livet: Ask not what your country can do for you, ask what you can do for your country.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Å være tålmodig. Når du har det travelt, så tar du feil beslutninger. Vær tålmodig og slutt aldri å lære ting. Selv når du er gammel, er lærdom viktig - da vedlikeholder du hjernen.
Mitt råd til de unge: 1. Få deg en god og solid utdannelse, helst realfag - da går du ikke arbeidsledig. 2. Nøl ikke med å endre karriere underveis. Livet er fullt av muligheter, grip disse.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Ytringsfriheten er det beste her vi bor, jeg føler jeg har lov å uttrykke meg selv om jeg ikke er enig med alle. Det verste er at alle ikke støtter ytringsfriheten.
Min største glede og bekymring: Jeg er så glad for at barnebarna mine gjør det bra på skolen. Det betyr at de kan vokse opp med gode forutsetninger. Jeg bekymrer meg over det intellektuelt lave nivået i mediene. Jeg kunne ikke levd uten avisen min, Le Soir, men er bekymret over at folk leser tabloidaviser som kun er fordummende.
Min kjæreste eiendel: Bøkene mine! Å lese en bok er som en kjærlighetshistorie.
Hvis jeg kunne velge på nytt: Jeg ville blitt ingeniør. Mange opplever det som uoppnåelig, men jeg har levd så tett på ingeniører hele mitt yrkesliv, slik at jeg ser at det ville vært helt oppnåelig for meg.
Fakta om Belgia:
Levekår: Ranket som nummer 21 av FN
Hovedstad: Brussel
Forventet levealder: 83,2 år (kvinner) og 78,3 år (menn)
Forventet skolegang: 16,7 år (kvinner) og16 år (menn)
Innbyggere: 11,1 millioner
Eldre enn 65 år: 2,0 millioner
Medianalder: 41,9 år
Andel eldre som mottar alderspensjon:
84,6 prosent
Fortalt til: Elin Stueland
Skammer seg ikke
Yrke: Hjelpelærer, vaskehjelp, gateselger, butikkinnehaver. Nå pensjonist, men driver en liten butikk ut mot gaten.
Bosted: Bairro Operario, Sambizanga, Luanda, Angola. Tidligere har hun bodd sør i landet, i den krigsherjede Huambo-provinsen. Måtte flykte til hovedstaden under krigen.
Familie: Skilt, fire sønner og to døtre, ni barnebarn. Nå bor det yngste og det eldste barnet i huset hennes, og ett barnebarn. Pluss to fjerne slektninger på 23 og 11 år som ikke kan bo hos mødrene sine.
Ordninger for eldre: Ettersom jeg arbeidet som hjelpelærer noen år, får jeg litt pensjon fra staten. Den er på litt over 5000 norske kroner og selvsagt altfor lite.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: At det ble fred etter 27 år med borgerkrig. Freden kom i 2002. Det var også viktig at vi ble uavhengige av Portugal i 1975, men at vi nå har fred, er mye viktigere.
Min største opplevelse: At alle barna mine har fått seg utdannelse og nå har gode jobber. Selv hadde jeg ingen mulighet til skikkelig utdannelse. Men det var også stort å få reise til Namibia og Kongo.
Mitt forbilde: Banksjefen som ga meg fast jobb som vaskehjelp. Der var jeg i 17 år, i en stor bank her i Luanda. Men dagens ledelse i banken er forferdelig. De nekter å gi meg noe som helst i pensjon, og det er veldig urettferdig!
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Å arbeide! Man må jobbe og ofre en god del, og så kan man nyte livet seinere, som pensjonist. Det er også veldig viktig å være stolt av jobben sin, uansett. Jeg var gateselger, men skammet meg ikke.
Mitt råd til de unge: Ta utdannelse, være ærlig, tjen Jesus.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Det verste er at helsevesenet blir dårligere og dårligere. Og denne regjeringen gir ingenting til de
gamle. Det eneste gode jeg ser er at myndighetene bygger noen nye hus og veier. Men jeg misliker ikke regjeringen. Bibelen sier at man skal respektere de som styrer landet.
Min største glede: At jeg fortsatt lever!
Min kjæreste eiendel: Bibelen. Jeg leser i den minst to ganger daglig. Men også huset mitt.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Jeg ville gjort mer for å få meg egen utdannelse.
Fakta om Angola:
Levekår: Ranket som nummer 149 av FN
Hovedstad: Luanda
Forventet levealder: 53,8 år (kvinner) og
50,8 år (menn)
Forventet skolegang: 8,7 år (kvinner) og
14 år (menn)
Innbyggere: 22,1 millioner
Eldre enn 65 år: 0,5 millioner
Medianalder: 16,4 år
Andel eldre som mottar alderspensjon:
14,5 prosent
Fortalt til: Tor Dagfinn Dommersnes
Maratonmannen
Yrke: Rektor i 19 år, ellers jobbet som lærer.
Bosted: Har bodd nesten hele livet i Dunedin. Var borte i 12 år, men flyttet tilbake.
Familie: To egne barn, to stebarn og kona Denise.
Ordninger for eldre: Fra du er 65 år har du rett på offentlig pensjon. Utbetalingene skjer hver andre uke. Jeg har gjort noen egne investeringer i tillegg.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Jeg har giftet meg og er lykkelig. Jeg har løpt maraton på Hawaii og ser fram til å leve i mange år fremover.
Min største opplevelse: Jeg har fått seks barnebarn, alle er jenter, forresten. En til er på vei, og tre har begynt på skolen. Det er hyggelig! Ellers må jeg nevne maratonløpet og at jeg føler jeg har hatt suksess i arbeidslivet.
Mitt forbilde: Da jeg var ung lærer, hadde jeg en rektor som jeg så veldig opp til. Jeg kjenner også en politimann som jobber med barn. Han gjør en veldig god jobb.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Grip alle muligheter som kommer. Maratonløpet mitt er et godt eksempel. Gjør det!
Mitt råd til de unge: Få så høy utdanning som du kan. Vær ærlig, søk veiledning og spør om hjelp hvis du lurer på noe. Det er viktig å ikke være redd for å spørre om noe.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Innovasjon og teknologi er veldig interessant. Her skjer det mye, mye bra også. Grådighet og at folk er veldig opptatt av seg selv, typiske egoister, det synes jeg er det verste.
Min største glede og bekymring: At jeg klarer å holde meg frisk, sunn og rask. Jeg er heldig som også får nyte masse tid sammen med familien. Korrupsjon og situasjonen i Midtøsten bekymrer meg, jeg lurer på om ekstremismen vil få fotfeste i Europa.
