Du kommer langt ved å reise kort. For godt under millionen får du oppfylt hyttedrømmen noen steinkast fra sivilisasjonen.

Kristian Overskaug har dratt jolla en meter opp på bredden, noen skritt fra parkeringsplassen. Fra den evinnelige og heseblesende asfaltjungelen Trondheim sentrum, tar det ifølge karttjenestene 16 minutter å kjøre hit, til Hestsjøen i Malvik. Vannet er blikkstille idet jolla siger ut gjennom siv og hvite liljer.

- Det skal veldig mye til for at vi slipper denne herligheten ut av familien, konstaterer Overskaug.

Han og kona, Randi Selseth, har sitt hytteparadis på den andre siden av vannet. En flokk stokkender farer forbi den store steinen «fiskeliten», der barn har badet i årtier. Vannet er en aldri så liten skjærgårdsidyll midt i skogen, omkranset av rake bartrær og blåbærlyng, slake gressletter, og ørsmå brygger stikkende ut i vannet.

På en av disse bryggene står Randi Selseth og hunden Mocca, med svartkjelen stående klar ved et sprakende bål.

Her tuter kattugla om kvelden, og smålom lager trolsk stemning med sin lett klagende sang.

LES OGSÅ:Marita Skaslien startet med blanke ark i ny bolig

Matauke og tilfluktssted

Overskaugs bestefar, Enok Eide, vokste opp på Linesøya i Åfjord kommune. Han flyttet til Trondheim for å finne arbeid, og endte opp med å etablere ei bussrute - den såkalte Sjøvollruta - mellom Trondheim og Sjøvoll i Markabygda. Slik ble han kjent i området. Han fikk kjøpt tomt ved Hestsjøen, og satte opp det første bygget rundt 1930.

- Bestefar arbeidet bestandig. Han brøt jord og sto i, fylte ut tomta, bygde hus og anla potetåker og mer til. Det var viktig matauke for familien å benytte seg av ressursene både på land og i vann, forteller Overskaug.

Eide og familien bodde på Svartlamon - området Overskaug nekter å kalle noe annet enn Reina. Da krigen kom til Trondheim 1940, begynte de å føle seg utrygge. De hadde hørt om engelskmennenes planer om å bombe Dora og Nyhavna-området. Som mange andre byfolk med hytter, bodde de der gjennom krigen.

- De var en familie på seks, pluss andre slektninger. På sparsom plass måtte bestemor sørge for to bordsetninger til hvert måltid, hver dag.

Overskaug ser ettertenksomt ut i lufta.

- Du store min, det er servert mye ørret og rømmegrøt ved bordene her.

LES MER: Camilla benytter sjansen til å pusse opp når mannen er på hytta

Opprettholder tradisjonene

Overskaugs mor og hennes søsken overtok hytta rundt 1980. I årene som fulgte ble hytta vedlikeholdt til og fra, i varierende grad. I dag har fremdeles flere i familien eierskap i eiendommen, men ekteparet Overskaug og Selseth har tatt på seg oppgaven å vedlikeholde den.

Hovedhuset er nærmest under full restaurering. Annekset, «Elsabu», ble satt opp i 2016.

- Laftestokkene ble rodd over vannet én etter én, ett kilo til i båten så hadde jeg tatt inn vann, flirer Overskaug.

Mye av restaureringen gjør de selv, noe får de hjelp til, andre ting må settes ut. På sikt er målet å kopiere bestefars bedrifter med å opprette en potetåker mellom huset og vannet. Ekteparet beskriver det som et evighetsprosjekt.

- Vi har veldig stor respekt for arbeidet våre forgjengere la ned her. Det er et prinsipp vi forsøker å etterstrebe; arbeide for å opprettholde noen av tradisjonene så langt det lar seg gjøre, sier ekteparet.

De er glade for at deres tre barn bruker og elsker stedet. Slik kan tradisjonene leve videre. Hovedhuset med kronglete rom og saler i andre etasje, bjelker og kroker, totalt et titalls soveplasser, skal forhåpentligvis i evig tid være habitat for deres klan.

LES OGSÅ: Se hvordan Eirin og Jørn Berg realiserte sin hyttedrøm på Røros

Ressursområde

På tomta finnes også et uthus fra 1970-tallet, og et naust. Det lille krypinnet ved vannet er stappfullt av krimskrams under blikktaket: Gamle skøyter, kaffesekker, telysholdere, askebegre, hjulkapsler, og bestefars gamle saueskinn. En mengde ting er funnet på hytter, markeder, og i huset der de bor på Singsaker.

