Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 85: Liten, men markert virksomhet som siden det 18. århundre har gått i en uavbrutt rekke. Det vises. Et nasjonalt ansvar for symbolsterke gjenstander.

Spørsmål 86: Den absolutt eldste traseen for målrettet transportaktivitet. Ikke planlagt og oppstått ut fra naturgitte forhold, som gjorde at den ikke kunne være gjennomgående. Ligger i dag samme sted, men med en ganske annen utforming og med helt andre omgivelser.

Spørsmål 87: I nyere tid er det nå den tredje på dette området. Den første av de tre var først for jordbundet formål, så bygd om for en mer oppadrettet virksomhet. Om den andre ble det sagt at den så ut som den var laget for den førstes første formål. Den tredje ser ut som det den skal være.

Spørsmål 88: Der de ble glade da de først så det de hadde kommet for. Kan være flere steder.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 21:

Spørsmål 81: Stivnet representasjon av en heltinne, som kunne ha levd. Er plassert der hun av og til kom til byen sammen med sin firbente venn og hjelper.

Skulpturen av An-Magritt og Hovistuten

Modell av statuen av An-Magritt og Hovistuten, laget av Kristofer Leirdal.

Laget av Kristofer Leirdal (1915-2010) i 1967 og framstiller Johan Falkbergets (1879-1967) heltinne og hovedperson fra romanserien «Nattens brød», sammen med oksen Hovistuten som hun brukte som trekkdyr til malmkjøringa. I fortellinga om henne er hun den fremste av de vanskeligstilte, som lausunge og malmkjører tok hun førersetet mot dem som utnyttet deres arbeidskraft. Hun lærte seg å regne, lese og skrive, og avslørte når hyttskriveren som tok imot malmen, prøvde å snyte på vekta. Hun var flere ganger i Trondheim, og måtte da ha kommet inn i sentrum nettopp over Nidareid, der hun nå står.

Da det i kvinneåret 1975 skulle pekes ut en romanfigur som symboliserte de sterke og modige kvinnene, ble Kristin Lavransdatter valgt. Mange mente at An-Magritt burde ha representert dem.

Spørsmål 82: En reisende frue mellom Trondheim og ytre strøk med et karakteristisk akterspeil. Mot betaling tok hun mange i sin favn.

Fosen Trafikklags M/S «Fru Inger»

M/S Fru Inger fra Fosen Trafikklag på vei ut av Indre kanal, passerer under Skansen bru som er åpen.

Rutebåt som gikk mellom Trondheim og Fosenbygdene, Hitra og Frøya. Båten som var eid og ble drevet av Fosen trafikklag AS, gikk i fast rute 1950 – 1973. Den var en blanding av god komfort og mer folkelig båt. Den hadde et spesielt akterspeil, en flat trekant med trekantspissen midt bak. Det gjorde båten lett gjenkjennelig. Den var bygd ved Stord verft som byggenummer 6, levert 10. juni 1950, prisen 2,78 millioner kroner. Skipet hadde lugarplass for 40 passasjerer og var sertifisert for 497 passasjerer. I 1951 – 1954 var den fast som lystbåt/helgeturbåt for Ranheim Papirfabrikk.

Fru Inger ble en stor suksess, og over halvparten av passasjerinntektene til selskapet kom fra dette skipet en periode. I mai 1973 ble den tatt ut av rute da de nye passasjerbåtene kom (hydrofoil og seinere Westamaran). Ble solgt til Alv Nepstad i Bergen i 1974. Mange eiere seinere, bl a i Danmark for tollfritt spritsalg i internasjonalt farvann mellom Danmark og Tyskland. I 1983 ble den solgt til Los Angeles som lystbåt. Brukt under innspillingen av «Falcon Crest» og actionfilmen «A-Team». I 1996 ble den tauet til et skipsverft i Mexico for ombygging. Båten lå oppankret der og var i dårlig forfatning.

I 2001 ble det forhandlet om å overta skipet for å restaurere og bringe den hjem til Trondheim etter at Tore på sporet klarte å spore den opp i 2000. Den kom aldri tilbake.

Spørsmål 83: Sesongavhengig sted for fast og flytende, der det var fint å se. Eksisterer ikke mer, fordi området skulle brukes til andre flytende formål.

Bellevue restaurant

Bellevue restaurant i Bynesveien ved fjorden. Skansen og Trondheim i bakgrunnen.

Fram til 1958 holdt sommerrestauranten Bellevue til i skråninga på oversida av Bynesveien rett opp for Heggdalen, der tankanleggene er i dag. Den ble etablert av konditormester Hahn i 1917, nede ved fjorden. Kort tid etter brant bygningen, og den ble satt opp igjen lenger oppe. Restauranten var et populært utested å spasere til, der den lå fint til i terrenget med en stor utsiktsaltan ut mot fjorden. Bellevue betyr jo vakker utsikt på fransk. Det var kort vei fra Museets biologiske stasjon nede ved fjorden, der det var båtanløp fra Munkholmbåtene om sommeren. Flere brukte derfor båten som en del av utflukten til eller fra.

Restauranten stod der helt til den ble revet i 1958. Da var det behov for området til å anlegge oljetanker, som fremdeles er der.

Spørsmål 84: En tid en av de største i sitt slag. Begynte med å lage noe prosaisk for hus og hjem, og det er gjenspeilt i navnet i forkortet form. Utviklet seg til å bli en omfattende virksomhet med nye og avanserte produkter for både kontor og hjem. Ble også en del av dataeventyret.

Nobø fabrikker AS

Lade med Ladesletta gartneri og Nobø fabrikker, tidligere kalt Norsk Bøttefabrik, i forgrunnen. Sjømenns aldershjem til venstre i bakgrunnen, Østmarka sykehus til høyre. Bildet er tatt mot nord.

Nobø fabrikker ble grunnlagt i 1918 som A/S Norsk Bøttefabrik. Den baserte seg på Arne Moxnes’ blikkenslagerverksted fra 1896, der de laget lamper, lykter, kjeler og kokekar. Moxnes var en av grunnleggerne av bøttefabrikken. De skiftet navn til Nobø i 1940. Da hadde bedriften etablert seg på Ladesletta. Etter hvert utvidet de varespekteret til jernvarer, radiatorer, panelovner og kontormøbler. Både på kontormøbler og elektriske panelovner var Nobø i mange år ledende i Norge.

På 1960-tallet etablerte de datterselskapet Comtec AS, en databedrift som laget programvare for grafisk industri og aviser. Det gjaldt både systemer for databasert typografisk setting og redaksjonelle systemer for avis- og trykksakproduksjon. Mange av produktene ble laget i tett samarbeid med aviser og grafisk industri. Norsk Data AS (ND) kjøpte Comtec tidlig på 1980-tallet, samtidig som de etablerte sin egen avdeling her. Avdelinga i Trondheim utviklet mange av NDs produkter i Notis-serien. Dessuten var det service- og salgsavdeling for ND her. På det meste var det om lag 250 ansatte i Trondheim.

Norsk Data AS ble avviklet tidlig på 1990-tallet. Nobø gikk konkurs i 1992.

Vinneren av forrige runde ble:

Steinar Gangåssæter. Vi gratulerer.

Alle ukevinnerne er også med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på