Min kjæreste eiendel: Huset mitt.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Jeg ville vært en reiseagent eller jobbet med noe av det som skjer «online». Men jeg likte å være rektor også.
Fakta om New Zealand:
Levekår: Ranket som nummer 9 av FN
Hovedstad: Wellington
Forventet levealder: 83,6 år (kvinner) og
80 år (menn)
Forventet skolegang: 20 år (kvinner) og
18,3 år (menn)
Innbyggere: 4,6 millioner
Eldre enn 65 år: 0,7 millioner
Medianalder: 37,3 år
Andel eldre som mottar alderspensjon:
98 prosent
Fortalt til: Håvard Tanche-Larsen Knutsen
Hun eier ingenting
Yrke: Nå er jeg pensjonist. Da jeg kunne jobbe, dyrket jeg mais, bønner og rotfrukter.
Bosted: Ambotimasina øst for Antsirabe på Madagaskar. Her har jeg bodd hele livet mitt.
Familie: Jeg har seks gjenlevende søsken og femten nevøer og nieser.
Ordninger for eldre: Her på Madagaskar er det svært få som får pensjon. Jeg er ikke blant dem. Jeg eier ikke mye, så hver fredag får jeg gratis middag på det lutherske, diakonale prosjekt i Antsirabe.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Madagaskars politikk er preget av statskupp og korrupsjon. Jeg har ikke så mye jeg skulle ha sagt. Hendelsene som har satt dypest spor hos meg, er bortfallet av mine foreldre. Mor døde i 2000, og far døde i 2008. Mine foreldre betydde alt for meg. Det var dem som ga meg livet.
Min største opplevelse: Det var en fredag jeg hadde vært på det lutherske, diakonale prosjekt og fått mat at en mann kom bort og ga meg 5000 ariary (omtrent 12 norske kroner). Kanskje han så at jeg trengte penger. Jeg ble lykkelig. Jeg kjøpte ris og poteter til familien min.
Mitt forbilde: Mitt store forbilde er Jesus Kristus. Jeg prøver å leve livet slik han vil.
Den viktigste lærdom livet mitt har gitt meg: Kjærlighet. Jeg har riktignok aldri vært gift, men det viktigste her i verden er nestekjærlighet. Nestekjærlighet og respekt. Det er viktig at vi respekterer hverandre.
Mitt råd til de unge: At de skal respektere sine foreldre.
Det beste og verste med dagens samfunn: Det verste med dagens samfunn er likegyldighet. At noen hever seg over andre. Folk som ser stygt på deg fordi du er fattig. Jeg synes ikke det er noe godt med dagens samfunn. Ingenting er best med dagens samfunn. Går det an å svare slik?
Min største glede og bekymring: Jeg blir glad når folk gir meg penger. Min største bekymring er å bli syk. Jeg begynner å bli gammel, og jeg er redd for at ingen vil ta seg av meg om jeg skulle bli syk.
Min kjæreste eiendel: Jeg eier ingenting … På det spørsmålet må jeg svare «sjelen». Sjelen min er min kjæreste eiendel.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Hvis jeg kunne valgt på nytt, hadde nok livet mitt blitt akkurat likt dette. Når en er fattig på Madagaskar, har en i realiteten ikke noe valg. Selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg kunne gått på skole. En leddsykdom satte en stopper for det i dette livet.
Fakta om Madagaskar:
Levekår: Ranket som nummer 154 av FN
Hovedstad: Antananarivo
Forventet levealder: 66,6 år (kvinner) og
63,6 år (menn)
Forventet skolegang: 10,2 år (kvinner) og
10,5 år (menn)
Innbyggere: 23,6 millioner
Eldre enn 65 år: 0,7 millioner
Medianalder: 18,7 år
Andel eldre som mottar alderspensjon:
4,6 prosent
Fortalt til: Cornelius Munkvik
Tenker som Jesus
Yrke: Lærer, men nå pensjonist
Bosted: Jeg har bodd i Malmö i hele mitt liv.
Familie: Gift med Kerstin, som jeg har vært sammen med i 48 år. Har tre barn og sju barnebarn.
Ordninger for eldre: Jeg har vanlig pensjon pluss oppsparte midler. Får utbetalt 16000 kroner i måneden.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Det er vanskelig å finne en enkelthendelse i mitt liv som fikk innvirkning på mitt levesett. Det som skjedde i mine foreldre og besteforeldres liv, derimot, bidro til at jeg har fått leve et så bra liv som jeg har gjort. Fagforeningsrettigheter, stemmerett for kvinner og så videre, var kamper som generasjonen før meg tok og som ble avgjørende for min livskvalitet.
Min største opplevelse: Da jeg var 18 år, traff jeg min kone. Hun er en fantastisk kvinne, som aldri graver seg ned i depresjoner eller grublerier. Og så var det naturligvis stort å få egne barn.
Mitt forbilde: Alle dem som stiller opp for det lille mennesket, fra dem som stiller opp hver dag på fritiden i idrettslaget jeg er medlem av, for å trene barn og ungdom uten å få betalt en øre, til markante historiske skikkelser som Rosa Parks, for eksempel, og John Carlos og Tommie Smith som protesterte mot raseundertrykkelsen fra seierspallen i Mexico-OL i 1968.
Jeg kan nevne Nelson Mandela også, og Fidel Castro.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: At du må tenke omtrent som Jesus gjorde, og elske din neste som deg selv. Den gylne regelen om å behandle andre som du selv ønsker å bli behandlet, er også grei å følge. I tillegg bør du ta livet med en stor porsjon humor.
Mitt råd til de unge: Nyt livet og sørg for at dine drømmer blir oppfylt så raskt som mulig, for før du vet ordet av det, har toget gått.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Jeg blir ofte forbannet over all reklamen som skriker til oss om at vi skal konsumere mer og mer. Samtidig er jeg glad for at jeg er født i Sverige, at jeg klarer meg på min pensjon, og at vi har gode velferdsordninger.
Min største glede og bekymring: Ordentlig glede opplever jeg når jeg er sammen med barn og barnebarn. Jeg er ikke en sånn type som bruker å bekymre meg.
Min kjæreste eiendel: Det må være løpeskoene mine. Jeg elsker å knyte dem og løpe en tur langs havet en sommermorgen eller dra noen intervaller sammen med kompisene.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Jeg ville tatt skolen mer seriøst da jeg var ung. Kanskje ville jeg satset enda mer på løpingen også, jeg hadde jo mine drømmer om OL og VM en gang i tiden. Og kanskje ville jeg våget å prøve meg som stand-up-komiker?