- Det er utrolig deilig å trekke inn her hvis det kommer ei regnskur, sier Randi Selseth.

Overskaug sier, at ut fra den beskjedne oversikt han mener at han har, så har Malvik - som landskapene rundt Trondheimsfjorden for øvrig - vært bebodd i uminnelige tider.

- Mye av bosettingene fra gammelt av har kanskje mest vært lokalisert ned mot fjorden, men fornminner er også funnet i rikt monn lenger inn i skog- og landbruksområdene, og en kan anta at også Hestsjøen har hatt besøk av de tidlige nordmenn. Den eldste skriftlige kilde til kunnskap om gårdene i bygdene omkring erkebiskop Aslak Bolts jordebok, sannsynligvis skrevet i 1432-33, sier han.

Malvik og Saksvik, noen kilometer mot fjorden, er nevnt i Snorres saga ved historien om vikinghøvdingen Saxe på Vik. Ifølge sagaen fikk en av Saxes døtre, Sigrid, sønnen Magnus med kong Magnus Berrføtt. Gutten ble senere kong Olav Magnusson.

Malvikmarkas villmarksområder er fremdeles en meget stor ressurs for spesielt Malvik og Trondheims innbyggere. Det er mye elgjakt i området, noe hjort, og skogene har fått en oppblomstring i rådyrbestanden. Det er også lange tradisjoner med storfugljakt her.

Mange hytter

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var det i 2016 registrert 455 788 fritidsboliger i Norge. 33 807 av disse ligger i Sør-Trøndelag, landets fjerde største hyttefylke. Kommunene med desidert flest hytter i Midt-Norge er Oppdal og Røros. Samtidig har Trondheim og de fire grensekommunene Melhus, Malvik, Klæbu og Skaun, til sammen omtrent like mange hytter som Røros.

Men i motsetning til de tradisjonelle hyttekommunene, der antallet fritidsboliger stadig øker, har antall fritidsboliger gått ned i Trondheim og de fire nabokommunene i løpet av de ti siste årene. I 2007 var det 1220 fritidsboliger i Trondheim, mot 1090 i år. I 2007 var det 428 fritidsboliger i Malvik, mot 409 i år.

- Netto nedgang i antall bynære hytter skyldes mest sannsynlig opprydding i registre. Dette fanges gjerne opp ved nyere flyfotograferinger. Andre årsaker kan være brann, rivning og flytting av bygninger, eller endret bruk, sier seniorrådgiver Vilni Verner Holst Bloch, ved seksjon for bygg- og tjenestestatistikk i Statistisk Sentralbyrå (SSB).

LES OGSÅ: Anna-Marie Haugen og Cato Hofstad Brænden på Hitra trives best når hjemmet er preget av natur og gjenbruk

Jobber fra hytta

Daglig leder og megler ved DnB Eiendom Heimdal, Christoffer Johnsen, sier at bynære hytter er populære på grunn av at flere og flere tar med seg jobben på hytta, og bruker den som sitt andre hjem.

- I tillegg er det perfekt for de som ønsker muligheten for impulsive ettermiddagsturer og en overnatting eller to uten å måtte reise langt, sier han.

LES OGSÅ: Britt-Kristin på Melhus jobber også som boligdesigner. Hun har valgt en annen stil enn Vivian

Potensielle kjøpere av sentrale fritidsboliger, ser spesielt etter enkel adkomst, beliggenhet og gode uteområder. Den største forskjellen på bynære hytter og hytter i distriktet, er ifølge Johnsen at disse er mindre i areal enn på fjellet eller ved fjorden. Men, det har ingen betydning for omsetningen.

- Bynære hytter med god beliggenhet går ganske raskt unna i det markedet vi har nå, sier Johnsen.

Ved Hestsjøens bredd har Randi Selseth fylt bålkaffe i koppene. En behagelig stillhet senker seg rundt bordet et lite øyeblikk. Et veldig lavtflyvende Norwegian-fly på vei mot Værnes er det eneste som minner om at de er nære sivilisasjonen.

I skrivende stund er det ifølge Finn.no én hytte til salgs i Malvik kommune. Den ligger ikke ved Hestsjøen.

hjem@adresseavisen.no