Fakta om Sverige:
Levekår: Ranket som nummer 14 av FN
Hovedstad: Stockholm
Forventet levealder: 83,9 år (kvinner) og
80,4 år (menn)
Forventet skolegang: 16,6 år (kvinner) og
15,1 år (menn)
Innbyggere: 9,6 millioner
Eldre enn 65 år: 1,9 millioner
Medianalder: 41,2 år
Andel eldre som mottar alderspensjon:
100 prosent
Fortalt til: Geir Svardal
Tango og Thatcher
Yrke: Flyvertinne, nå pensjonist, men underviser også i tango.
Bosted: I Camden Lock i London de siste 20 årene. Før bodde jeg i Windsor.
Familie: Jeg har vært forlovet tre ganger, men det ble med det. Jeg har ingen barn.
Ordninger for eldre: Jeg har vanlig statlig alderspensjon, samt en tilleggspensjon fra min tidligere arbeidsgiver, British Airways.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Her hjemme, i Storbritannia, skjedde det veldige omveltninger da Margaret Thatcher tok over styre og stell i 1979. Det veivalget som ble gjort da, vil for alltid ha en plass i historiebøkene, tror jeg. Jeg stemte på de konservative den gang, bare så det er sagt. Det var et viktig valg vi gjorde. Og et riktig et.
Min største opplevelse: Å bli ansatt som flyvertinne i British Airways i 1974. Jeg måtte nesten klype meg i armen da jeg forsto at jeg hadde fått jobben.
Mitt forbilde: Maggie Thatcher. Fortsatt holder jeg henne høyt, hun var rett person til rett tid da hun ble statsminister. At hun i tillegg var kvinne, var ekstra stas.
Den viktigste lærdommen livet har gitt meg: At livet ikke alltid gir slingringsmonn, at du må gripe dagen når den er der, ellers trekker noen ned vinduet og sjansen som var der, er plutselig borte.
Mitt råd til de unge: Det blir det samme. Ikke nøl, følg drømmen der og da, ikke tro at de samme mulighetene vil komme på nytt.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Jeg bruker ikke så mye energi på å ergre meg over de delene av samfunnet som jeg, i min alder, likevel ikke forstår. Det britiske samfunnet har sine svakheter, men det har fortsatt sine kvaliteter også.
Min største glede og bekymring: Så lenge helsen er på topp og jeg kan danse min tango og gi noen undervisningstimer i uken, er jeg fornøyd. Og da har jeg heller ingen bekymringer.
Min kjæreste eiendel: Det må være huset mitt. Så stort må jeg nesten se på det, det er ingenting inni huset som er mer kjært enn selve bygget, som ligger bare én gate bortenfor der jeg vokste opp med mine foreldre.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Da ville jeg bodd utenlands i lengre perioder enn jeg rakk. Jeg dro til Italia som 19-åring og ble der i tre år. Jeg skulle gjerne bodd i Argentina og danset tangoen min der.
Fakta om Storbritannia:
Levekår: Ranket som nummer 14 av FN
Hovedstad: London
Forventet levealder: 82,6 år (kvinner) og 78,7 år (menn)
Forventet skolegang: 16,6 år (kvinner) og 15,8 år (menn)
Innbyggere: 63,5 millioner
Eldre enn 65 år: 11,3 millioner
Medianalder: 40,5 år
Andel eldre som mottar alderspensjon: 99,5 prosent
Fortalt til: Geir Svardal
Jobber som tigger
Yrke: Flyktning. Til daglig tigger jeg foran moskeen i leiren.
Bosted: Shatila-leiren Libanon. Er egentlig fra Yarmouk i Syria.
Familie: Seks jenter, fire gutter. Mannen min er død.
Ordninger for eldre: FN gir penger gjennom UNRWA. 40000 libanesiske lire i måneden. Det tilsvarer 227 kroner. Før pleide det å være 200000 lire.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Krigen i Syria (pågår ennå).
Min største opplevelse: Mitt hus i Yarmouk ble bombet i 2012 som følge av krigen i Syria. Jeg ble brent over hele kroppen.
Mitt forbilde: Det er ingen kjente. Ingen politikere eller kjendiser. Jeg husker en mann som ga meg mye. For eksempel mat i ramadan og penger. Jeg kan ikke navnet.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Ta vare på de gode øyeblikkene og sett til side noe til dårligere dager. Jeg pleide å leve et godt liv i Syria. Vi pleide å kjøre rundt og besøke forskjellige steder. Jeg sparte for lite på denne tida.
Mitt råd til de unge: Hjelp de fattige. De som ikke kan ta vare på seg selv.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Før tok man vare på naboene sine. Folk var snille med hverandre. Brydde seg. Nå ser man mindre og mindre av dette. Det finnes gode mennesker i dag også, men langt færre enn før. For hver hundrede person så finner du én god.
Min største glede og bekymring: Min største glede? Ingenting. Jeg har mistet ett barn og har en datter med kreft. Jeg kan ikke besøke henne.
Min kjæreste eiendel: Jeg kom fra Syria med klærne jeg hadde på kroppen. Alt annet gikk tapt. Jeg har en kjøkkenkniv i veska som jeg beskytter meg med.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Så hadde jeg spart penger da jeg kunne. Jeg levde et godt liv i Syria. Vi hadde en bil til og med. Jeg angrer på at jeg ikke tok vare på mer.
Fakta om Syria:
Levekår: Ranket som nummer 134 av FN
Hovedstad: Damaskus
Forventet levealder: 76,5 år (kvinner) og
64 år (menn)
Forventet skolegang: 12,2 år (kvinner) og
12,3 år (menn)
Innbyggere: 22 millioner
Eldre enn 65 år: 0,9 millioner
Medianalder: 22,7 år
Andel eldre som mottar alderspensjon:
16,7 prosent
Fakta om Libanon:
Levekår: Ranket som nummer 67 av FN
Hovedstad: Beirut
Forventet levealder: 81,3 år (kvinner) og
77,6 år (menn)
Forventet skolegang: 13,6 år (kvinner) og
13,9 år (menn)
Innbyggere: 5 millioner
Eldre enn 65 år: 0,4 millioner
Medianalder: 30,7 år
Andel eldre som mottar alderspensjon:
0 prosent
Fortalt til: Tommy Ellingsen
Bildene betyr alt
Yrke: Professor i featurejournalistikk, teaterkritiker i 45 år, pasjonert fotograf.
Bosted: Ithaca, New York.
Familie: Jeg giftet meg aldri, men har levd i lengre forhold, både med en mann, etterpå en kvinne. Men har levd alene siden jeg var 50.
Ordninger for eldre: Det er mange valgmuligheter for eldre som ikke kan bo hjemme lenger, avhengig av selvstendighet, mobilitet og penger. De fleste av disse botilbudene er private. Pensjon fra det offentlige varierer etter inntekt i yrkeslivet.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Vanskelig å velge etter et langt liv. Jeg var hippie og deltok i protestene mot Vietnamkrigen. Selv om jeg var ung under 2. verdenskrig, formet den mitt syn på verden.
Min største opplevelse: De to ukene på sykehuset da mor døde. Du ser døden i øynene, og du lurer på om du gjorde nok for det mennesket du elsker.
Mitt forbilde: Jeg har hatt et nært forhold til kvinnene i familien, min mor og søster. Men hvis jeg skulle velge noen jeg ser opp til, så er det kunstnere og artister.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Vær åpen for forandringer - og familien.
Mitt råd til de unge: Det blir bedre! Gi ikke opp. Ta risikoer, aksepter nederlag. Det er helt ok å feile. Omfavn livet.
Det beste og verste ved dagens samfunn: De unge er utvilsomt det beste ved dagens samfunn. Jeg forundres over arrogansen som dominerer tankesettet til terrorister, at det de føler og mener skal påtvinges andre. Jeg er ikke god på tilgivelse overfor slike mennesker.
Min største glede og bekymring: Menneskers evne til å ta ansvar er min største glede. Min største smerte er å ikke kunne hjelpe dem som er nær meg og som sliter med å finne veien til et lykkeligere liv. Enten fordi jeg ikke klarer å gi nok kjærlighet, eller fordi de ikke makter å ta imot den.
Min kjæreste eiendel: Alle mine bilder fra et langt liv. Og de bildene som far og bestefar tok. Bilder er minner, min fortid, mine erfaringer.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Tidligere ville jeg sagt at jeg skulle forsøkt å få barn da jeg var ung. Det er en stor sorg at jeg aldri ble mor, selv om jeg forsøkte i åtte år. Men det meste i livet ville jeg valgt om igjen. Heldigvis.
Fakta om USA:
Levekår: Ranket som nummer 8 av FN
Hovedstad: Washington D.C.
Forventet levealder: 81,4 år (kvinner) og
76,7 år (menn)
Forventet skolegang: 17,2 år (kvinner) og
15,7 år (menn)
Innbyggere: 322,6 millioner
Eldre enn 65 år: 46,2 millioner
Medianalder: 37,7 år
Andel eldre som mottar alderspensjon:
92,5 prosent
Fortalt til: Finn E. Våga
Fikk yrkesforbud
Yrke: Lærer, journalist, pensjonist fra 2014
Bosted: Hammam Chatt, Ben Arous, Tunisia
Familie: Gift med Mamia, de har to sønner på 27 og 22 år.
Ordninger for eldre: Alle i Tunisia har en pensjon, mange på et minimum. Ridha, som har hatt jobb hele livet, mottar ca. 1100 dinarer, knapt 5000 norske kroner, hver måned.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Den arabiske våren som ble innledet i Tunisia den 14. januar 2011. Personlig var året 1975 like viktig. Da ble jeg kastet ut av universitetet fordi de mente jeg var for radikal. Det fantes ikke ytringsfrihet, jeg fikk i praksis yrkesforbud.
Min største opplevelse: Skriving. Jeg elsker å skrive og uttrykke meg, enten det er samfunnskritisk eller om kulturelle temaer.
Mitt forbilde: Den tunisiske reformatoren og forfatteren Tahar Haddad (1899-1935). Han var en forkjemper for kvinners rettigheter, en muslimsk feminist. Han døde av tuberkulose altfor ung.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Når man blir 60 år, forstår man at man ikke vet noen ting. Men generelt tror jeg på friheten, det er det store.
Mitt råd til de unge: Det viktigste for unge i Tunisia i dag er å lære om sin egen identitet. Forstå at den ikke ligger i religionen vår. De må være åpne for at islam kan være moderne.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Det beste i landet mitt nå er frihet, og at vi faktisk har valgmuligheter. Men politikerne våre har sviktet. Jeg kaller det en koalisjon mot folket. Det liberale partiet har gått sammen med islamister og imamer. De skal ikke styre landet!
Min største glede: Familien min. Men det er også en svært stor glede å arbeide i hagen. Som Francois de Voltaire sa: «Man skal dyrke sin hage.»
Min største bekymring: Den kulturelle situasjonen i landet.
Min kjæreste eiendel: Bøkene mine. Men nå har jeg begynt å donere mange av dem til biblioteket her i Ben Arous.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Jeg ville gjort det samme om igjen, jeg angrer ikke på noe som er viktig.
Fakta om Tunisia:
Levekår: Ranket som nummer 96 av FN
Hovedstad: Tunis
Forventet levealder: 77,3 år (kvinner) og 72,5 år (menn)
Forventet skolegang: 15 år (kvinner) og
14 år (menn)
Innbyggere:
11,1 millioner
Eldre enn 65 år:
0,8 millioner
Medianalder: 31,2 år
Andel eldre som
mottar alderspensjon:
68,8 prosent
fortalt til: Finn E. Våga
Satte dansen foran barna
Yrke: Profesjonell danser, én av landets mest berømte og populære.
Bosted: Colombo, men vokste opp i en liten landsby rett utenfor hovedstaden.
Familie: Ektemann og fem barn.
Ordninger for eldre: Kun de som har jobbet i offentlige yrker, får pensjon. De som ikke har spart opp mye penger, er helt avhengig av at barna hjelper dem økonomisk.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: At den 26 år lange borgerkrigen, som tok livet av minst 80000 mennesker, var over i 2009. Vi kan leve uten å frykte at busser sprenges i luften, at terroren rammer blindt.
Min største opplevelse: Jeg hadde et stort mål i livet: å bli danser. Jeg øvde seks timer hver dag. Det var et hektisk, men fantastisk liv.
Mitt forbilde: Vajira er landets beste danser, som behersker den tradisjonelle stilen med eleganse og kraft. Hun har alltid vært min inspirasjon og forbilde. Selv i dag underviser hun, 84 år gammel. Selv vil jeg danse så lenge jeg kan gi andre mennesker en opplevelse de setter pris på.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Ikke bekymre deg for bagateller, slapp av, kontroller sinnet ditt - så blir du lykkelig.
Mitt råd til de unge: Ikke forhast deg. Livet har mye å gi for den som er tålmodig.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Etter at borgerkrigen sluttet, er vi blitt frie mennesker. Vi kan si vår mening, uten å frykte dramatiske konsekvenser. Men vi har fremdeles korrupte politikere og lovløse bander som terroriserer befolkningen. Sri Lanka er på rett vei, men vi har fremdeles store utfordringer.
Min største glede og bekymring: Jeg er lykkeligst når jeg danser. Og bekymringer, nei, det er best å ikke bekymre seg for mye.
Min kjæreste eiendel: Jeg er ingen materialist. Jeg liker vakre malerier, men dersom de ble stjålet, ville ikke livet bli fattigere.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Mye av livet har handlet om dans. Jeg satte meg selv først og var ikke nok til stede for barna. Jeg prøvde mitt beste, men det var ikke nok. Det er min store sorg.
Fakta om Sri Lanka:
Levekår: Ranket som nummer 73 av FN
Hovedstad: Sri Jayewardanapura Kotte,
Colombo
Forventet levealder: 78,2 år (kvinner) og
71,5 år (menn)
Forventet skolegang: 14,2 år (kvinner) og
13,3 år (menn)
Innbyggere: 21,4 millioner
Eldre enn 65 år: 1,9 millioner
Medianalder: 32 år
Andel eldre som mottar alderspensjon:
17,1 prosent
Fortalt til: Finn E. Våga
- Er du ren inni deg,kan du bli lykkelig
Yrke: Lærer i en kort periode på 1960-tallet. Så hallodame i radio og arrangert kurs i ulike håndverk.
Bosted: Dhaka, hovedstaden i Bangladesh.
Familie: Ektemann og tre barn.
Ordninger for eldre: Kun pensjon til dem som har hatt offentlige stillinger. Vi andre må leve på oppsparte midler, eller få hjelp fra familien.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: I 1971 løsrev de østre deler av Pakistan seg, og dermed ble Bangladesh en selvstendig nasjon. Men før Pakistan tapte krigen, ble hundretusener drept. Pakistanske soldater gikk fra hus til hus, drepte alle mennene og kidnappet eller voldtok kvinnene. En dag kom de også inn i mitt hus, men utrolig nok gjorde de oss ikke noe. Det er ett av de lykkeligste øyeblikkene i livet mitt.
En annen gang tok de mannen min med seg. I tre timer måtte han stå med hendene over hodet, sammen med mange andre menn i en lang rekke. Den som beveget seg, ble skutt. Mannen min rørte seg ikke. Og overlevde. Etterpå flyktet vi fra byen, og bodde ni måneder i skjul på landsbygda.
Min største opplevelse: Da jeg fødte min første sønn og så ansiktet hans.
Mitt forbilde: Min far, som døde for mange år siden, er alltid nær meg. Når jeg lager mat, leser eller ber. Jeg må også nevne min onkel som inspirerte meg til å lese. Siden har jeg elsket bøker.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Livet er hardt, men du må gjøre alt du kan for å få andre til å elske deg. Å elske og bli elsket, ja, det er meningen med livet.
Mitt råd til de unge: Vær ærlig. Er du ren inni deg, kan du bli lykkelig.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Stadig flere barn får utdannelse, og dermed kan de gjøre Bangladesh til et bedre land å leve i.
Sjalusien spiser mennesker opp og ødelegger harmonien mellom dem.
Min største glede og bekymring: At jeg skal dø om ikke lenge. Mitt liv er snart over. Jeg forsøker å være glad og lykkelig så lenge jeg er her, sammen med mine nærmeste og alle de fantastiske menneskene som er glad i meg.
Min kjæreste eiendel: Jeg har ingen gjenstand som jeg er sterkt knyttet til, men helt fra jeg var liten lyttet jeg til musikk. Den har gjort livet mer meningsfullt. Særlig har tekstene til den indiske filosofen og forfatteren Rabindranath Tagore gitt meg mye.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Jeg skulle studert mer, lært mer, og vært i et utdannelsesmiljø med mennesker som utvidet min horisont.
Faka om Bangladesh:
Levekår: Ranket som nummer 142 av FN
Hovedstad: Dhaka
Forventet levealder: 72,9 år (kvinner) og 70,4 år (menn)
Forventet skolegang: 10,3 år (kvinner) og 9,7 år (menn)
Innbyggere: 158,5 millioner
Eldre enn 65 år: 7,6 millioner
Medianalder: 25,8 år
Andel eldre som mottar alderspensjon: 39,5 prosent
Fortalt til: Finn E. Våga
Ville gjort feilene på nytt
Yrke: Jobber i landbruksbransjen.
Bosted: Tel Aviv i Israel. Jeg er født i Tel Aviv og har bodd her hele livet.
Familie: Kone, en datter og fire sønner.
Ordninger for eldre: I Israel har vi offentlig pensjon, det er også vanlig med private pensjonsordninger. Pensjonen er for lav, men det vil jo alltid være bedre med mer.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: At staten Israel ble opprettet og det jødiske folk rehabilitert.
Min største opplevelse: Hver eneste av de fem barnefødslene våre.
Mitt forbilde: Ben Gurion - Israels første statsminister.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Hjelp andre.
Mitt råd til de unge: Nyt livet og la andre nyte sitt liv.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Det beste er uten tvil den store utviklingen vi opplever, takket være forskningen. Det verste er den religiøse og politiske fundamentalismen.
Min største glede og bekymring: Barna er min største glede.
Min kjæreste eiendel: - Barna er mine kjæreste eiendeler, sier Assa
Yarkoni. Det er 30 grader i Tel Aviv, men han sitter i skyggen og kikker utover havet. Vi protesterer: Barn er da ingen eiendel.
- Mine kjæreste eiendeler er barna, gjentar han og smiler med hele ansiktet.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Da ville jeg gjort alle feilene mine på ny.
Fakta om Israel:
Levekår: Ranket som nummer 18 av FN.
Hovedstad: Jerusalem (ifølge Israel selv, men dette mangler internasjonal anerkjennelse) -
de fleste land har ambassadene i Tel Aviv.
Forventet levealder: 84,1 år (kvinner) og
80,5 år (menn)
Forventet skolegang: 16,5 år (kvinner) og
15,5 år (menn)
Innbyggere: 7,8 millioner
Eldre enn 65 år: 0,8 millioner
Medianalder: 30,1 år
Andel eldre som mottar alderspensjon:
73,6 prosent
Fortalt til: Arild I. Olsson
Gjemte våpen under krigen
Yrke: Stenograf hos advokat og senere kapitalmegler i DNB Bergen. Nå pensjonist.
Bosted: Født, døpt og gift i Bergen.
Familie: Enke. Tre sønner. Åtte barnebarn. 12 oldebarn.
Ordninger for eldre: Offentlig pensjon.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Jeg var knapt tjue år da krigen brøt ut. Krigen har hatt en enorm påvirkning på min generasjon, som jeg tror de etter har vanskelig for å forstå omfanget av. Under krigen var jeg aktiv i motstandsbevegelsen. Det startet med at jeg fraktet våpen som jeg gjemte i boden til mine foreldre. De hadde ingen anelse om hva jeg gjorde. I 1944 måtte jeg rømme til Sverige da en av mine gode kamerater ble arrestert mens han hadde mine identitetspapirer på seg. Før jeg rømte, lå jeg blant annet skjult hjemme hos den berømte Bergenforfatteren Zinken Hopp.
Min største opplevelse: Det var å få barn. Førstemann kom i 1947.
Mitt forbilde: Den norske krigshelten Gunnar Sønsteby. Han er den som har inspirert meg mest. Jeg har den signerte biografien hans.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Det er at man alltid må være viljesterk og bestemt, og aldri gi opp. Hvis jeg starter på noe, skal jeg alltid fullføre. Noe annet som er viktig er det min mann alltid sa: «De som er på gulvet, er like viktige som de som er på toppen.»
Mitt råd til de unge: Velg din karriere ut ifra hva du vil trives med. Det er den eneste måten man kan bli lykkelig i lengden.
Det beste og verste ved dagens samfunn: I dag har vi så mange flere hjelpemidler enn da jeg var ung. Det gjør mye lettere. Noe av det verste i dag er den triste situasjonen med alle flyktningene.
Min største glede og bekymring: At jeg er frisk nok til å sitte her og snakke med deg, men jeg er redd for den dagen jeg ikke kan gå eller
bevege meg lenger.
Min kjæreste eiendel: Jeg har et stort maleri av min mann, selvfølgelig er det det kjæreste. Han var innkjøpssjef på Haukeland Sykehus. Maleriet er malt i 1975. Kunstneren har jeg glemt, men vedkommende har også malt flere av legene ved sykehuset.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Nei. Jeg har hatt det så fint. Jeg har levd et rikt liv.
Fakta om Norge:
Levekår: Ranket som nummer 1 av FN
Hovedstad: Oslo
Forventet levealder: 83,6 år (kvinner) og
79,5 år (menn)
Forventet skolegang: 18,2 år (kvinner) og
16,8 år (menn)
Innbyggere: 5,1 millioner
Eldre enn 65 år:
0,8 millioner
Medianalder:
39,2 år
Andel eldre som mottar alderspensjon:
100 prosent
Fortalt til: Anna Eitrem
Pinochets mann
Yrke: Bedriftseier, delvis pensjonert
Bosted: Con Con, Valparaíso
Familie: Kone, tre barn
Ordninger for eldre: Pensjonsalderen for menn er 65 år, kvinner 60. De får utbetaling fra et pensjonsfond, som varierer etter hvor mye de har betalt inn. Minimum 150 dollar i måneden. Dersom du lever mer enn 90 år, er din del av pensjonsfondet mest trolig brukt opp. Da må du leve på egne midler eller familie.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Dessverre perioden tidlig på 1970-tallet da Salvador Allende styrte landet. Da han kom til makten, ble han en diktator, ikke en kommunistisk velgjører. Vi måtte stå i kø for brød, sukker, melk. Du kunne ikke eie et stort hus eller egen bil. Min far kjøpte en liten eiendom med pengene han hadde spart opp gjennom et langt yrkesliv som ingeniør. Landet tok myndighetene fra ham og delte det ut til folket. De solgte det bare videre noen år etter. Huset fikk vår hushjelp. Vi var 11 barn. Det var vanskelige tider for familien.
Min største opplevelse: Å stifte egen familie.
Mitt forbilde: General Augusto Pinochet, som kom til makten etter kuppet i 1973. Jeg ser opp til frigjøreren Pinochet, som ville Chile godt og som hindret at Allendes kommunisme fikk ødelegge landet. Uten ham ville Chile ha vært et fattig land i dag. Men jeg beundrer selvsagt ikke Pinochets brudd på menneskerettighetene.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Du må jobbe hardt hele tiden, ingenting i livet er enkelt.
Mitt råd til de unge: Vær tålmodig, ta ansvar, vis andre mennesker respekt, gå gjennom livet med ære.
Det beste og verste ved dagens samfunn:
Pinochet klarte å endre samfunnet slik at det å søke utfordringer, skape verdier og skaffe deg en jobb ble noe som de aller fleste i dag streber etter.
Jeg er skuffet over mange menneskers ustyrlige kravmentalitet, særlig hos de unge som vil ha alt i livet - i dag, nå, straks. Alle vil ha alt.
Min største glede og bekymring: Min familie er uten tvil det største som har skjedd i livet. Jeg bekymrer meg for å bli gammel. Ikke fordi jeg er redd for døden, men for at jeg blir så hjelpeløs at barna må ta seg av meg. Jeg vil dø raskt, med verdighet, uten å være til byrde for andre.
Min kjæreste eiendel: Hjemmet! Det har jeg tegnet selv, ned til minste detalj. Her har familien hatt noen fantastiske år. Men nå skal vi flytte i leilighet. Det gjør meg trist, men samtidig vil det være svært egoistisk om to eldre personer skal beholde et så stort hus.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Jeg er veldig glad for hva Gud har gitt meg. Selvsagt har livet også vært vanskelig i perioder - lite penger, ikke jobb, bekymringer for menneskene du elsker. Men familien har gitt meg lykke.
Fakta om Chile:
Levekår: Ranket som nummer 42 av FN
Hovedstad: Santiago
Forventet levealder: 84,5 år (kvinner) og 78,6 år (menn)
Forventet skolegang: 15,5 år (kvinner) og 15 år (menn)
Innbyggere:
17,8 millioner
Eldre enn 65 år:
1,8 millioner
Medianalder: 33,7 år
Andel eldre som mottar alderspensjon: 74,5 prosent
Fortalt til: Finn E. Våga
Redd mafiaen
Yrke: Jeg selger varm te, mineralvann og tradisjonell snacks på gata.
Bosted: Jeg kommer fra en liten landsby som før lå utenfor Hanoi, men som har blitt en del av byen etter hvert som den har vokst. Her har jeg bodd hele livet.
Familie: Jeg har syv søsken. Mannen min er død, men jeg har to barn og fire barnebarn.
Ordninger for eldre: Jeg får ingen støtte fra staten, jeg må betale for alt selv.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: To hendelser er like viktige. En er da Vietnam oppnådde selvstendighet fra Frankrike i 1956, den andre er da Nord-Vietnam vant krigen i 1975.
Min største opplevelse: Min mest skjellsettende opplevelse i livet var å være arbeidsløs i perioden like etter 1975. Jeg jobbet ikke for staten, og å drive for seg selv var ikke lov. Det gjorde livet mitt veldig vanskelig.
Mitt forbilde: Onkel Ho er mitt forbilde. (Ho Chi Minh var revolusjonær leder, statsminister og president i Nord-Vietnam, døde i 1969.)
Viktigste lærdom livet har gitt meg: At det ikke finnes noe viktigere enn frihet. Friheten til å gjøre det du vil uten strenge reguleringer. Det er den eneste måten å tjene til livets opphold på og være lykkelig.
Mitt råd til de unge: De må studere mer for å få en bedre levestandard. De skulle ha lyttet til eldre folk og alltid være klare til å si unnskyld, også når de selv har rett.
Det beste og verste med dagens samfunn: Det beste er at folk har frihet til å gjøre det de vil. De kriminelle og gjengene er det verste.
Min største glede og bekymring: Min største glede er at barna mine har vokst opp til å bli gode mennesker. Mafiaen og gjengene i byen er min største bekymring.
Min kjæreste eiendel: Jeg eier ikke noe, men barna og barnebarna mine er det kjæreste i livet mitt. Ingenting annet er viktig.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Jeg ville ikke gjort noe annerledes og ville ikke endret noe i livet mitt. Jeg er lykkelig, og mer kan jeg ikke be om.
Fakta om Vietnam:
Levekår: Ranket som nummer 116 av FN
Hovedstad: Hanoi
Forventet levealder: 80,5 år (kvinner) og
71 år (menn)
Forventet skolegang: Ikke tilgjengelig
Innbyggere:
92,5 millioner
Eldre enn 65 år:
6,2 millioner
Medianalder: 30,7 år
Andel eldre som mottar alderspensjon:
34,5 prosent
Fortalt til: Bien Nguyen
Mormoren er hans idol
Yrke: Skuespiller, har drevet barneteater i 30 år. Nå pensjonist.
Bosted: Silkeborg det meste av livet, nå Absalons pleieboliger, København.
Familie: To eks-koner, to døtre, tre barnebarn.
Ordninger for eldre: I Danmark har vi offentlig pensjon, noen har også private pensjonsordninger.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Kan jeg si andre verdenskrig, selv om jeg er født like etter at den tok slutt? Min morfar var tysk dirigent og tok sitt eget liv da krigen brøt ut, min mormor var dansk pianist og sangerinne, men kom seg ikke ut av Tyskland under krigen. Hennes danske slekt trodde hun var død, men etter krigen kom hun hjem til Silkeborg på Jylland og startet sitt nye liv sammen med sin datter, som ble min mor. Eller mer korrekt: Jeg ble hennes adoptivsønn, noe jeg ikke fikk vite før mange år senere.
Min største opplevelse: Det er enkelt: å oppleve å få tre barnebarn. Selv var jeg enebarn, derfor har det vært stort å få en større, nær familie.
Mitt forbilde: Å, det er mange … Mange store, utenlandske skuespillere … Men jeg velger min mormor, kvinnen som tok kunsten med seg ut av krigen og inn i et nytt liv. Hun inspirerte meg stort.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Det er enkelt, du må sørge for å bevare din lykke, da er mye vunnet. For meg har det handlet om å sette barnet i sentrum, barnet i meg selv, barna som har vært mitt publikum og mine egne barn og barnebarn.
Mitt råd til de unge: Husk det gode humør!
Det beste og verste ved dagens samfunn: Det danske samfunn er blant de beste i hele verden, så jeg kan ikke peke på noe som er ille. Det meste går fremover.
Min største glede og bekymring: Å ha familien nær meg er min største glede. Bekymring? Har jeg noen? Nei, egentlig ikke. Men jeg vet jo at jeg skal dø, og jeg ønsker å utsette det så lenge som mulig.
Min kjæreste eiendel: Et landskapsmaleri fra tyske Bodensee, fra mellomkrigstiden. Dette var området der min mormor bodde, og maleriet har fulgt familien i flere generasjoner. Det er ikke verdifullt målt i penger, men har stor verdi for meg.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Jeg ville ikke gjort noen andre valg, for jeg har levd mitt liv slik jeg selv ønsket å leve det.
Fakta om Danmark:
Levekår: Ranket som nummer 4 av FN
Hovedstad:
København
Forventet levealder: 82,2 år (kvinner) og 78,3 år (menn)
Forventet skolegang: 19,3 år (kvinner) og 18,1 år (menn)
Innbyggere:
5,6 millioner
Eldre enn 65 år:
1 million
Medianalder: 41,5 år
Andel eldre som mottar alderspensjon: 100 prosent
Fortalt til: Tarald Aano
- Jobben er blitt en del av meg
Yrke: Jeg har vært frisør siden jeg var 17. I tillegg syr og fikser jeg klær og lager andre ting jeg selger. Jeg har også vært frivillig i eldreforeningen i lokalmiljøet i ti år.
Bosted: Nesten hele livet mitt har jeg bodd her i Chiang Mai, med unntak av da jeg studerte for å bli frisør i Bangkok. Nå bor jeg i samme hus som salongen min er i.
Familie: Jeg er enslig, jeg ble aldri gift. Se på meg, kan du tro at jeg fortsatt er en frøken? Ha-ha. Jeg bor i huset med niesen min, datteren til min avdøde søster. Broren min lever fortsatt.
Ordninger for eldre: Jeg får 800 baht (ca. 194 kroner) i måneden fra staten. Det er åpenbart ikke nok, så jeg må fortsatt jobbe hver dag. En organisasjon for eldre i Chiang Mai hjelper meg også. Jeg hjelper dem på møter og konferanser og får en liten sum for det.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: En eksplosjon på togstasjonen i Chiang Mai drepte to naboer under andre verdenskrig. Det var en skummel tid. Alle familier hadde sin egen bunker, faren min laget en til oss.
Min største opplevelse: En natt drømte jeg at det var en mann med digre øyne som sa én setning til meg: «Bare gjør ditt beste.» Det var ganske nylig, men stort likevel, fordi jeg dagen før følte meg så utslitt og var nær ved å miste viljen til å leve. Drømmen fikk meg til å gjenvinne motet.
Mitt forbilde: Avdøde kong Bhumibol. Jeg beundrer arbeidsmoralen hans. Han har gjort så mye for landet. Utrolig mange prosjekter ble satt i gang av ham. Uten ham tror jeg ikke livet til thaiene kunne vært slik det er i dag.
Viktigste lærdom livet har gitt meg: Karma finnes. Hva du gjør i verden, vil til slutt komme tilbake til deg. Vær alltid oppmerksom på handlingene dine.
Mitt råd til de unge: Husk de eldre. Hjelp dem. Noe så enkelt som å hjelpe oss å bære en handlepose betyr faktisk mye.
Det beste og verste med dagens samfunn: Gjennom de siste 84 årene har jeg sett alt.
Nåtidens folk er blitt mer og mer egoistiske. Før laget moren min mat, og hun delte den med naboene. I dag er folk mer delt enn noen gang, og de omgås bare folk med samme sosiale status. Den pågående politiske splittelsen i Thailand hjelper ikke heller.
Min største glede og bekymring: Min største frykt er helsen min. Nå er den fin, jeg sykler til og med. Men hva om helsen plutselig svikter? Jeg kan ikke slutte å jobbe, jeg må brødfø meg selv. Broren min og familien hans har lovet å ta vare på meg hvis jeg ikke er i stand til det, men jeg slapper likevel ikke av. Min største glede er at jeg fortsatt kan våkne hver morgen og jobbe, sy og klippe hår. På en måte er det paradoksalt, for jeg kunne tenke meg å pensjoneres, men jobben har samtidig blitt en del av meg. Jeg ville definitivt følt meg litt ensom og deprimert hvis jeg ikke kunne jobbet mer. Jeg liker å være aktiv, jeg gjør til og med hus- og hagearbeid selv.
Min kjæreste eiendel: Livet i seg selv, antar jeg. Tenk bare: Hvis vi dør, er det slutten på det. Hva annet kan være kjærere?
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Da ville jeg hatt mer moro i 30- og 40-årene mine! Jeg ville latt meg selv nyte livet mer. På den tiden jobbet jeg masse, fordi jeg tok vare på foreldrene mine og ville kjøpe et hus. Samtidig gjorde det at jeg mistet mange muligheter. Mange menn har lagt an på meg, men jeg har ikke hatt tid til en kjæreste, ei heller til å gå på stevnemøter.
Fakta om Thailand:
Levekår: Ranket som nummer 93 av FN
Hovedstad: Bangkok
Forventet levealder: 77,9 år (kvinner) og 71,1 år (menn)
Forventet skolegang: 13,9 år (kvinner) og 13,1 år (menn)
Innbyggere:
67,2 millioner
Eldre enn 65 år:
6,8 millioner
Medianalder: 38 år
Andel eldre som mottar alderspensjon: 81,7 prosent
Fortalt til: Jaem Prueangwet
Takker revolusjonen
Yrke: Pensjonist
Bosted: Trinidad
Familie: Mann, seks barn
Ordninger for eldre: Pensjonsalder 60 år for kvinner, 65 år for menn. Offentlig pensjon om du har jobbet 25 år eller mer. Gjennomsnittlig, månedlig pensjonsutbetaling tilsvarte 11 amerikanske dollar i 2014. Prisene har steget på Cuba de siste årene, men pensjonene har ikke økt.
Viktigste historiske hendelse i mitt liv: Den cubanske revolusjonen i 1959. Før revolusjonen var det ille på Cuba, etterpå ble det bra. Revolusjonen ga oss huset vi bor i.
Min største opplevelse: Å få barn. Å ha en ektemann. Vi giftet oss i 1962. I starten hadde vi ingenting. Mannen min jobbet for revolusjonen, og til gjengjeld fikk vi huset vi bor i.
Mitt forbilde: Landet mitt Cuba er mitt eneste forbilde.
Den viktigste lærdom livet har gitt meg: Jeg lærte aldri å lese eller skrive da jeg var barn. Revolusjonen lærte meg dette - og lesingen og skrivingen er det viktigste jeg har lært gjennom livet.
Mitt råd til de unge: Studer! Studer med revolusjonen! Jobb videre for revolusjonen! Dette er det viktigste rådet jeg kan gi. Selv har vi en datter som jobber for Revolusjonsdepartementet på Cuba.
Det beste og verste ved dagens samfunn: Det finnes ingen problemer på Cuba. Alt er perfekt her.
Min største glede og bekymring: Jeg liker å lære ting, selv om jeg er gammel. Vi er fattige, men har det fint. Min største bekymring er at det skal skje noe med ungene mine eller med familien.
Min kjæreste eiendel: Huset vårt er det kjæreste vi har. Vi lever et fredelig liv, og det beste av alt er at vi har en lykkelig familie.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Jeg skulle gjerne ha studert, fått meg en bra jobb, tjent penger slik at vi kunne kjøpt oss møbler og flere ting. Da kunne jeg levd et bedre liv.
Fakta om Cuba:
Levekår: Ranket som nummer 67 av FN
Hovedstad: Havanna
Forventet levealder: 81,5 år (kvinner) og 77,4 år (menn)
Forventet skolegang: 14,4 år (kvinner) og 13,3 år (menn)
Innbyggere: 11,3 millioner
Eldre enn 65 år: 1,5 millioner
Medianalder: 41,3 år
Andel eldre som mottar alderspensjon: Ikke tilgjengelig
Fortalt til: Jan Zahl
Elsker storfamilien sin
Yrke: Pensjonist og driver med interiør.
Bosted: Cartagena, Colombia.
Familie: Kone, tre sønner og åtte barnebarn.
Ordninger for eldre: Jeg har 2000 dollar i måneden. En blanding av pensjon og businessen min innen interiør.
Viktigste hendelse i livet: Stifte familie.
Min største opplevelse: De tre guttene mine.
Forbilde: James Rodriguez (colombiansk fotballspiller i Real Madrid).
Viktigste lærdom i livet: Ta vare på familien din.
Råd til unge: Få deg gode relasjoner til folk.
Beste og verste ved dagens samfunn: Det beste er turismen. Den trekker masse mennesker til Cartagena og Colombia. Det verste er alle fattige. De siste 15 årene er det blitt veldig mange fattige, og mange må tigge på gaten.
Største glede og bekymring: Det kjekkeste er samlingene med storfamilien. Det å samle alle gir meg stor glede. Den største bekymringen er alkohol, og den skaden det gir. Det er for mye alkohol.
Kjæreste eiendel: Det yngste barnebarnet mitt. Tre år gammel bare.
Hvis jeg kunne valgt på nytt: Jeg ville levd livet mitt som jeg har fått. Jeg er takknemlig for den familien jeg har.
Fakta om Colombia:
Levekår: Ranket som nummer 97 av FN
Hovedstad: Bogotá
Forventet levealder: 77,7 år (kvinner) og 70,5 år (menn)
Forventet skolegang: 13,9 år (kvinner) og 13,2 år (menn)
Innbyggere: 48,9 millioner
Eldre enn 65 år: 3,1 millioner
Medianalder: 28,3 år
Andel eldre som mottar alderspensjon: 23 prosent
Fortalt til: Carl Gunnar Gundersen